Skal du holde foredrag?

Dagens tekst er inspirert av en tidligere kollega, Edgar Valdmanis, som presenterer noen gode tips på sine egne sider om dette med å snakke i forsamlinger. Det florerer med lignende tekster rundt omkring, noen bra og noen som er mindre bra, men jeg fikk likevel lyst til å tilføre noen ord om dette med å stå foran et publikum som venter på at du skal si et eller annet som de har lyst til å høre på, noen har til og med betalt penger for å være der og da er det best at man leverer.

Det er selvfølgelig viktig å få presentert det som man ønsker å presentere, men forskjellen på en foredragsholder og en god foredragsholder er de som klarer å gi publikum opplevelsen av å få det som de forventer og gjerne litt ekstra. Jeg har vært på noen foredrag hvor det virker som om den som snakker er mer opptatt av å kjøre gjennom x antall sider i presentasjonsmateriellet sitt og mumle mumle mumle og bli fort ferdig i stedet for å forstå seg på viktigheten av hva som faktisk når fram til publikum.
Det handler om å gi gode opplevelser.
Det handler om å by på seg selv.

Jeg finner det lett å trekke paralleller mellom et foredrag og et jobbintervju, og når jeg arrangerer kurs i intervjutrening så poengterer jeg viktigheten av å være kjent med sin egen historie slik at man klarer å formidle denne på en solid og overbevisende måte. Det er mange som forbereder et manus eller stiller med hjelpemidler, og i jobbsøkerprosessen kan du forestille deg stillingsannonsen, din egen søknad og CV som viktige grunnlag for historien du skal fortelle. Husk at det er en grunn til at du har kommet på intervju, og det er rett og slett at de på den andre siden av bordet er interessert i deg og ønsker å få vite mer om deg enn hva du har informert om i din søknad og CV.
Her kommer «foredragsholderen» inn i bildet.
Du skal ikke repetere noe av det de allerede vet.
Du skal bekrefte.
Du skal fortelle din egen historie som beskriver din kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon, det vil med andre ord si at det er en historie som du bør være rimelig trygg på.
Kjør din greie.
Husk at det kan dukke opp momenter som kan «sette deg litt ut» eller få deg til å vurdere et sporskifte, men forsøk å holde deg fast i det som du opprinnelig hadde tenkt å si, hold deg fokusert og kjør din greie.

Grunnregelen for et godt foredrag kan sammenfattes med tre punkter:
– Si hva du skal si
– Si det
– Si hva du har sagt

Jeg oppfordrer til å være forsiktig med bruk av virkemidler, det beste er at du bruker deg selv for alt du er verdt og det betyr egne ord og ingen overdrivelser med fakter eller overdreven gestikulering selv om du godt kan kline til med litt «snert» og «gags».
Kjør standup.
Vær forsiktig med å spørre publikum eller på noen annen måte gi fra deg det initiativet som du allerede har, for du kan ikke vite hva som vil dukke opp som respons og da kan det være at du mister balansen.
Det er fint å få en god start, men jeg har sett en del dårlige innledninger hvor en gjenganger er de som står der og tvinner hender og serverer en eller annen fluktkommentar i stedet for å erkjenne at «dette er her og nå».
– «Dette kom litt brått på meg …»
– «Jeg har egentlig ikke planlagt dette så nøye …»
– «Jeg bare begynner jeg, og så ser vi hvordan det går …»

Jeg har også fått med meg disse som i siste sekund, eller i hver fall de siste timene, sender ut «advarsler» på facebook og andre arenaer om hva som skal skje eller hva de tror skal skje og forventer tomler opp og smilefjes og aller helst en skulder å gråte på.
– «Hjelp … jeg skal holde foredrag …»
Jeg lurer på hva de egentlig forventer med å servere noe sånt …
Jeg lurer vel egentlig ikke på det, men når man gir inntrykk av å være så usikker som jeg ser enkelte er, så er det nesten bedre at man lar det være og takker nei til denne rollen av respekt for de som kommer for å høre på.
– «Nei takk, dette er nok ikke noe for meg … men jeg kan godt gjøre noe annet».
Jeg har truffet en del flinke mennesker som blir tvunget inn i en foredragsrolle, og det er nå en gang sånn at det ikke er alle som egner seg til å snakke i forsamlinger.
Sånn er det bare.

Dersom du bruker presentasjonsmateriell, så er det en forutsetning at du er kjent med dem slik at du ikke blir stående å snakke «til» presentasjonen din i stedet for til publikum.
Det er heller ikke så veldig nødvendig å bruke lysark til å presentere seg selv.
Det flytter fokus.
Personlig så blåser jeg i hvem som snakker, bare vedkommende kan snakke og kan snakke bra for det er innholdet i presentasjonen jeg har kommet for å høre på og ikke et menneske som liker å stå på en scene for å digge seg sjøl. På den annen side, så er jeg heller ikke så begeistret for alle disse idrettsmenneskene eller sånne som har gjort det til en levevei å gå opp et fjell og komme ned for å fortelle om det. Jeg syns sånne opplegg er ganske kjedelig og tror at de fleste har bedre historier i sin egen nærhet – bedre historefortellere, også …
Det er også et spørsmål om å vite hvem man skal snakke til for å tilpasse seg omstendigheter og rammer, men samtidig skal man tenke over hvor langt man er villig til å strekke egen identitet i forhold til akkurat dette. Jeg husker at jeg dro inn en fyr som skulle snakke for en gjeng som levde på skyggesiden og jeg bestemte meg for å snu han i døra når han dukket opp i rosa skjorte og solbriller som hårbøyle, han er egentlig en bra mann, men akkurat der og da så hadde sånne detaljer blitt helt feil. Han ble «ti minutter forsinket» og tok seg inn med å snakke litt raskere med lånt hettegenser fra en fyr som jobbet i kantina …

Hans Geelmuyden:
– «Den som behersker arena, rolle og historie styrer kommunikasjonen …»

Tilfeldigheter og detaljer kan være avgjørende.
På godt og vondt.
Det er lurt å skape en «greie» mellom deg selv og publikum.
Det er umulig å beskrive hva denne «greia» er, men det må du finne ut av. Det er som regel snakk om en eller annen form for improvisasjon, snappe opp noe som er aktuelt her og nå og som du skjønner vil funke bra som en aperitif.

By på deg selv.
By på fine bilder, jeg tenker ikke på lysbildene som du eventuelt har bak deg men i budskapet som du formidler.
Sist men ikke minst, pass på tiden.

2 comments

  1. Superfin video i dag :)

    Finfine tips til foredrag også .Har ikkje halde noko sjølv nokon gong og kanskje vert det heller ikkje noko ever, but who knows by now :)
    Nokre av momenta er nyttige å ha i mente når ein held ein tale også.

    God kveld vidare!

    Liker

  2. God tekst (som vanlig fra deg), legger spesielt merke til det du skriver om sånne idrettskjendiser som jeg begynner å bli ganske lei av for å si det mildt. Jeg føler noen ganger at det er en arrangementskomite som står bak som ser sitt snitt til å treffe sitt store idol for de fleste av dem er jo totalt blottet for sosiale antenner som er ganske vesentlig når man skal snakke til andre mennesker.

    Tror det er smart å lete litt i eget nærmiljø som du er inne på, da finner man mennesker som kan snakke om ting som har mer relevans og ikke minst nærhet til de som sitter i salen.

    Hilsen Anita

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s