Litt mer om personlig egnethet

Denne teksten er inspirert fra en kommentar som dukket opp i forbindelse med et innlegg jeg skrev om dette med personlig egnethet i ansettelsesprosjekter med et underliggende spørsmål om hvordan det er mulig å gjøre gode valg for å unngå feilansettelser. Det finnes en drøss med ulike definisjoner på hva som menes med «personlighet», men jeg er tilhenger av den som betrakter dette som «de karakteristiske mønstre av tanker, følelser og handlinger som utgjør et individs særegne stil og som innvirker på dets tilpasning til omgivelsene».
Det betyr med litt enklere ord at det ikke er alle som passer inn over alt og at selv om man passer inn et sted så kan det bli helt feil på et annet.
Sånn er det bare.

Definisjonen på personlig egnethet har selvfølgelig sammenheng med arbeidsoppgavene som skal utføres, og da er dette synonymt med forutsetninger og muligheter og til og med begrensninger. Den personen som fremstår som riktig klarer å gi inntrykk av forståelse for bedriftens virksomhet og har evnen og de menneskelige egenskapene som skal til på akkurat det stedet i den stillingen i den bedriften, – det vil si ferdigheter og interesser og et verdisyn som matcher kravene til den stillingen som skal besettes.

Min egen definisjon på dette med «personlig egnethet» er at dette er noe som går litt ut på at det er noe med deg som gjør at du får til det du skal gjøre på en måte som gjør at det bare faller seg sånn helt naturlig.

Det finnes mennesker som oppfører seg som om jobbsøkerprosessen er en utsilingsprosess i beste realityserie-ånd hvor de ikke tenker på hvordan de presenterer personligheten sin, de smører på og trekker fra og legger til der det passer og som regel passer det ganske bra i følge dem selv.
Det er ganske lett å gjennomskue dem.
Snakk om å lure seg selv, men det verste er at de ødelegger for andre …
Det eneste tipset jeg pleier å gi til seriøse jobbsøkere når det kommer til spørsmålet om personlig egnethet er at de skal være seg selv, de skal selvfølgelig finne ut hva som kjennetegner kulturen i bedriften de ønsker å jobbe for og deretter vurdere om dette er i samsvar med omgivelsene som de ønsker å bruke mesteparten av livet sitt i.

Det er mange bedrifter som har en utfordring når det kommer til dette med employer branding, et begrep som har blitt rimelig utvannet men som egentlig er ment å være beskrivende for hvordan det oppleves å jobbe her eller der, og dette bekreftes av HR-folk som kåter seg opp for å suge tak i de såkalte gode talentene som om dette gir en eller annen form for prestisje.
Det blir nesten som jakten på den deiligste dama eller kjekkeste fyren – stryk det som ikke passer – i skolegården, hvor det eneste som betyr noe er at han eller hun – stryk det som ikke passer – er sammen med meg og ikke deg.
De som ikke skjønner den kan vente litt, ta seg en bolle eller noe annet og prøve en gang til.
Det eneste som funker når det kommer til dette med å ansette riktig person er å legge litt ekstra innsats i arbeidet og det begynner med noe så enkelt som å snakke med de aktuelle kandidatene. Det er den som sitter med ansvaret for rekrutteringen som skal ha absolutt all dialog og ikke en eller annen PA eller koordinator eller hva det heter – den første samtalen er faktisk den viktigste, den kan gi utrolig mye info om den aktuelle kandidaten når det kommer til kartlegging av dette med personlig egnethet, og jeg kan rett og slett ikke forstå meg på alle disse som hevder at de er så jævla opptatt at de ikke har tid til å gjennomføre denne samtalen selv.
Jeg syns for øvrig at det er ufattelig at det finnes så mange som tror at de effektiviserer prosessene sine med noen av disse tåpelige verktøyene som finnes der ute, men det er en annen sak.
Bare tanken på «effektivisering» er egentlig absurd …

Jeg har aldri foretatt en eneste feilansettelse, og har antageligvis hatt utrolig flaks. Jeg vet ikke om noe annet som kan forklare mine rekrutteringsreferanser når det dukker opp tåpelige kommentarer fra alle disse som tjener pengene sine på «systemer» og «tester» og «verktøy» og «prosesser» og en drøss med alternative innpakningsmuligheter. Jeg snakker med mennesker og så kan det være at jeg har en eller annen «gave» som får mennesker til å snakke ordentlig og åpent med meg og så ender jeg opp med å velge den personen som gir inntrykk av å forstå bedriften og oppgavene i tillegg til å bekrefte evnen og egenskapene som skal til på akkurat det stedet i den stillingen i den bedriften … det blir litt sånn *kabosh* og det er det, egentlig …

Den finnes ingen bedrifter eller organisasjoner som er bedre enn menneskene som jobber der, og derfor er det litt paradoksalt at mange har et perifert forhold til ansettelser av nye medarbeidere hvor det virker som om de har mer fokus på rutiner og systematikk i stedet for å vurdere alternativer til hvordan de skal få rett person på plass til rett tid. Det blir nesten som om de er mer opptatt av å vise fram for alle andre at de gjør det riktig enn å få et bra resultat, og da sier det seg selv at det kommer til å bli feil.
De fleste jobbsøkere vil være opptatt av å gi en idealisert selvpresentasjon, det er helt naturlig samtidig som de fleste er lite forberedt på å problematisere rundt sine personlige forutsetninger for jobben. Det er evnen til selvrefleksjon som kan gi indikasjoner på kandidatens personlige egnethet og da er det jo litt overraskende at det finnes så mange jobbsøkere som oppfører seg som pyser i et intervju.
De er så redd for å si noe som kan bli oppfattet som feil at de velger å ikke si noe.
Ganske trist, egentlig.
De fremstår som en dårlig kopi av noen forhåndsdefinerte maler som gjerne er basert på gamle stillingsbeskrivelser og personprofilanalyser, noe som ender opp som «perfect match» når dette er gjennomgangstonen fra HR-folkene som jeg nevner litt lenger opp.
Sa jeg trist?
Trist.
Det som er trist eller mest trist, er jo at det som regel går litt tid før man opplever at noe er trist.
Feilansettelen er et faktum.
Den gode samtalen starter når man klarer å senke skuldrene.
Det er nemlig ikke så vanskelig å få mennesker til å snakke som mange tror.

3 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s