Måned: desember 2013

Takk for i år!

GOD JUL

Folkens, nå stenger jeg butikken og reiser på juleferie.
Takk til alle dere som har fulgt mine egoistiske betraktninger og sosialantropologiske selvstudier gjennom året som vi snart skal legge bak oss.
En tid som aldri vil komme tilbake.
En tid som er brukt opp, spist opp, brent opp, visket bort eller kanskje rett og slett sløst bort.

Tenk gode tanker og gjør noe med dem.
Ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!


Når egen reklame utfordrer din integritet

Jeg tilhører de som hevder at jeg har et rimelig avslappet forhold til dette med reklame, og det er vel mest fordi jeg ikke lar meg påvirke av det. De fargerike papirbladene som noen legger i postkassa blir som regel kastet umiddelbart, resirkulert, for deretter å komme tilbake med andre farger og bokstavene plassert i nye setninger som egentlig forteller akkurat det samme.
Same Shit – New Wrapping.
Det hjelper til med sysselsettingen, om ikke annet …
Bevaring av noen trær.
Reklamepausene på TV er heller ikke noe som påvirker meg, kanskje med unntak av at jeg flirer litt av noen av de få snuttene som fremstår som litt morsomme, men det er som regel ikke produktets fortjeneste så da kan man jo lure på hva som er vitsen.
Kanskje den også går på sysselsettingskontoen.
Hvis jeg skal være litt bombastisk, noe som jeg ofte er på disse sidene og det er jo mine sider så da gjør jeg som jeg vil, så kan jeg strekke meg så langt som å si at jeg egentlig ikke liker reklame.

De som følger med på mine sider vet at jeg har en tendens til å trekke paralleller til fotball og alt dette som hører med til denne idretten, og i sammenheng med dagens tekst kan du forestille deg hvordan en fotballspiller må finne seg i å identifisere seg med hva som preger drakten til klubben han spiller for. Det er jo snakk om et arbeidsantrekk, og som ansatt må man rette seg etter arbeidsgiverens premisser, men se for deg hvordan en som heier på et lag har en jobb i en bank og denne banken er en annen bank enn banken som pryder brystkassa på drakten til møkkalaget som han heier på og som han pynter seg med som en bekreftelse på tilhørigheten sin. Det kan fort bli et spørsmål som utfordrer en viss integritet eller interessekonflikt, selvfølgelig satt litt på spissen …
Han får vel ikke bank av den grunn.
Ja, den var bløt men jeg kunne ikke la være.
En fotballspiller som pryder ryggen sin med «MOT» og får kjedelig omtale i VG for at han har driti seg ut i fylla er vel heller ikke nødvendigvis noe som underbygger troverdighet.
Ja ja, satt på spissen som nevnt, men dog …
Og bare så det er sagt, så bytter jeg ikke bank bare fordi møkkalaget som jeg heier på har gnidd en stygg logo på drakta, lidenskap har en grense og noen ganger man må late som om det er like deilig for meg som for deg.

Det positive med denne draktreklamen, med unntak av vissheten om at møkkalaget som man heier på trenger å sikre sin egen eksistens, er at man som supporter klarer å skille den ene utfordreren fra den andre dersom man skulle treffes på en alternativ arena, den gir en gjenkjennelseseffekt som gjør at man kan plassere en person på kartet og fremdeles holde en viss avstand, hvis du skjønner hva jeg mener. Gul drakt kan bety både pest og kolera på avstand, men så kan man bli beroliget når man ser en logo som demper frykten, en logo som tross alt skiller sørlandsidyll fra en trist togstasjon på Romerike.

