Flue på veggen

Jeg har vært flue på veggen i et informasjonsmøte hos NAV, et rom fullt at arbeidsledige som skal få høre om hvilke forventninger som stilles til dem og hvilke tilbud og tiltak som kan være aktuelle.
Hummer og kanari er et dekkende uttrykk for tilhørerne, men jeg kan til en viss grad forstå at NAV ser seg tvunget til å kjøre alle gjennom det samme nåløyet når det er snakk om plenumsinformasjon, men når alt kommer til alt så oppfattet jeg informasjonen som noe som kunne ligget på en nettside.

Det er typisk for en arbeidssøker å få opplevelsen av å måtte innfri krav og regler i det offentlige systemet, og det finnes noen som mener at det påvirker vedkommendes følelse av kontroll over eget liv. Andre vil oppleve situasjonen som å miste innflytelsen på sitt eget liv hvor reaksjoner som maktesløshet og frustrasjon lett kan bikke over til depping og sinne. Heldigvis finnes det noen som bruker disse kreftene til noe positivt og bygger opp en greie som får dem til å øke aktivitet og handlingsmønster for å bevise for seg selv og alle andre at dette er noe de skal fikse.
Det er bra.
Det som er viktig i alt dette er å være i aktivitet med fokus og struktur som viktige suksessfaktorer, men nå er det sånn at det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om i dag. Det ble en litt lang innledning, men hun som arrangerte denne seansen var ikke noe stort bedre hvor det meste av det som ble sagt ble rettet mot en vegg som viste lysbildene hennes og det er ikke akkurat noe som skaper tillit og troverdighet. Hun gikk samtidig i den største fella av dem alle når det kommer til dette med foredrag, og det var å innlede med at hun ikke var forberedt og at hun ikke var så trygg i denne rollen.
Ehh …
Hun kom omsider fram til dette med viktigheten av en god søknad og CV, det var nå jeg rettet meg litt opp, men sank fort sammen etter at hun gikk rett inn på ulike standardløsninger. Til hennes forsvar, så hadde hun ikke tiden med seg til å gå dypere inn i denne materien men på den annen side så burde hun kanskje ikke ha sagt noe i det hele tatt bortsett fra at det var viktig med en god søknad og CV.
Hun snakket seg bort, men andre ord.
Det var da det skjedde.
Vi var trettifire minutter inn i programmet og så sa hun det:
– «Dere må for all del ikke vise fram huller i en CV …»
Jeg kjente en rykning i armen, fikk lyst til å rekke den i været for å slippe løs dette spørsmålet som umiddelbart begynte å kaste på seg rundt i hodet mitt:
– «Syns du ikke det er litt paradoksalt å si noe sånt til en gruppe arbeidsledige som tross alt sitter og hakker på dette hullet i dette øyeblikket?»
Jeg lot det være og ventet på fortsettelsen, flyttet blikket mot jenta på den ene enden som satt og skrev på en tekstmelding og typen ved siden av som spilte dette spillet som jeg ikke vet hva heter men som har alle disse små firkantene i forskjellige farger som raser nedover.
– «Da er det bedre å si at dere er hjemme med barn eller hva som helst … bare ikke hull for de som leser en CV liker ikke å se hull …»
Noen ganger så lurer jeg på hvorfor det er sånn at «de som leser en CV» oppfattes som noe helt annet enn hva de virkelig er og som jeg ikke føler for å komme med noen nærmere beskrivelser på i denne teksten, kanskje bortsett fra at jeg kan nevne at jeg har truffet en del jobbsøkere som sitter på betraktelig mer kunnskap om akkurat dette enn noen av «de som leser en CV».
De som følger med på disse sidene vet hva som kommer i den neste raden:
Grøss.

