Et godt omdømme skapes gjennom ansatte og deres historie

Faren min har en medalje for lang og tro tjeneste fra arbeidsgiveren sin. Nå er det lenge siden han gikk av med pensjon, men han har i hvert fall en pris som bekrefter at han jobbet i den samme bedriften i veldig mange år.
Mitt lengste ansettelsesforhold er åtte år.
Jeg syns ikke det er så mye, selv om det føltes lenge nok når det gikk mot slutten.
Det er jo sånn det pleier å være.
Det finnes noen som lurer på hva som får et menneske til å holde seg til den samme arbeidsplassen sin over lang tid, men det kan jo være så enkelt som at man rett og slett trives.
Noen syns det er bra med det som kan kalles «lang fartstid», selv om dette tidsbegrepet har blitt rimelig utvannet. Noen syns det er bra med forandring, kanskje man når taket eller møter veggen eller bare blir liggende å sprelle på gulvet og da er det noen som velger å finne seg nye rom.
Jeg er en sånn type som befinner meg midt i mellom, og det er fordi jeg syns det er bra at noen trives så bra at de ikke ser noen grunn til å flytte på seg samtidig som det kan være en viss fare for å gro fast i gammel moro dersom noe skulle skje og man mister jobben sin.
Det kan jo skje med alle før man vet ordet av det.
Nok om det, jeg fikk lyst til å skrive litt om ansatte som har det bra hos arbeidsgiveren sin og i den anledning så blir jeg ofte litt overrasket over at det finnes selskaper som ikke vet å benytte seg av disse gullkornene når de strør om seg med det som de kaller «employer branding» – stort sett ord og setninger om tanker og visjoner som er satt sammen på et lukket styrerom.

Employer Branding handler om å bygge sterke relasjoner til eksisterende og potensielle ansatte, det vil si hele reisen fra en eller annen hører om en bedrift til vedkommende begynner å jobbe der, har det bra på alle måter og til og med velger å slutte med flagget til topps når den dagen kommer og lever videre i rollen som en god ambassadør.
Det er for øvrig sånne mennesker som er gull verdt når hodejegere jobber med kildetips.
De som følger med på disse sidene vet at jeg er glad i historier, og de beste historiefortellerne er de som har stått i rollen og som kan legitimere budskapet med sine egne positive opplevelser som godt grunnlag når et selskap skal definere sitt employer brand.

Bryan Chaney, employer branding expert:
– «An employer brand is not created, it can only be revealed … tell the story of your culture as it exists by telling real employee stories through your relevant properties …»

Alle selskaper har et employer brand selv om de ikke bevisst har utviklet det. Bare tenk på hvordan dine egne tanker begynner å spinne når du hører om et selskap eller ser en firmalogo, – du foretrekker å like at dine eventuelle positive tanker har rot i virkeligheten og ikke er oppkonstruert oppgulp fra et eksternt reklameselskap. Det er mange selskaper som snakker om akkurat dette når de kjemper om talentene, men personlig så er jeg mer tilhenger av gode forsøk på å tiltrekke seg riktige mennesker uten å binde seg opp mot forskjellige floskler. Det er kanskje med vissheten om det førstnevnte begrepet, det vil si kampen om talentene, hvor man kan se enkelte selskaper som forsøker å overgå hverandre med kreative krumspring, noe som skaper en vrangforestilling om at det er de som har store markedsbudsjetter som automatisk legger større innsats i sitt arbeid med å fortelle at de ønsker å fremstå som sånn eller sånn – de som svir av en del kroner på jakt etter mennesker som trigges av ytre motivasjonsfaktorer i stedet for å tiltrekke seg de som har et positivt verdibilde.

Jeg har nevnt en del ganger på disse sidene at vår egen identitet har en tendens til å bli sammenlignet med hva man jobber med og ikke minst hvor man jobber, også med tanke på at det finnes flere som liker å tro at identiteten deres kan hauses opp med en firmalogo, men som i virkeligheten fjerner deg og forminsker deg til å ikke å bli noe annet enn et bilde i andres øyne. Du har helt sikkert fått spørsmålet om hvor du jobber i møte med forskjellige mennesker – også med vissheten om at sånne spørsmål ofte legges i et tonefall som forteller deg at den som spør egentlig ikke bryr seg men noe skal man jo snakke om – som om svaret skal gi en slags bekreftelse på hvem du virkelig er. Oppfølgingsspørsmålet kan ligne på hvordan det er å jobbe der, de fleste går ikke rundt og tenker på hva de skal svare for det er jo et svar som bør komme umiddelbart og rett fra hjertet. Jeg leste en undersøkelse med en påstand om at de påfølgende ti sekundene forteller det meste om hvordan arbeidsgiverene lykkes med sin employer branding. Du ser det samme når du bytter jobb, spørsmålet har en litt annen vinkling og svaret er preget av kort fartstid hos den nye arbeidsgiveren og alt som fremdeles henger igjen fra den gamle hvor det er den positive differansen som egentlig er interessant.

De som følger med på disse sidene vet at jeg interesserer meg for gode historier og vissheten om at det er de som er i stand til å formidle disse på en riktig måte som pleier å komme best ut av det i det lange løp. Det handler om noe så enkelt som å snakke om seg selv og da må det som de snakker om være identisk med gjenkjennelseseffekten til de som hører på. Da må man også ta i betraktning at de som ikke liker å høre på det som blir sagt kanskje ikke tilhører målgruppen.
Alle kan ikke nå fram til alle.
Alle kan ikke få plass.
Sånn er det bare.
Det er et spørsmål om troverdighet og ikke minst ærlighet.

Knutsen & Ludvigsen:
– «Dager finns i alle farger, også grå …»

Det er ikke nødvendigvis selskapene eller menneskene med de mest glorete fargene som er «best» – det er mange som liker å tro det og mange som mener at det eneste som betyr noe er å posisjonere seg i markedet som en attraktiv arbeidsgiver med en sterk vilje til å bruke alt og absolutt alt for å flashe konkurransefordeler som kanskje ikke er noe annet enn ny maling på en sprukkete vegg. Personlig så skulle jeg gjerne sett at det var flere som ikke lot seg trigge av hverken tall eller farger, men det er en annen sak.

Spør deg selv hva som fikk deg til å begynne å jobbe der du jobber.
Spør deg selv om svaret blir det samme hvis du spør på nytt.
Hvis du klarer å sette to streker under svaret samtidig som samvittigheten din får deg til å skrive en stor og rød R ved siden av, så er dette viktig informasjon til de som jobber med å skape et «employer brand».

Men folkens, snøen ligger og vi er godt i gang med desember og det er snart jul, litt mer kjærlighet i lufta så er vi der hvor vi skal være – her er BARRY WHITE:



.

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

2 comments

  1. Takk for sist og et meget inspirerende foredrag, vi snakker om det fremdeles og nå har jeg i tillegg blitt kjent med disse sidene som bekrefter din solide kunnskapsbase og sterke vilje til å dele.

    Hilsen Ingrid // F21

    Liker

  2. Du tør å si det du, Morten!
    Jeg jobber i et sånt selskap selv hvor ledelsen og styret og HR og Marked reiser bort for så å komme tilbake og forteller oss hvordan vi er og at vi bør være stolte av det. Det som holder meg igjen er tre gode kollegaer og kort reisevei :(

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s