Spinocerebellar ataxias

Jeg pleier å nevne i enkelte innlegg at jeg ikke påberoper meg å være sikker på noe som helst, ikke ment som noen form for ansvarsfraskrivelser eller noe sånt pjatt, men jeg er av den oppfatning at de smarteste menneskene er de som finner ut av livets utfordringer basert på egen erfaring.
Det er den beste form for lærdom.
Virkeligheten vil tidsnok korrigere deg.
Jeg er imidlertid rimelig sikker på at de fleste av av de som følger med på disse sidene vet hva det betyr å være så … ja, la meg bruke begrepet «høyt oppe» at de opplever av hele verden snurrer rundt og rundt og rundt med en sånn hastighet at det ikke er så lett å gjøre så veldig mye annet enn å holde seg fast så godt man kan.
Det var sånn jeg følte det.
Det var som om jeg var dritings og jeg måtte holde meg fast for ikke å ramle ut av senga.
Det var på feriens nest siste dag at det smalt i hodet. Det skulle vise seg at balanseorganet, det som sitter i labyrinten i det indre øret, ble litt irritert og sørget for å sette meg ut av spill.
Direkte rødt kort.

Sånn i etterpåklokskapens navn er det lett å analysere og vurdere og tenke over hva man gjorde eller hva man ikke gjorde eller hva man kunne gjort og sånne ting, men jeg har aldri vært noe særlig opptatt av å vite hva som feiler meg når jeg en sjelden gang blir syk eller hvorfor jeg kan bli syk, kanskje fordi jeg er av den oppfatning at dette ikke er noe annet enn noe som lager begrensninger og hindringer.
Jeg er imidlertid opptatt av å bli frisk og det så fort som mulig.
Det var en dame som mente at jeg hadde fått krystallsyken, et latterlig dårlig navn på en diagnose og spesielt når man er en person som ikke liker diagnoser i utgangspunktet. Det skal være en plage som skyldes problemer i det indre øret og som skaper en rimelig kjip svimmelhet, noen strekker den litt lenger og kaller det et virus på balansenerven.
Symptomene er nesten alltid utløst av en endring av posisjon av hodet med hensyn til tyngdekraften.
En fantastisk setning.
Den er hentet fra wikipedia og ikke noe som kommer fra meg.
Jeg leste et annet sted at den vanligste årsaken kan være degenerasjon av vestibulærsystemet i det indre øret, noe som påvirker øret slik at de forårsaker vestibulær nevritt.
Ehh …
Jeg kaller det sengesnurr og de som kan noe om dette kaller det «spinocerebellar ataxias». Jeg heier for øvrig på de som mener at halvparten av alle tilfellene forsårsakes «idiopatisk» som på godt norsk betyr at det oppstår uten kjent årsak, og jeg valgt å forholde meg til den behandlingsformen som innebærer å vente til at det forsvinner av seg selv. Det er som om jeg har en stor propp i det høyre øret, hører nesten ingen ting og noen ganger kan det jo være en fordel å ha muligheten til å snu det døve øret til …

En annen ting, også sånn sett i etterpåklokskapens navn, er at jeg gjorde alle de gale tingene når symptomene meldte seg. Jeg har vært en del timer under vann de siste ukene og tenkte at det var derfor øret var tett, nesten fristet til å trekke fram litt turistkakling fra trøndere og noen finske damer som en annen årsak, og trodde det var smart å ligge på den «dårlige siden» med tanke på at guffa kunne renne ut.
Jeg skulle gjort det motsatte.
Jeg leste også at det heller ikke er så bra å bøye seg ned for å plukke opp ting, og det er jo ikke så smart å si til en som digger strandturer med flotte steiner og skjell.
Ja ja.
Sånn kan det gå.
Søte kløe og sur svie, eller hva man sier.
Det som jeg litt senere skulle oppfatte som litt merkelig, spesielt eller kall det hva du vil, var at det var disse siste tingene som ligger på negativitetskalaen som ble trukket fram i den første telefonsamtalen i begynnelsen av uka etter at jeg hadde fått børstet av meg sanden og åpnet øynene for at ferien var over – jetlag, tolv timer i et flysete, øreverk, det var nesten som om jeg måtte langt ned i tærne for å hente kreftene som skulle bringe fram positive minner fra et av de flotteste stedene jeg har besøkt.
Noen ganger lurer jeg på hvorfor det egentlig er sånn at jeg kan finne det litt lettere å få fram det som ikke er så bra på bekostning av alt det som fremstår som perfekt, men det har kanskje en sammenheng med at jeg ikke er typen som liker å snakke om hverken meg selv eller alle disse tingene som pleier å gå min vei. Vet ikke hvorfor, men har heller ikke noe behov for å finne det ut selv om det helt sikkert finnes noen som har en diagnose på det, også …

Jo, en ting til.
Det skulle komme en dag hvor det dukket opp en serie med brennmanater, de var ikke så mye værre enn de vi har her hjemme, men det kan være ille nok for enkelte som ikke er forberedt på noe annet enn at man skal ha det bra. Det ble en dag hvor jeg la merke til at havet ble tømt for turister og det var litt trist å se hvordan enkelte lar frykt og hypoteser styre rammevilkårene for enkelte ting som ikke er noe annet enn en del av dette som andre kaller livet.

.

Relaterte tekster:
Dronning Sirikit og jeg
Strandsnakk ved en barkrakk
Msg to the World: Jonas har lært å svømme
… på tide å børste av seg sanden

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

5 comments

  1. Takk for deling av delige rytmer ! Ny for meg – så den er herved notert . Når det gjelder ører……jeg forsøker meg på en alternativ vri…….. Hvordan lytter du ? Lytter du ? Kunne du hatt utbytte av å lytte mere ? Til deg selv- eller en annen ? Fikk en cd til jul som jeg hadde ønsket meg- Goldfrapp / Tales of us. Anbefales varmt , og jeg ønsker deg balanserte ører :-) Så du slipper å ha krystallsjuka , klæm

    Liker

  2. No lærde eg noko nytt i dag også, iallefall fekk eg lest om alle undergrupper av overskrifta di.Skikkelig kjipt.
    Håpar din del ordnar seg fort fort.Eg har fått piping i øyrer, som kjem og går litt, ikkje velkome det heller, men eg prøver halde fokus ein annan stad.
    Livet ja, skiftande med sine ups and downs. Vi treng begge deler.

    Musikken ny for meg også. Du har mykje nytt av det her inne, for meg. Fint det med.
    Godbedringsklem

    Liker

  3. Jeg har alltid ment det er bedre å fokusere på det positive og det du kan påvirke selv. Det er ikke alltid de som kan alt og vet alt som har rett. Men sengesnurr (krystallsyke) er ikke moro. Håper du har fått et lett anfall som går over av seg selv – og ikke kommer igjen. Hvis ikke, søk hjelp. Har selv besøk av sengesnurren i tide og utide og du beskriver det så godt, det er ikke moro :( Glem alt du ikke burde ha gjort og fokuser på det du gjorde, det som var fint og moro. Gjort er gjort og spist er spist som Ole Brum sa :-) Ønsker deg en svimmelfri tilværelse fremover.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s