Jeg har skrevet noen tekster som handler om CV på disse sidene i tillegg til at jeg har kommet nærmere inn på dette med huller som også har utviklet seg til å havne på foredragslisten min.
Jeg skal innrømme at det fantes en tid hvor jeg heller ikke var så begeistret for huller i CV. Det hang kanskje sammen med en tekst i en opplæringsmodul som handlet om dette med kompetansekartlegging og ikke minst verifisering hvor blanke felter var det samme som … ja, det samme som ingenting.
Sludder og vås.
Det betyr ikke nødvendigvis at man ikke har gjort noe bortsett fra å sove lenge og drive dank og kanskje lufte bikkja for naboen og sånne ting.
Det finnes noen som tror det.
Det finnes helt sikkert noen som er sånn, også.
Jeg har skrevet om de et annet sted, sjekk i arkivet så finner du det.
Noe av dette som kommer nå vil være repetisjon av hva jeg har skrevet tidligere, men det er ingen som har vondt av å høre at et hull eller to kan være med på å styrke deg i en jobbsøkerprosess, vel og merke dersom du er ærlig og lojal mot historien din. De som mener noe annet har antageligvis ikke denne viktige erfaringen i livet som et hull i en CV kan «dokumentere» og som er med på å gjøre deg både sterkere, mer innbitt og ikke minst mer motivert og engasjert i forhold til de utfordringene du har foran deg.
Si det som det er.
Dersom du tåler det selv, så skal ikke du være den som lider over at den personen på den andre siden av bordet ditt ikke er tøff nok til å skjønne at livet dreier seg om ganske mye annet enn hva som er innenfor deres egen boble. Dette hullet er med på å gi deg en viktig erfaring, en erfaring som antageligvis – for ikke å si forhåpentligvis – har gjort deg til akkurat den du er i dette øyeblikk. Og det er jo det som er interessant å vite i en ansettelsesprosess, det er mange som glemmer at det stort sett dreier seg om et «her og nå-perspektiv» hvor det er den du er akkurat nå som gjør det interessant å snakke med deg.

Jeg syns mest synd på ungdommene og alle studentene som kvernes gjennom denne trakten som stadig minner dem på hvordan de skal være og hvor det som de allerede er tydeligvis ikke er bra nok i forhold til et eller annet målekart som de fleste ikke vet eller bryr seg om hvem som har laget.
Jeg blir rett og slett lei meg når de kommer bort til meg og viser sin fortvilelse over at de ikke har tilgang på denne vidundersparkelen som tetter alle de svarte hullene i livet deres.

Det kan være at du får spørsmål om hva du gjorde i det og det tidsrommet som viser til dette hullet ditt, og da skal du ikke snakke om omstendigheter.
Du skal snakke om hva du faktisk gjorde og hva dette gjorde med deg.
Se om du skjønner den.
Hvis du ikke skjønner den, så kanskje det er på tide med litt frisk luft ….
Jeg tror jeg også har nevnt til det kjedsommelige at jeg tror det kan være denne industrialiseringen av jobbsøkerprosessene som skaper noe av denne frykten som får enkelte til å gå inn i en merkelig tilstand av usikkerhet og tvil, de glemmer til og med at de skal være seg selv, som om frykten for å bli gjenkjent som noe annet står sterkere enn tanken på å glede noen ved å være bra nok som de er.
Det er nemlig sånn at man ikke kan være noe bedre enn hva man faktisk er. Det går kanskje en liten stund, litt lenger hvis du fyrer på med litt dop eller noe annet faenskap, men når alt kommer til alt så er det du som må kjøre på med det du har for å påvirke utvelgelseskriteriene og du blir ikke valgt hvis du ikke klarer å krabbe ut av dette hullet og fram i lyset.
Du må også tenke som så at det kan være at de som skal ansette noen som ligner litt på en som deg rett og slett ikke liker deg.
Sånn er det bare.
Kom deg videre.
Søk en annen jobb.

Det var ti minutter igjen av den planlagte tiden, og den brukte hun til å snakke om seg selv og sine arbeidskollegaer. Jeg er sikker på at det jobber mange flinke mennesker i NAV, men jeg vet ikke helt om det er riktig at de som befinner seg der burde få lov til å snakke om et arbeidsliv som de ikke har vært en del av selv.
Det å være flue på veggen i forskjellige settinger er for øvrig fint for mine sosialantropologiske selvstudier. Det er artig å se hvordan ulike mennesker oppfører seg i en setting som ingen har lyst til å være en del av, men det får være innspill til en annen tekst …

Relevante tekster:
Hull i CV
Nye hull
Det er hullene som lager smaken



.

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

One comment

  1. Jeg vurderer nå å skrive i min cv; 2011-? Hull. For jeg vet også at den dagen jeg skal skrive noe annet enn det hullet, så har det hullet lært meg mer enn noe annet, og ihvertfall om jeg en dag skal jobbe som fysioterapeut igjen!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s