Når egen reklame utfordrer din integritet

Jeg tilhører de som hevder at jeg har et rimelig avslappet forhold til dette med reklame, og det er vel mest fordi jeg ikke lar meg påvirke av det. De fargerike papirbladene som noen legger i postkassa blir som regel kastet umiddelbart, resirkulert, for deretter å komme tilbake med andre farger og bokstavene plassert i nye setninger som egentlig forteller akkurat det samme.
Same Shit – New Wrapping.
Det hjelper til med sysselsettingen, om ikke annet …
Bevaring av noen trær.
Reklamepausene på TV er heller ikke noe som påvirker meg, kanskje med unntak av at jeg flirer litt av noen av de få snuttene som fremstår som litt morsomme, men det er som regel ikke produktets fortjeneste så da kan man jo lure på hva som er vitsen.
Kanskje den også går på sysselsettingskontoen.
Hvis jeg skal være litt bombastisk, noe som jeg ofte er på disse sidene og det er jo mine sider så da gjør jeg som jeg vil, så kan jeg strekke meg så langt som å si at jeg egentlig ikke liker reklame.

De som følger med på mine sider vet at jeg har en tendens til å trekke paralleller til fotball og alt dette som hører med til denne idretten, og i sammenheng med dagens tekst kan du forestille deg hvordan en fotballspiller må finne seg i å identifisere seg med hva som preger drakten til klubben han spiller for. Det er jo snakk om et arbeidsantrekk, og som ansatt må man rette seg etter arbeidsgiverens premisser, men se for deg hvordan en som heier på et lag har en jobb i en bank og denne banken er en annen bank enn banken som pryder brystkassa på drakten til møkkalaget som han heier på og som han pynter seg med som en bekreftelse på tilhørigheten sin. Det kan fort bli et spørsmål som utfordrer en viss integritet eller interessekonflikt, selvfølgelig satt litt på spissen …
Han får vel ikke bank av den grunn.
Ja, den var bløt men jeg kunne ikke la være.
En fotballspiller som pryder ryggen sin med «MOT» og får kjedelig omtale i VG for at han har driti seg ut i fylla er vel heller ikke nødvendigvis noe som underbygger troverdighet.
Ja ja, satt på spissen som nevnt, men dog …
Og bare så det er sagt, så bytter jeg ikke bank bare fordi møkkalaget som jeg heier på har gnidd en stygg logo på drakta, lidenskap har en grense og noen ganger man må late som om det er like deilig for meg som for deg.

Det positive med denne draktreklamen, med unntak av vissheten om at møkkalaget som man heier på trenger å sikre sin egen eksistens, er at man som supporter klarer å skille den ene utfordreren fra den andre dersom man skulle treffes på en alternativ arena, den gir en gjenkjennelseseffekt som gjør at man kan plassere en person på kartet og fremdeles holde en viss avstand, hvis du skjønner hva jeg mener. Gul drakt kan bety både pest og kolera på avstand, men så kan man bli beroliget når man ser en logo som demper frykten, en logo som tross alt skiller sørlandsidyll fra en trist togstasjon på Romerike.

Reklamen bryter bølgene når du surfer og teiper igjen de ledige kikkehullene i det store lerretet som pakker oss inn, man kan stille spørsmålet om hvem som egentlig bestemmer hvorfor de ledige feltene skal hause opp denne overfladiske forbruksfanatismen samtidig som alternative uttrykk blir regulert bort.
Svaret er selvfølgelig penger.
Penger er svaret på alt.
Jeg kom over en tekst her om dagen som fortalte om en street art-kunstner som ikke ønsket å male ulovlig, men som kjente at det klødde i fingrene når hun så en grå vegg. Nå syns jeg at en grå vegg også kan være fin, men det er en annen sak. Dersom det var min vegg og jeg ville at den skulle være grå, så hadde jeg blitt ganske irritert dersom noen hadde kødda med den. Samtidig ville jeg nok ha foretrukket noen fargerike linjer fra sprayboksen hennes enn en lysende plakat med en bimbo som sparkler trynet sitt med juks.
Reklame handler om identifisering, og det er her det glipper for de fleste.
Pengene får ta skylda for dette, også.
Noen får seg til å smatte på det meste, og jeg har i tidligere innlegg nevnt min forakt for disse som ikke gidder å løfte en finger hvis de ikke får betalt for det, spesielt rosabloggere som setter livet på pause for å forevige et nytt drag med lipgloss hvor fire linjer på en side med bling og fjas blir til sukker.
De fleste vet at for mye sukker gjør noe med deg.
De fleste vet også at de falske erstatningene gjør noe annet med deg som heller ikke er bra.
Jeg er ikke helt sikker på om dette er hele begrunnelsen for min egen aversjon mot reklame på mine sider, men jeg tror nok at det er en viss sammenheng. Jeg har nemlig tatt julerengjøring i spamfilteret og fant elleve henvendelser fra aktører som ønsker å dekorere sidene mine. Jeg trodde jeg var klar nok på sidepresentasjonen om at jeg ikke ønsker sånne henvendelser, men når man har et kjærlighetsforhold til penger så blir man kanskje blind. Det blir ekstra spesielt når en av disse er en aktør som jobber med elektroniske rekrutteringsløsninger, her snakker vi med andre ord om en aktør som gir beng i arenakartleggingen og neglisjerer regler for fasadeutforming.