Reklamen bryter bølgene når du surfer og teiper igjen de ledige kikkehullene i det store lerretet som pakker oss inn, man kan stille spørsmålet om hvem som egentlig bestemmer hvorfor de ledige feltene skal hause opp denne overfladiske forbruksfanatismen samtidig som alternative uttrykk blir regulert bort.
Svaret er selvfølgelig penger.
Penger er svaret på alt.
Jeg kom over en tekst her om dagen som fortalte om en street art-kunstner som ikke ønsket å male ulovlig, men som kjente at det klødde i fingrene når hun så en grå vegg. Nå syns jeg at en grå vegg også kan være fin, men det er en annen sak. Dersom det var min vegg og jeg ville at den skulle være grå, så hadde jeg blitt ganske irritert dersom noen hadde kødda med den. Samtidig ville jeg nok ha foretrukket noen fargerike linjer fra sprayboksen hennes enn en lysende plakat med en bimbo som sparkler trynet sitt med juks.
Reklame handler om identifisering, og det er her det glipper for de fleste.
Pengene får ta skylda for dette, også.
Noen får seg til å smatte på det meste, og jeg har i tidligere innlegg nevnt min forakt for disse som ikke gidder å løfte en finger hvis de ikke får betalt for det, spesielt rosabloggere som setter livet på pause for å forevige et nytt drag med lipgloss hvor fire linjer på en side med bling og fjas blir til sukker.
De fleste vet at for mye sukker gjør noe med deg.
De fleste vet også at de falske erstatningene gjør noe annet med deg som heller ikke er bra.
Jeg er ikke helt sikker på om dette er hele begrunnelsen for min egen aversjon mot reklame på mine sider, men jeg tror nok at det er en viss sammenheng. Jeg har nemlig tatt julerengjøring i spamfilteret og fant elleve henvendelser fra aktører som ønsker å dekorere sidene mine. Jeg trodde jeg var klar nok på sidepresentasjonen om at jeg ikke ønsker sånne henvendelser, men når man har et kjærlighetsforhold til penger så blir man kanskje blind. Det blir ekstra spesielt når en av disse er en aktør som jobber med elektroniske rekrutteringsløsninger, her snakker vi med andre ord om en aktør som gir beng i arenakartleggingen og neglisjerer regler for fasadeutforming.

Jeg har en venninne som foreslo at jeg kunne donere inntektene til et godt formål, isolert sett en god tanke, men jeg har fremdeles sterke sperrer som hindrer meg i å trekke fram selskapsfliret.
Det er nemlig ikke et spørsmål om penger.
Det er et spørsmål om integritet.
Det er kanskje derfor jeg heller ikke har svart på en henvendelse som jeg fikk av en jente som dukket opp forrige gang en av tekstene mine ble linket på Lesernes VG, noe som gjør at det skjer noe med leserstatistikken. Greia var at jeg for lenge siden, lenge og lenge men kanskje ikke så lenge siden, testet ut noen av de ulike bloggeportalene som lager sånne lister som rosabloggere må toppe for at de skal få inntekt for klikkene sine. For å gjøre en kort historie litt kortere så spurte hun om jeg kunne fjerne linkekodelinjene siden jeg ga inntrykk av at jeg ikke brydde meg om dem.
Det er kanskje ikke så rart at de ligger der fremdeles …
Ja, jeg er fordomsfull og slem :)

Jeg oppfatter det meste av det som finnes av reklame som visuelt støy samtidig som jeg kan være åpen for at lokale budskap er med på å utvikle en form for fellesskap, selvfølgelig med en forutsetning om at uttrykket må tilpasses omgivelsene. På den annen side så er jeg positiv til at private aktører skal få lov til å gi sine bidrag, husker en far i barnehagen hvor barna mine gikk for noen år siden som jobbet hos en skifabrikant og som ikke fikk lov til å donere en ladning til nærmiljøet, sosionomene ble hysteriske og hadde mer fokus på bokstavene på plankene enn barna som sto i bakgrunnen og gråt fordi de ikke fikk lov til å lære å gå på ski. Noen av dere husker også debatten rundt stiftelsen Ronald McDonald Barnefond som i en årrekke har samlet inn penger til en sykehusfløy siden det offentlige ga faen, for alt jeg vet så er mange av kritikerne de samme menneskene som syns at Therese Johaug er søt når hun drikker av vannflasken sin, men det er kanskje en annen sak …

Where the words are vodka clear
forgetfulness has brought us near
Absolute a principal
to make your heart invincible


Nå skal jeg straks på ferie, og jeg overlater kommentarfeltet til de som ønsker å kjøre debatt.


