Hårete mål

Jeg har stor sans for en fyr som heter Ingebrigt Steen Jensen, en gladgutt som ikke er redd for å si hva han mener i tillegg til at han tør å presentere «hårete mål». Jeg er litt usikker på opprinnelsen til dette begrepet, men jeg pleier selv å referere til han når jeg bruker det i samtaler med mennesker som har planer om å foreta seg et eller annet.
Det handler om å tenke stort.
Det handler om å ha ambisiøse målsettinger.
Det handler om engasjement og en dæsj med tro, håp og kjærlighet.
Det finnes noen som snakker om at hårete mål ikke er noe annet enn drømmer og at drømmer ikke er noe annet enn en drøm og de fleste drømmer skapes som kjent når man sover. Jeg liker ikke sånne sånne som svinger høvelen mot de som har lyst til å få til noe, litt «bløtt» å bruke det begrepet i denne hårete sammenhengen, men greit nok. Nå finnes det sikkert en drøss men mennesker som gosser seg for at det gikk som det gjorde med noen av planene til nevnte Ingebrigt Steen Jensen, det er jo typisk norsk å kose seg med andres fornedrelse, men det skal ikke handle om det på en dag som dette.
Nei.
Det skal i stedet handle om deg som ønsker å få til et eller annet eller til deg som kanskje er klar for en forandring og da kan det være nyttig å sette noen ønsker for hva man egentlig ønsker å oppnå, – «hårete mål» er ikke nødvendigvis noe som det er mulig å få til, det skal i hvert fall ikke være enkelt, men poenget dreier seg om vissheten om at målet forutsetter en vilje til at man må strekke strekke seg litt ekstra for å få det til.
Noen syns det blir litt morsommere på den måten.
Resultatet eller forandringen vil være bedre enn om målet er lett å nå.
Sånn er det bare.
Det dreier seg om noe så enkelt som å ta eierskap for sitt eget liv og hva du har lyst til å gjøre i morgen.
Nja, kanskje ikke allerede i morgen, det er kanskje litt tidlig, men det kommer selvfølgelig an på hva som er det hårete målet ditt.
Jeg treffer en del mennesker som snakker om fremtiden som om dette er noe som er veldig langt fram i tid.
Det er det ikke.
Jeg treffer også noen som er bundet fast i enkelte omgivelser og forpliktelser, og disse er det kanskje litt verre å ignorere men det kan i hvert fall være lurt å begynne med forberedelsene om ikke annet.

Sikt på månen.
Hvis du bommer, så havner du blant stjernene.

Jeg traff noen tidligere kollegaer her om dagen og vi ble sittende og mimre tilbake til en svunnen tid hvor vi av en eller annen grunn kom inn på dette med strategisamlinger og budsjettprosesser, ganske paradoksalt med tanke på at vi hadde det ganske hyggelig, men vi kom inn på dette med hvordan vi pleide å reise bort til et eller annet sted som bekreftet intensjonen om at her skal vi være og her skal vi ikke la oss forstyrre av andre ting selv om det fantes noen som glemte dette når middagen var ferdig og baren ble åpnet.
Ingen av oss, selvfølgelig.
Jeg har et ganske enkelt syn på dette med strategi og det ligger i evnen til å bruke mennesker og midler riktig i forhold til hva man har blitt enige om å oppnå. Begrepet kommer for øvrig fra gresk «strategia» som betyr hærføring og brukes i dag mest som en eller annen langsiktig planlegging.
Jeg vektlegger viktigheten av «enighet» siden det ikke er lett å få med seg mennesker på noe som de ikke ser verdien av.
Strategi må for øvrig ikke forveksles med taktikk.
Jeg har derimot et litt mer anstrengt forhold til dette med budsjettprosesser, det er noe med dette som minner meg om denne sandkasseleken.
Så mye har jeg.
Så mye ga jeg bort.
Du husker den kanskje du også, hvis du tenker ordentlig etter.
Vår rolle i disse samlingen begrenset seg til å komme med noen anslag om hvor mye vi ville komme til å levere i året som lå foran oss og ingen av oss var egentlig så veldig begeistret for å komme med sånne spådommer. Det blir nesten på den samme måten som når bergenserne skriker om seriegull før sesongen har startet, noe som isolert sett er et fint utgangspunkt – i hvert fall hvis du er bergenser og heier på Brann – med tanke på dette med å legge lista høyt.
Det er kult å kline til.
I år så tar vi alt.
Det blir litt mer sus, på en måte.
En av gutta kom inn på dette med benchmarking, bare på grunn av at samtalen hadde penset inn på en type som ingen av oss husket navnet på men som var veldig opptatt av å flette inn dette begrepet på så mange steder som mulig, nesten som om han ga inntrykk av at alt var så mye bedre på andre steder enn hvordan det var hos oss, ikke en type som vi var så begeistret for siden vi blåste langt i hva de andre gjorde eller trodde de kunne få til og konsentrerte oss om våre egne greier og det som vi visste at vi var gode på.
Det er mange som kunne være litt flinkere til akkurat det.
Det med å passe sine egne saker og kanskje til og med rekke opp hånda før de skal si noe.
Det må for øvrig være ganske trist å være et menneske som ingen husker, og denne karen var definitivt ikke en fyr som spyttet inn mest i felleskassa, for å si det sånn …
Nei, dette med hårete mål skal tydeligvis ikke være like enkelt for andre å forstå eller akseptere enn de som drister seg til å stikke fram hodene sine og si at nå skal vi faen meg kline til, – med mindre det smeller på den måten som de innerst inne kanskje ikke tør å si at de håpet på, men som litt senere gjør dem til forbilder for de samme menneskene som pekte nese og som lurer på hvilken studieretning de bør velge for å få til noe som er like smart …

Det er jo et lite paradoks at mediebildene fyller side opp og siden ned med drømmer om ditt og drømmer om datt og det ene større enn det andre.
Slik kan du bli sånn eller sånn eller dette må du gjøre for å bla bla bla.
Jeg treffer noen av dem i arbeidslivet, noen som ser seg forsiktig til venstre og til høyre og så til venstre en gang til før de kanskje kaster et blikk bak seg som om de har en iboende frykt for å vise at de skal legge fram noe som kanskje kan ligne på et hårete mål hvis man legger til litt godvilje for det hender jo noen ganger at hårete mål ikke har feste i virkeligheten, spesielt ikke når realisme og visjoner er nærmere himmelen enn jorda.
Men blås på, sier jeg.
Men ikke bli en av de som griner i mediene når du ikke får det til.
Du kan uansett ikke bli verre enn når disse som sverger til målekart og lønnsomhet får seg til å lufte høye tanker på julebordtalen sin, – bare tenk så fint det kunne blitt hvis de hadde giddi å gå ned trappa for å snakke med de som vet at visjoner og ambisjoner henger tett sammen med viljen til å blåse på for å sikre vekst og framgang.
Det er hva jeg kaller «hårete mål» …



.

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s