Møtetips på en fredag?

Jeg har nettopp avsluttet et prosjekt hos et selskap som trengte litt hjelp til å tegne en avtale med et vikarselskap. Jeg har gjort en del ansettelser for dem og kjenner de ganske godt, men jeg har dessverre ikke kapasitet eller forutsetninger til å tilby vikartjenester.
Det er interessant å sitte på den andre siden av bordet enn den som jeg pleier å sitte på.
Det er interessant å høre på hvordan de ulike aktørene forsøker å selge seg.
Bokstavelig talt.

De som følger med på disse sidene kjenner min lidenskap for historier. Kanskje litt sterkt å kalle det «lidenskap», men jeg er av den oppfatning at når man skal presentere eller formidle et eller annet så er det en forutsetning at man klarer det på en måte som skaper troverdighet, tillit og takt og tone.
Du må vite om du skal snakke om epler eller pærer, for å si det sånn.
Det er en forutsetning at man kjenner sitt publikum og selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt å fylle denne teksten med presentasjonsteknikk så er jeg likevel inne på det og da kan jeg si at det dreier seg om tre ting:
– si hva du skal si
– si det
– si hva du har sagt

Jeg treffer mange jobbsøkere som snakker og snakker og snakker seg helt ut og så langt vekk som mulig som om det er et mål å fokusere på alt annet enn seg selv. Det er som om de glemmer hva den de snakker til er interessert i å få vite mer om, som om de lar seg styre av en eller annen forhåndsprogrammert forutinntatthet. Da er det rimelig paradoksalt når jeg sitter på den andre siden som jeg viser til i innledningen når disse konsulentene og ikke minst seniorkonsulentene fra vikarbransjen åpner burene og slipper løs de ville dyrene.

Det som jeg sliter litt med å skjønne noe av, er hvorfor de er så opptatt av å fokusere på alt annet enn kandidatene som de skal levere. Det er jo det som er interessant for en som ser etter en guide og en stifinner når man skal på safari i rekrutteringsjungelen.
– «Vi har gode prosesser …»
– «Vi er effektive, rask levering til riktig pris …»
– «Stor kandidatbase …»
Den siste er min favoritt.
Særlig.
Kandidatbaser er like mye verdt som monopolpenger, spesielt når det er et tema som bringes på banen før behovet er presentert.

En av mine besøkende brukte tjue minutter av totalen på tredve på å presentere sin lange historie etterfulgt av prosessbeskrivelser med piler og firkanter i forskjellige farger. Hun syns sikkert at det var fint men glemte å kontrollere om jeg delte inntrykket.
Noen syns det kanskje virker litt ufint, men jeg lar dem holde på.
Det er en del av min seleksjon, for å si det sånn.

Jeg pleier også å si at jeg syns det er rart at det fremdeles finnes mennesker som ikke tar seg tid til å forberede seg til møtene sine med å forsøke å finne litt ut av tankesettet til de som de skal treffe, spesielt med tanke på alle mulighetene som finnes der ute. Det blir rimelig fantasiløst når en fyr på treoogtjue med seks måneders fartstid får seg til å snakke om alle de andre som har bygget opp selskapets solide historikk og kultur når jeg vet at de som står bak har flyttet på seg for lenge siden og at det er han som sitter foran meg og hvordan han tenker som jeg har lyst til å få vite mer om.
Husk at det er de små tingene som er avgjørende.
Size matters.
Det er menneskene som gjør den store forskjellen.
Metodene er stort sett de samme.
Jeg er jo selv en person som er ganske lett å gugle, og møtene topper seg litt når dette med «effektivisering» begrenser seg til elektroniske rekrutteringsverktøy.

Fredag er for øvrig en god møtedag.
Fredag er kanskje den beste.
Det finnes en del mennesker som sier noe annet, det går jo ikke an å ha et så viktig møte på en fredag for da er man jo så opptatt med så mye annet.
Ja, man er kanskje det.
Det er jo snart helg.
På den annen side så får man avklart om de oppfatter alt dette andre som viktigere enn deg og ditt og da går du jo rett i strupen på fleksibiliteten og tilpasningsdyktigheten som de skriver så fint om på sine nettsider. Det hører også med til historien at fredag er en hyggelig dag og jeg er rigget sammen sånn at jeg ikke leker med noen som ikke har lyst til å være med på leken.

Valget vårt fallt for øvrig på hun som stillte opp med den tomme skriveblokken sin, klar for å høre på hva vi hadde å si og hva vi så for oss i et eventuelt samarbeid. Jeg la merke til at hun ikke skrev noen ting og to minutter på overtid fikk hun en målgivende pasning hvor jeg spurte om det var noe som var uklart.
Hun smilte og viste til det blanke arket og sa at dette hadde hun i seg.
En scoring som sikret elitekontrakt, for å si det med alternative med dog så aktuelle termer …

Tenk fine tanker i helgen.
Gjør noe med dem.

3 comments

  1. Tror nok at jeg har møtt noen av de du skriver om selv, selvopptatte blærer som ikke tenker annet enn salg og salg og ødelegger en bransje som jeg en gang var glad i :(

    God helg!

    Liker

  2. Så sant og så trist. Det er fritt fram for faktureringskåte og belærende blærer blottet for kunnskap om eget varesortiment.

    Jeg publiserte en stillingsannonse i dag og det hadde ikke gått mer enn ti minutter før jeg hadde avvist to som trodde de ville slippe å ringe kaldt :(
    Fint at du får det opp i lyset.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s