.

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

Pliktoppfyllende?

Ukeavisen Ledelse har en tekst som forteller at sju av ti unge ledere trues av utbrenthet.
Jeg er ikke overrasket.
Det vises til en arbeidslivsundersøkelse som også støttes av WHO som erklærer stress som den største helsefaren i vårt århundre. Norge er jo et land som er godt kjent for sine langvarige sykmeldinger, og det hevdes at åtti prosent diagnostiseres som et eller annet som kan relateres til stress. Men så kommer det noe som skurrer litt i mine ører, – teksten forteller om ledere som presser seg selv for hardt og kaller dem «pliktoppfyllende» …
Ehh …
Når man er så «pliktoppfyllende» at jobben blir en belastning, så bekrefter dette min påstand om at det er mange av disse unge lederne som ikke har noe i lederposisjoner å gjøre.

Det er ikke en leders oppgave å være pliktoppfyllende, kanskje med unntak av å ha baller til å fortelle de som sitter på de lukkede styrerommene sine at de må finne på noe annet enn å kåte seg opp på målskjemaene sine.
Kvinnelige lesere får se mellom fingrene på begrepet «baller», men det er en helt vanlig terminologi i min hverdag som ikke har noe med diskriminering å gjøre.

God ledelse handler om å skape resultater gjennom andre ved å påvirke adferd og motivere handlinger til et individ eller en gruppe. De fleste ledelsesdefinisjoner inneholder et sentralt nøkkelbegrep som er «sosial innflytelse» og som er noe som karakteriserer arbeidshverdagen ved den effekten som en person har på andres innsats.
Det handler om å påvirke, og det er noe som igjen handler om å kommunisere.
Ledelse på et organisatorisk nivå skal kjennetegnes som en tilleggsverdi til andre ressurser, men så viser det seg gang på gang at unge ledere har en tendens til å glemme dette i sin iver etter å fremstå som en pliktoppfyllende leder. Kanskje det er her noe av svaret ligger, vissheten om at dette med å fremstå ikke er det samme som å være …
Jeg er litt usikker, men det er kanskje bare livets skole som har dette som pensum?



.

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

Når man ikke vet hva man vil ha, men vil ha det

Jeg holdt et foredrag i forrige uke om stillingsannonser, og det er et tema som det går an å snakke ganske mye om. Jeg pleier å ta med meg noen aktuelle tekster i tillegg til noen litt eldre eksempler på hva som er bra og hva som ikke er bra, og når jeg bruker begrepet «bra» så er det med vissheten om at den skal være bra for en aktuell målgruppe. Det blir akkurat på den samme måten som når man går rundt og sier at man har en bra CV. Det betyr null og niks om den som har skrevet den syns den er bra siden det er opp til den som skal vurdere den som må kjenne etter om teksten treffer eller ikke.
Dette er det mange som glemmer.
Tenk over det neste gang du leser korrektur.
Det skal handle om stillingsannonser, og du har sikkert lagt merke til hvordan de ulike annonseportalene renner over med dette som kalles «dummy-annonser» fra bemanningsbransjen. Noen kaller det profileringsannonser, og det er fordi det ikke dreier seg om konkrete stillinger men en anledning for selskapet til å vise seg fram og gjøre et forsøk på å fylle opp CV-basen. Jeg kan ikke få sagt nok ganger hvor mye jeg forakter denne måten å jobbe på, ikke bare for at det er et hån mot seriøse jobbsøkere men også fordi dette er aktører som vanner ut faget med å servere fjas.

