Refleksjon eller etterpåklokskap?

Jeg zappet meg inn på en TV-kanal her om dagen som viste en film om noen mennesker som spolte tilbake til episoder i livet sitt som de av en eller annen grunn ønsket å redigere. Jeg så ikke så lenge for jeg var egentlig på vei til noe annet, men så dukket det opp noe som fikk meg til å tenke tilbake til denne filmen, kanskje ikke selve filmen for den var ikke så bra, men jeg tenker mest på denne muligheten til å spole tilbake til episoder i livet sitt.

Jeg pleier å treffe på en del mennesker i mitt daglige virke som kommer trekkende med ønsketanker som sier noe sånt som «hvis jeg kunne velge på nytt» eller «hvis jeg fikk en ny sjanse» og sånne ting.
Noen er misfornøyd med kroppen sin og skulle trent mer.
Noen er misfornøyd med jobben og lønna og de tingene der.
Noen er misfornøyd med alt og så er det noen som gjerne skulle foretatt noen små justeringer, kanskje det gikk opp for dem i ettertid at de burde gjort noe på en litt annen måte eller kanskje brukt noen andre ord eller hva det enn er man finner på sånn i etterpåklokskapens navn.

Nicolas Chamfort:
– «Ettertenksomhet gjør ofte livet surt … vi burde handle mer, tenke mindre og slutte med å betrakte vårt eget liv».

Jeg tror nok at jeg kan si at jeg ikke har gjort så veldig mye galt i livet mitt, i hvert fall ikke foreløpig og vel og merke ikke sånne ting som oppleves som «galt» av lovverket og sånne ting. Da har jeg utelatt noen flasker for mye gjennom tollen og noen kilometer for fort på speedometeret og sånne ting som egentlig ikke betyr noe som helst.
Dersom jeg fikk denne muligheten til å spole tilbake til noen … tja, la meg bruke begrepet «relevante episoder», så ville sikkert noen av disse relevante episodene være noe som jeg ville ledd av og ristet litt oppgitt på hodet av selv om jeg innerst inne vet at det føltes riktig der og da.
Jeg syns det er ganske viktig å tenke sånn.
Det handler om å leve her og nå.
Det blir litt som å drikke litt for mye på en fredagskveld og våkne fyllesjuk på lørdagen, men det var jo moro så lenge det varte. Jeg har møtt en del mennesker og har tullet og tøyset med en del mennesker og det var fordi vi hadde det hyggelig der og da.

Per Jarle Hellevik:
– «Etterpåklokskap er den mest eksakte vitenskap i Norge …»

Jeg er sikker på at du også har gjort noe eller sagt noe som kom litt skeivt ut.
Det var ikke det som du mente å si selv om det var det som kom ut der og da.
Litt seint …
Det er sjelden det nytter å rydde opp.
Spist er spist og spydd er spydd.
Det blir som å tråkke i salaten.
Det eneste som hjelper er å stå stille …