Jeg har en venninne som foreslo at jeg kunne donere inntektene til et godt formål, isolert sett en god tanke, men jeg har fremdeles sterke sperrer som hindrer meg i å trekke fram selskapsfliret.
Det er nemlig ikke et spørsmål om penger.
Det er et spørsmål om integritet.
Det er kanskje derfor jeg heller ikke har svart på en henvendelse som jeg fikk av en jente som dukket opp forrige gang en av tekstene mine ble linket på Lesernes VG, noe som gjør at det skjer noe med leserstatistikken. Greia var at jeg for lenge siden, lenge og lenge men kanskje ikke så lenge siden, testet ut noen av de ulike bloggeportalene som lager sånne lister som rosabloggere må toppe for at de skal få inntekt for klikkene sine. For å gjøre en kort historie litt kortere så spurte hun om jeg kunne fjerne linkekodelinjene siden jeg ga inntrykk av at jeg ikke brydde meg om dem.
Det er kanskje ikke så rart at de ligger der fremdeles …
Ja, jeg er fordomsfull og slem :)

Jeg oppfatter det meste av det som finnes av reklame som visuelt støy samtidig som jeg kan være åpen for at lokale budskap er med på å utvikle en form for fellesskap, selvfølgelig med en forutsetning om at uttrykket må tilpasses omgivelsene. På den annen side så er jeg positiv til at private aktører skal få lov til å gi sine bidrag, husker en far i barnehagen hvor barna mine gikk for noen år siden som jobbet hos en skifabrikant og som ikke fikk lov til å donere en ladning til nærmiljøet, sosionomene ble hysteriske og hadde mer fokus på bokstavene på plankene enn barna som sto i bakgrunnen og gråt fordi de ikke fikk lov til å lære å gå på ski. Noen av dere husker også debatten rundt stiftelsen Ronald McDonald Barnefond som i en årrekke har samlet inn penger til en sykehusfløy siden det offentlige ga faen, for alt jeg vet så er mange av kritikerne de samme menneskene som syns at Therese Johaug er søt når hun drikker av vannflasken sin, men det er kanskje en annen sak …

Where the words are vodka clear
forgetfulness has brought us near
Absolute a principal
to make your heart invincible


Nå skal jeg straks på ferie, og jeg overlater kommentarfeltet til de som ønsker å kjøre debatt.


.

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

3 comments

  1. Eg er ei av dei som skiftar kanal når det er reklame på tv, som trur eg «motstår» slik påvirkning, men som ser innimellom, i etterkant, at eg har fått med meg vara heim frå butikken . Heldigvis gjeld det ikkje dyre ting. Har no litt vett i panna :)

    Vil få ynskje deg ei velsigna julehøgtid og eit fredfullt nytt år .
    God ferie!
    Marieklem

    Lik

  2. Dine sider er kanskje de beste jeg kan komme på som skriver om noe som angår meg og mitt felt og det er jo derfor jeg er her. Jeg innrømmer at jeg syns det er befriende deilig at du ikke har forstyrrende reklame, men i ditt tilfelle så tror jeg de gode tekstene dine vil overskygge litt bling.

    Gleder meg til å følge deg inn i det nye året, og ønsker deg en riktig god jul og et godt nytt år!

    ♥ Sim-

    Lik

  3. Det står respekt av at du ikke slipper til en eneste liten reklamesnutt på sidene dine. Dersom du mot formodning skulle slippe til noe diskret reklame, så tipper jeg den vil nyte godt av din tungtveiende integritet.

    Problemet er at reklamen fort kan tappe denne tyngden – fra nettopp formidleren … Sier ikke at det er noe automatikk i dette, men jeg tenker at det skjer ganske umerkbart. Fram til det er for sent å snu.

    God, reklamefri jul til deg!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s