Rot i bokhyllene

Det bor en dame i veien der hvor jeg bor som jobber på biblioteket, ikke det biblioteket som er nærmest meg og som jeg bruker, men et annet bibliotek.
Jeg vet ikke hvor, men det spiller heller ingen rolle.
Jeg syns biblioteket er et flott tilbud, og er spesielt imponert over denne tjenesten med søk og bestilling på nettet.
Det er bra.
Det skal imidlertid ikke handle om akkurat det, bortsett fra at jeg benytter anledningen til å gi litt skryt, men denne damen lurte på hvordan jeg oppfattet ansettelsen av den nye sjefen for Deichmanske bibliotek.
– «Nei», nølte jeg.
– «Har vel ikke tenkt noe særlig på det, egentlig …»
– «Det er noen som klager», forklarte hun.
– «Ikke bare over hun som ble ansatt, men de klager på hele ansettelsesprosessen».
– «Ja», sukket jeg.
– «Det har jo blitt så vanlig å klage i mediene på sånne ting … mediehusene sluker jo sånne saker rått med vissheten om at dette er historier som mange mennesker liker å mene noe om, det blir mange klikk på sidene og sponsorene får valuta for pengene sine …»

Denne konkrete greia handler om noen fagutdannete bibliotekarer som sutrer for at fagets prestisje står på spill siden hun som er ansatt ikke har bibliotekfaglig kompetanse. Jeg kjenner ikke saken fra annet hold enn hva jeg har lest, ikke fra noe som er lånt på biblioteket men i en avis, og har fått med meg at den nye sjefen har en bakgrunn fra dans og musikk og at lederjobbene som hun viser til er fra sjapper som ikke gikk så bra, for å si det på den måten. Lederjobben på Deichmann blir visst betraktet som en prestisjefull stilling og det henger kanskje sammen med alt maset rundt byggingen av nytt hovedbibliotek på dette utilgjengelige stedet som enkelte oppfatter som en perle. Misnøyen har sitt opphav fra to damer som ble vurdert som de antatt sterkeste kandidatene til denne jobben men som ikke fikk den, de har gått ut med noe surmuling på nettstedet til bibliotekarene om at de ikke ønsker å bli oppfattet som dårlige tapere, for all del, men det er vel ikke til å stikke under en stol at det kanskje er det som blir oppfatningen til alle de som ser og hører dette fra utsiden.
De trekker fram at de har peiling på bibliotek, og det er bra.
Det er i hvert fall bra for oss som bruker biblioteket at de som jobber der vet hva de driver med selv om disse to damene trekker den litt lenger og frykter at bibliotekarprofesjonen er i ferd med å tape.

De som skulle ansette denne sjefen valgte å bruke ekstern hjelp fra et rekrutteringsselskap, og dette blir også trukket fram som noe som ikke var bra, spesielt fordi det ikke var noen fra biblioteket til stede i samtalene og at dette rekrutteringsselskapet angivelig er helt uten bibliotekfaglig kompetanse.
De mener at de som skulle ansette hadde bestemt seg på forhånd.
De mener at de ikke ønsket en brysom bibliotekar og at det lå et klart veivalg bak anstettelsen.
Ja ja.
De får holde på.
Jeg har faktisk ikke tenkt noe særlig på hvordan denne organisasjonen ser ut, og det var nok noe som lignet på det som jeg svarte til nabodamen som spurte om en kommentar. Vi har snakket sammen før og hun vet hva jeg jobber med, det var nok derfor hun spurte og det var nok derfor jeg valgte å legge til noen ord om at jeg syns det er bra når noen som skal ansette nye mennesker tør å utfordre seg selv ved å forsøke å få inn noen som har en bakgrunn som kan oppfattes som alternativ, noe som er med på å utfordre posisjoner og skape dynamikk og samspill. Vi snakker jo heller ikke om en fagstilling i dette konkrete eksemplet, vi snakker om en administrativ lederstilling, og det kan jo være at de rett og slett deler min oppfatning om at god ledelse dreier seg om å skape resultater gjennom andre og da må det jo være kjempefint å vite at man har mennesker rundt seg som virkelig engasjerer seg for faget sitt.

Jeg vet ikke hvor vanskelig det er å komme seg gjennom en bibliotekarutdannelse heller, men jeg vet i hvert fall at hver gang jeg går inn på et bibliotek så treffer jeg hyggelige ansatte som har peiling på det de driver med og det er jo det viktigste når alt kommer til alt. Jeg visste ikke en gang at det fantes en egen biblioteklov, men denne forteller noe om hva et bibliotek skal være, – ikke bare et sted hvor materiale stilles til disposisjon, men et sted som aktivt formidler materialet og som selv tar initiativ til ulik aktivitet for å fremme idealene om meningsutveksling og demokrati.
Tenk på det neste gang du går inn på et bibliotek for å låne en bok :)



.

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

One comment

  1. Eg tenkte ein gong på å utdanne meg til bibliotekar. Eg likte den stille atmosfæra, trudde eg kunne lese bøker heile dagen. Eg skulle ynskt alle bokhandlar hadde ein stol, helst fleire slik at eg ikkje følte eg satt i vegen for andre som ville sette seg ned, og ei kanne heit kaffi, der ein kunne sige ned og gløyme verda ei stund :)

    Det er viktig med ein ryddig ansettelsesprosess for alle partar. Tenkjer at vi » på golvet», samme kva grein vi sit på, ofte tenkjer at vi vil ha ein ledar over oss, som har samme fagfelt i botn, kanskje fordi vi synest det er tryggast ? At vi då blir meir forstått? Bevart?

    Ha ein finfin dag!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s