Magefølelse

Jeg har hatt en dårlig magefølelse noen dager.
Kanskje det er noe jeg har spist.
Kanskje det er noe som går.
Jeg heier på den siste, det er den forklaringen som er lettest å bruke.
Et eller annet virus.
Det pleier som regel å være det som høres bra ut når noen spør.
Et eller annet virus.
Nok om det.
Jeg har aldri hatt så mye til overs for de som legger ut om sykdommer og plager og skal ikke henge meg på dette.
– «Bare bli frisk», pleier jeg å si.
– «Bli frisk og la meg få slippe å høre om det».

Jeg skal i stedet skrive om politiet som gjør så godt de kan, og hvis du lurer på linken til dette med «magefølelse» så henger den sammen med en tekst i Ukeavisen Ledelse som forteller at magefølelsen kan oppleves som viktigere enn planverk og instrukser når det koker som mest.
Jeg har bare en tilleggskommentar:
GRATULERER !!!

De som følger med på disse sidene vet at jeg ikke er så begeistret for denne beslutningsvegringen som preger en del mennesker hvor frykten for å få få kjeft hvis de gjør noe galt får dem til ikke å gjøre noe.
Sitt i ro.
Vent til det går over.
Nyhetsbildet renner over av saker som kunne vært forhindret eller raskere avsluttet hvis noen fikk rævva i gir og åpnet for at det må være lov å ta ansvar og handle på intuisjon og magefølelse i stedet for å vente på at en eller annen skal si at det er greit å finne fram den blå ringpermen som står på hylla ved kopimaskinen eller kanskje den står inne på mitt kontor eller når sant skal sies så husker jeg ikke hvor den står men du finner den sikkert og da må du slå opp på side 13 eller kanskje det var på side 17 og så finner du ut hva du skal gjøre og hvis du ikke finner det ut så får du ringe meg tilbake så får vi spørre noe andre.

Det er ikke så lenge siden jeg skrev en tekst om omorganiseringen til politiet og jeg vet ikke hvor langt de har kommet, kanskje de er på side 10 eller 11 men man må ikke glemme at det skjer ting utenfor vinduene.
Samtidig.
Teksten forteller at politiet er kjent for å være veldig opptatt av regler, instrukser og sjekkpunkter, men under krevende oppdrag skjer det noe.
Det er bra.
Det skulle nesten bare mangle, men det må jo en masterstudent til for å komme med følgende setning som skal beskrive politiets tankemåte i dramatiske situasjoner:
– «Da erstattes strukturen av kroppsliggjort kunnskap og erfaring, og begrep som magefølelse, teft, intuisjon og taus kunnskap blir en vesentlig del av oppdragsløsningen …»
Ja ja.
Det som jeg syns er bra er at flere innsatsledere er klare på at magefølelsen overstyrer mer formelle tilnærminger i vanskelige situasjoner. Teksten topper seg ved at en forskerfyr bekrefter funn som understreker dette i andre sammenhenger og bransjer. Han mener at magefølelse er en viktig, men trolig underforstått del av kunnskaps- og kunnskapsledelsesprosesser og at det er en styrke at ledere velger å lytte til magefølelsen fremfor å følge boka i avgjørende situasjoner.
Det gjelder med andre ord ikke bare for politiet som gjør så godt de kan.
Hvis noen skulle være i tvil, mener jeg …
Takk.
Jeg føler meg bedre nå.

5 comments

  1. Enig med HM i kommentarfeltet over, det er få som når deg til knærne. Takker så mye for all musikken som du introduserer, dette var en versjon av en stor Princeklassiker som jeg ikke har fått med meg før.

    // Lea

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s