Pauseunderholdningen i nevnte foredrag gikk ut på at deltagerne skulle finne fram noen stillingsannonser som var egnet til plenumsdiskusjon, og ukens kaktus går til et vikarbyrå som kanskje er ukjent for de fleste men det er fordi de nettopp har byttet navn. De har publisert en annonse hvor de «søker etter deg som har en bachelor» hvor kompetansekrav begrenses til «eventuell arbeidserfaring» og «norsk kunnskaper» hvor sistnevnte leker seg med en orddeling som ikke akkurat innfrir retningslinjene for normale skriveferdigheter. Teksten sier ingenting om hva vedkommende skal jobbe med bortsett fra å liste opp noen forskjellige fagretninger. Bekreftelsen på at dette er en «dummy-annonse» er klar med tanke på at de bruker mer plass på å fortelle om sin egen fortreffelighet enn annen informasjon som burde være interessant for en seriøs jobbsøker. De ønsker tydeligvis å fremstå som utrolig spennende, siden dette er et begrep som smøres ut hele fem ganger i den samme annonsen. Blir det mer spennende enn dette så vet ikke jeg, men når man klikker der man skal klikke for å søke på jobben så får man en feilmelding som forteller «En kritisk feil har oppstått».
Det henger kanskje sammen med all spenningen.
Kanskje det ble litt for mye …

Jeg har tidligere skrevet en del tekster om viktigheten av et konkret budskap når seriøse jobbsøkere skal formidle sin kompetanse i søknad og CV, man må være krystallklar på hva man kan bidra med og ikke minst kvalitetssikre historien. Det kan følgelig bli oppfattet som rimelig paradoksalt når de på den andre siden og som enkelte oppfatter som «eksperter» viser seg fram på en måte som kanskje beviser at de ikke tar oppgaven sin like seriøst …

Dette ble en sak for Malin, kommende journalist på utkikk etter spennende (!) prosjekter, praksis og muligheter for å utfordre komfortsonen sin med vissheten om at dette er en viktig del av denne rollen som hun ser i sin egen krystallkule, denne gangen gikk hun undercover og rett inn i rollen som jobbsøker med bachelor. Vi ser at de som har utformet den aktuelle annonseteksten ikke har tatt seg bryet med å føre opp telefonnummer på kontaktpersonen sin til de som eventuelt har noen spørsmål, dette fremkommer heller ikke på nettsiden deres og kontaktpersonen har et navn som hun deler med ganske mange og er følgelig litt vrien å spore opp. Vi velger sentralbordet som er raskt framme med et returspørsmål om hva henvendelsen gjelder.
– «Jeg har sett en stillingsannonse, og har noen spørsmål i forbindelse med innholdet i denne …»
– «Vi har mange stillingsannonser».
– «Ja, det ser jeg», avbryter Malin.
– «Men dette gjelder den som …»
Og der ble det sentralbordets tur til å avbryte, og selv om vi visste hva som ville komme så innrømmer vi likevel en viss … ja, hva skal man si … tristhet?
Vi gjentok denne øvelsen et par ganger, skjult nummer og stemmeforandringer, men ble ikke klokere. Kanskje det var en dårlig dag å ringe på, men det som er sikkert er at man må være klar over at det finnes aktører som ikke er interessert i å legge forholdene til rette for seriøse jobbsøkere. Jeg har ikke tall på hvor mange av disse aktørene som bruker CV-baser som et salgsargument i møte med kundene sine, som om dette er en slags Sareptas krukke eller en formel som skal garantere en sikker leveranse. Jeg liker nemlig ikke tanken på at det finnes aktører som ikke har noe annet å fare med, men skjønner at jeg må venne meg til vissheten om at det alltid vil være aktører på de fleste arenaer som ser sitt snitt til å jage en rask gevinst.

Det er endelig mandag, og jeg har vært på julefrokost på skolen til min yngste datter hvor jeg fikk servert flotte historier spekket med innlevelse og målrettede budskap. Jeg la spesielt merke til en av gutta som sto fram uten jukselapp med feilkomponerte setninger og som på et tidspunkt merket at han var i ferd med å komme litt ut av det, han beholdt roen og improviserte med sine egne ord og en selvbeherskelse som burde vekke beundring hos mange voksne.
Han får ukens julestjerne.
Han visste hva han ville ha og fikk det.



.

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.