Lunsjpreik

Det finnes en del mennesker som er veldig opptatt av å lese sånne spådommer og trendanalyser og oversikter og hva det ikke kalles i begynnelsen av et nytt år som forteller hvordan ting kommer til å bli, ikke bare om hva du skal ha på deg eller ikke ha på deg eller spise eller ikke spise eller hvordan det skal se ut i stua di og sånne ting, men noen er også opptatt av hvilke trender som vil prege arbeidslivet.

Jeg syns det er litt trist når det er så mange mennesker som bryr seg om sånt, spesielt når det handler om arbeidslivet som er det som jeg er mest opptatt av på disse sidene og vissheten om at det finnes mennesker som ikke tar et større ansvar for selv å påvirke hvordan de skal ha det på en arena hvor de tross alt bruker mesteparten av livet sitt, i hvert fall i våken tilstand.
Mennesker som drømmer om muligheter til å få brukt seg selv til noe som er bra.
Mennesker som drømmer om å gjøre noe, kanskje til og med en liten forskjell.
Det blir som regel med drømmene, for når man er våken skal man gjøre som alle de andre.

Det var i en pause på et seminar jeg var på her om dagen hvor det var en dame som leste opp fra en blekke som skrev om noen av de større HR-trendene for tiden som ligger foran oss. Det var da jeg gløttet ned i kaffekoppen og sa at det var minst like interessant å se hvordan kaffen hadde tegnet fine mønster mot porselenet.
– «Det går litt ut på det samme», smilte jeg.
– «Spådommer og trender er akkurat som statistikk hvor man får det resultatet som man forventer på forhånd».
– «Enig», smilte hun og satte seg litt bedre til rette før hun leste høyt om hvordan økonomiske utfordringer ville påvirke ansettelsesforhold, som om det var noe nytt av året, og konkurranse om medarbeidere med kompetanse.
– «Seriøst», begynte jeg.
– «Står det virkelige det?»
– «Det står at behovet for medarbeidere med de rette ferdighetene øker verden over», bekreftet hun.
– «Og ikke nok med det … man kan lese om demografiske endringer beskrevet som at arbeidsstokken blir eldre, mangfoldet øker og flere generasjoner jobber sammen … noe som vil påvirke mange aspekter i arbeidslivet …»
– «Er det en forsker som har skrevet dette?»
– «Nei», nølte hun.
– «Jeg tror det er en slags undersøkelse fra et eller annet ekspertpanel innen HR …»
– «Ja ja», smilte jeg.
– «Måtte jo være noe sånt …»
– «Hør», avbrøt hun.
– «Denne kommer du til å like … ha, det står at målinger blir stadig viktigere for å legitimere kostnader og investeringer i HR-området …»
– «Fortsett», smilte jeg mellom to slurker, ristet på hodet og lurte på hvor mange mennesker som jobbet innenfor dette faget som faktisk tok dette seriøst.
– «Skal du ikke si noe?»
– «Si noe?»
– «Du lar vel ikke en drøy påstand om økende bruk av målinger gå upåaktet hen?»
– «Jeg har lunsj», smilte jeg.
– «Gidder ikke ødelegge lunsjen med uhygge … men for å si en ting om akkurat det du viser til der og med vissheten om sammenhengen, så kan det kanskje være lov å håpe at denne er til fordel for sånne som meg som vil alle disse systemene og verktøyene til livs, kanskje det er flere som har skjønt at lisenskostnader på systemer som ingen ser nytteverdien av å bruke, er penger ut av vinduet … verktøy som skal forenkle eller aller helst effektivisere bort de viktigste elementene i en bransje som bygger på menneskelige relasjoner er ikke noe annet enn forkastelig».
Hun nikket og glattet litt på avisen.
– «Den slår ikke den som kommer her», fortsatte hun og rettet litt på brillene sine.
– «Økende globalisering og gjensidig avhengighet i markeder kombinert med politisk uro i ulike land kan gjøre usikkerhet til den nye normalen …»
– «Hva sa du nå?»
– «Usikkerhet blir den nye normalen».
– «Wow», nikket jeg.