Det er ikke alltid man rekker å tenke seg om før man snakker eller gjør noe, det henger selvfølgelig sammen med hvilken situasjon man befinner seg i, men jeg opplever ofte at noen av disse som maner til refleksjon er med på å frarøve andre mennesker en liten del av dette med å være menneske og dette med å ha egne meninger og ikke minst styre sine egne handlinger. Jeg liker den spontaniteten som de fleste mennesker besitter som en slags iboende urkraft, og syns det er synd at systemer og retningslinjer og ulike former for indoktrinering er med på å begrense dette, – også med visshet om at det finnes noen der ute som vil komme trekkende med anarki og dumdristighet og andre uttrykk som er konstruert i etterpåklokskapens navn. Men for all del, refleksjon er også noe som henger sammen med erfaring og opplæring samtidig som det er viktig å vite forskjell på «opplysning» og «manipulasjon».
Noen skjønner seg på sånt.
Noen gjør det ikke.
Jeg er med andre ord ikke så begeistret for alle disse som sitter i en lun og varm sofa og som kommer med bemerkninger om hva som burde vært sagt eller gjort annerledes.
Ha, liten digresjon kanskje, men dette er noe som jeg er inne på i det ene foredraget mitt hvor jeg sammenligner fotball med arbeidslivet, den delen hvor jeg trekker inn spørsmålet om hvem som fant ut at TV-sendingene skulle bli som de har blitt med paneldebatter og analyser og statistikker med ballinnehav og pasningssikkerhet og antall skudd på mål blandet med mye hvis og dersom og annet bla bla bla dokumentert av klipp i sakte film og piler som peker i alle retninger.
– «Tenk om han hadde posisjonert seg litt bedre … da kunne vi fått en målsjanse …»
– «Oj, hadde han spilt til venstre i stedet så kunne det vært fritt fram for en god overgang …»
Det handler om å være til stede.
Det handler om å være våken og ta et valg basert på hvordan man selv oppfatter situasjonen.
Det handler faktisk om å ta ansvar og de som er så jævlig redd for å gjøre noe gæernt at de velger å ikke gjøre noe av frykt for å få kjeft, er totalt blottet for ansvarfølelse.

Refleksjon kan være viktig for at man klarer å se flere sider av samme sak og kanskje skape en viss forståelse for hvorfor tingene faktisk er som de er, men man må likevel ikke glemme at det ikke alltid er anledning til dette – det er nemlig noe som heter «her og nå» og da tenker jeg ikke på dette tåpelige bladet.
Når det brenner på dass må man få rævva i gir.
Det kan være greit å ha en viss forståelse for hvorfor man gjør som man gjør og til og med hva man burde ha gjort i stedet for det man gjorde, men man bør ikke gå så langt at det blir en brems som skaper usikkerhet der hvor man ikke finner noen logisk forklaring på hva som skjer, eller sagt på en litt annen måte så tror jeg nok at man skjønner hva som skjer men klarer ikke å se konsekvensen av det.

Jeg treffer også på en del mennesker i mitt daglige virke som snakker om de har fått seg en på trynet, og de fleste snakker om dette som om det fremdeles gjør vondt. Jeg pleier i de fleste tilfeller å si – ikke trøste – at dette er gode karakterer fra livets skole og er av den oppfatning at det blir helt feil når etterpåklokskapsmeritterte snegler uten andre synlige tegn på liv enn sittemerker i rævva fra en sliten stol i en svett lesesal skal gi formaninger til mennesker som viser fram sine stolte arr.

Gode minner forteller deg at din fortid var verdt det.
Dårlige minner forteller deg at du var sterk nok til å gå videre.

2 comments

  1. Denne posten likte jeg godt Morten. Jeg bruker selv mye tid og krefter på å gråte over alt jeg skulle ha gjort annerledes. Nå er de (feil) valgene jeg har tatt av litt større alvorlighetsgrad enn å smugle litt gjennom tollen, og de har stor innvirkning på mitt liv nå, samtidig så endrer det ikke livet mitt nå at jeg tenker over alt jeg skulle ha gjort annerledes. Men – jeg ønsker meg en spoleknapp. Jeg gjør det.,

    Liker

  2. «Refleksjon eller etterpåklokskap?» Var innom å las denne når du la den ut. Kjende at innlegget traff hardt midt i hjertet. November. Ein drittmånad. No, når eg las igjen sig det innover meg kvifor.
    Å lære av dei valg ein har tatt i livet. Forsone seg med dei, «….selv om jeg innerst inne vet at det føltes riktig der og da.»,-og rett her og no.

    «Gode minner forteller deg at din fortid var verdt det.
    Dårlige minner forteller deg at du var sterk nok til å gå videre.»

    Eg er meg, heldigvis,til tross for og på grunn av.
    Her og no. Framover. Eg skal halde fokus på det !

    Takk!

    Marieklem med ynskje om ei god helg.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s