Msg to the World: Jonas har lært å svømme

Jeg tror det må ha vært dag tre, spiller i og for seg ingen rolle, jeg lå på en solseng i palmeskyggen på stranden og hadde nettopp lagt et palmeblad foran et nytt kapittel i den tykke romanen fra Jan Kjærstad, jeg skulle straks ta en rask dukkert før jeg hadde tenkt å mose min yngste datter i strandpingpong.
Det var da det begynte.
Jeg hadde allerede rukket å høre noen vage historier fra et svensk bekjentskap om denne nordmannen som gjennomførte sine daglige statusoppdateringer ved å ringe til en eller annen der hjemme, denne gangen skulle jeg selv være vitne til hans opptreden.
– «Er du der … er du der, kan du høre meg … hører du meg nå … hallo, ja, det er meg … jeg hører deg bra … jeg hører deg bra, hører du meg bra …»
Jeg åpnet boken igjen, fjernet palmebladet og lente meg tilbake i solsenga og inntok en posisjon som var godt egnet for mine sosialantropologiske selvstudier.
Solbriller på.
Svarte Ray Ban til hundre baht.
Et røverkjøp.
– «Vi har det så bra … varmt og deilig … se nå, følg med nå så skal jeg snu på telefonen så du kan få se bilder … ser du … hører du meg bedre nå … bra, se på den fine hvite stranden og alle palmene, er det ikke vakkert … det er så vakkert og så er det så stille her … det er nesten ikke mennesker her bortsett fra akkurat her hvor jeg er nå, da … jeg sier at det er så stille her … hallo … hallo hallo hallo … hører du … der hører jeg deg litt bedre … nå ligger jeg der hvor solsengene er og her er det noen andre turister, jeg er ikke alene her, for å si det sånn … jeg sier at det er så stille her … vannet holder sikkert tredve grader … minst … det er helt utrolig flott og varmt og … Thailand … vi er i Thailand … i dag skal vi ri på elefanter i jungelen, vi skal på en utflukt etter lunsj og i går var vi på shopping og handlet vesker og solbriller og klokker og så fant jeg nye joggesko, vi kjøpte nye joggesko alle sammen … ja, nå kan vi begynne å løpe … ha ha … og så er det så billig … det er så billig men så får vi det enda billigere når vi pruter … pruter … jeg sa at vi pruter for da blir det enda billigere enn det er … maten er god … ja, bevares … maten er veldig god … Nina var litt dårlig de første dagene men du vet jo hvordan hun er med fremmed mat, gikk på do en gang i timen … fått renset opp systemet, ja … ha ha … det ble ikke mye svømmebasseng på henne de første dagene, for å si det sånn … ha ha … tok ikke sjansen på det, gitt … og så har jeg blitt massert … ja, sånn thaimassasje av en ekte thaidame … de er jo så små disse damene, hopper og spretter på ryggen min … helt utrolig deilig … blitt knekt opp både her og der … nei, vet du hva … bare massasje … ha ha … nei, det skulle tatt seg ut … det skulle tatt seg ut, sier jeg … hører deg ikke så bra lenger, jeg … er du der … hallo … hallo hallo hallo … ja, jeg hører deg … nei, jeg sitter på stranden i en sånn deilig solseng og så har jeg en sånn, hva heter det, Pina Colada … skal legge ut bilder på face i kveld … kan ringe deg, tror det er litt bedre dekning på hotellet … ja, da var jeg ved svømmebassenget og der er det litt bedre dekning … jeg sa at det var bedre dekning … bedre dekning … men vi er jo seks timer foran dere der hjemme, da … ja, det glemte jeg å si … er du der … Jonas har lært å svømme … Jonas har lært å svømme … hallo … er du der …»

Jeg la palmebladet foran det nye kapitlet i den tykke romanen fra Jan Kjærstad som jeg skulle fortsette med i morgen, vippet solbrillene ned på nesetippen og kikket bort på mitt svenske bekjentskap som lå noen meter lenger bort og viste tommel opp for dagens forestilling.

4 comments

  1. Telefonterroristene er overalt, utrolig at mennesker ikke kan finne seg et egnet sted når de skal ringe noen i stedet for å drite i alt som heter privatliv og sjenanse for ikke å snakke om å ta hensyn til alle menneskene rundt dem som ikke er interessert i å høre om dette. Etter at jeg begynte å følge sidene dine så har jeg blitt mer obs på disse som jeg hører på t-banen og bussen og på gaten og overalt som legger ut om det ene og det andre. Det er nesten som om jeg savner de gode gamle telefonboksene :)

    Hyggelig å ha det tilbake!

    Marthe

    Lik

  2. Innlegget ditt i dag minnte meg på ein busstur eg hadde for tider tilbake. Ei dame, stor av omfang på mange vis, tok plass ilag med oss 8-10 som sat der frå før. Ho hadde hatt eit havari med bilen sin og skulle avstad å plukke opp barna sine med tydeligvis ein ex, som slik ho malte han gjennom telefonsamtalen som pågjekk frå ho kom inn i bussen til like før eg gjekk av, var ein skurk av rang. Det var til og med hans skuld at bilen tok pause. Vi fekk også del i hennar misnøye med fleire av hennars omgangskrets, eller bekjente. Då eg skulle av bussen greidde eg ikkje dy meg, eg snudde meg mot henne og sa høgt og tydelig at ho hadde forurensa bussen med baksnakkinga, ho repliserte med at det brydde ikkje ho seg noko om. Eg har sett henne inn i augo ved eit par høve seinare. Det ser ut for at ho «leitar» etter kvar ho har sett meg før.
    Det vil alltid vere slike mennesker, som er seg sjølv nok. Du beskriv det levandes :)
    You tuben,- «Love has found its way», må vere finfint :)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s