– «Usikkerhet blir den nye normalen, det er jo også en måte å si det på … flott at det omsider har gått opp for dem at man snakker om mennesker, da … det kan vel ikke bety noe annet enn at det snart er kroken på døra for HR som vi kjenner det fra det siste tiåret, tenker på det som kjennetegnes av mennesker uten arbeidserfaring som har subbet rundt i alt for store sko … ja ja, lov å håpe …»
– «Du er jo alltid så positiv, du».
– «Ja», nikket jeg.
– «Men du må huske på at pluss på minus blir minus …»
– «Hva?»
– «Man kan jo lure på hvorfor det er så mange som på død og liv ikke tør å gjøre annet enn å følge en jævla trend … hva med å skape sin egen trend … nei, det er helt fremmed i et samfunn som har blitt gjennomsyret av indoktrinering og jantelov hvor gode råvarer tvinges gjennom en kvern som maler dem opp til dårlige kopier pakket inn i folie og plastikk … dersom du ikke er som oss så er du en avviker inntil det plutselig går opp for massen at det er avvikeren som er trendsetteren … snakk om paradoks …»
– «Det som jeg syns er litt rart», begynte en fyr som hadde sittet og gomlet i enden.
– «Det er hva som får alle disse menneskene til å dilte etter …»
– «Frykten for å skille seg ut», svarte damen på motsatt side av bordet.
– «Mennesker er flokkdyr og da må man identifisere seg med flokken på alle måter … så en greie på Discovery her om dagen … eller om det var Animal Planet … ja, samme det, men det handlet om sebraer og hvor forskjellige de egentlig var … vi ser stripete hest og det er det, liksom … skjønner du … men det er ganske vanskelig for dyra som jakter på dem når de ikke ser forskjell på den og den … hvem skal jeg velge, liksom … så da lager man litt bråk for å få noen til å skille seg ut og det er dagens middag».
– «Dette kan jo du, Morten … husker at du skrev en tekst om dette …»
– «Size matters«, nikket jeg.
– «Jeg satt og tenkte på noe av det samme … det finnes jo så mange som forteller at mennesker er forskjellige, og det er jo bra, men på den annen side så er vi egentlig klin like når alt kommer til alt, vi er i hvert fall mye likere enn vi tror og det som skiller den ene fra den andre er de små tingene … det er de små tingene som betyr noe og dette er noe som bare er synlig for den som ser etter akkurat disse små tingene og som vet at det er dette som er greia … når jeg snakker til jobbsøkere som er hjernevasket til å feiltolke hvordan man skal skille seg ut i jobbsøkerprosessen så trekker jeg fram viktigheten av å være bevisst hva som er dette lille spesielle som gjør dem forskjellig fra alle de andre … det er det som er poenget.»
– «Ahh», nikket det fra siden.
– «Det er så bra!»
– «Og det er jo når man finner ut dette», fortsatte jeg.
– «Det er da du må lære deg å snakke om det, presentere det på en måte som gjør at den som skal høre dette eller se dette skjønner at du skiller deg ut».
– «Jeg tror», begynte damen fra siden.
– «Jeg tror litt av feilen ligger i at det er vi … ja, kanskje ikke vi som sitter rundt dette bordet, men vi som i menneskene som påvirker arbeidslivet, og hvordan disse har tilrettelagt for at man ikke skal gjøre noe mer enn hva som er forventet … eller påkrevet … og når dette, la meg kalle det for systemet, har blitt implementert så ansetter man mennesker som passer inn i dette mønsteret og ingen andre som kan påvirke til noe annet … de rød trekantene skal i trekanthullet og de blå firkantene skal i firkanthullet og vi som kanskje blir oppfattet som litt uortodokse og som ikke vil la oss tvinge inn i dette blir oppfattet som sånne som kommer her og kommer her … vi blir feil i forhold til trendene».
– «Folkens», avbrøt jeg og reiste meg.
– «Jeg må videre i livet mitt, skal i et møte med en hyggelig fyr som jobber med morsomme ting, men dette kan vi sikkert snakke mer om senere».
– «Masse mer om», samtykket damen fra siden.
– «Mye er klokka?»
– «Ti på …»
– «Starter vel sendinga snart?»
– «Ti over … du rekker litt frisk luft før det braker løs …»


.

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s