Let’s get it on

Du våkner om morgenen, glipper med øynene som et flimrende lysstoffrør innen du lyser opp og skinner hvitt og klart – klikk – du er på, og det neste som skal skje er at du skal stå opp, spise frokost og kanskje ta en dusj før du kler på deg og skal starte opp med dagens oppgaver.
Det er ikke sikkert at du har lyst.
Kanskje du heller vil snu deg i senga og sove videre.
Kanskje bare en halvtime.
Du tror at du vil være mer opplagt hvis du får en halvtime til, som om denne friheten til å velge litt ekstra tid er en slags motivasjonsfaktor.
Gi meg en halvtime til så er jeg klar.
Særlig.
Du ligger der og forsøker å bli vant til dette lyset som bekrefter at det er en ny dag, men hvis du kjenner litt etter så føles det som om du ikke er helt i form.
Kanskje det er best at du holder deg hjemme.
Kanskje du føler en eller annen uro eller at du har kjørt deg litt fast, du føler at du rett og slett ikke trives og har lyst til å gjøre noe helt annet.
Noen dager er sånn.
Jeg er sikker på at du har en og annen, men så er det nå en gang sånn at de fleste mennesker har en slags kraft som av og til klarer å erstatte denne motivasjonen som av en eller annen grunn har blitt borte.
Heldigvis.
Noen ganger bare må man.
Sånn er det bare.
Tenk over hva som motiverte deg til å komme i gang med denne dagen – går du på jobb bare fordi du vet at det er noen andre som forventer at du faktisk kommer på jobb og gjør det du er betalt for å gjøre, eller er det fordi du har en glødende lyst til å gjøre det?

Jeg har holdt et foredrag i dag som inkluderte dette med «motivasjon» – et tema som jeg syns er ganske oppbrukt og vannet ut av en drøss med idrettsfolk som forteller om hvordan de følte det når de sto på pallen med nasjonalsang og jubel. Jeg ser heller ikke den store verdien av å sende ansatte til «påfyll» på et eller annet fjerntliggende sted hvor de skal fryse på beina og drikke dårlig vin i plastglass mens de hører på en eller annen forretningsmann eller -dame som forteller om en viss suksess med en ikke særlig uoriginal ide eller fjellklatrere som har gjort det til en levevei å gå opp et fjell og komme ned for å fortelle om hvordan turen var. Felles for disse er denne påstanden om at deres suksess skyldes en eller annen spesiell vilje og moral – de er motiverte og nå skal du få vite hemmeligheten.

Jeg syns sånne opplegg er ganske kjedelig, men det er kanskje også fordi jeg opplever mange av disse menneskene som relativt dårlige historiefortellere. Jeg vet også at det er mange som rett og slett syns det er kjipt å reise bort og føle seg tvunget til å høre en eller annen messe om noe som de aldri kommer til å oppleve selv, gjerne etterfulgt av en og annen spykolog som arrangerer festlige leker hvor man blir sammenlignet med løver og ugler for å få grupper til å fungere bedre kollektivt. Det er veldig fort gjort at det blir «tullete» og at deltagerne tar avstand fra hele prosessen, latterliggjør innholdet og skaper negativ stemning.
Jeg tror at de fleste klarer å finne fram bedre historier i sin egen nærhet – bedre historiefortellere, også – det er bare det at noen må tenke tanken.
Du først.

Det som jeg finner litt merkelig, er at jeg opplever at de fleste som snakker om motivasjon har en greie med at det ender opp med en viss form for premiering. Det er også mange som har en greie med at de trenger en eller annen gjøk som står på sidelinja og skriker og hojer.
Jeg har ikke så mye til overs for sånne, heller.
Dersom du ikke blir motivert av stemmene i ditt eget hode, så er det et tegn på at du bør finne på noe annet. Poenget mitt er at det er du som må finne ut hva som motiverer deg og ikke minst hvorfor du mener at det gjør det.
– «Jeg orker ikke gjøre noe i dag, jeg …»
– «Nei vel», svarte jeg og så på dette slitne kvinnemennesket som sto foran meg.
– «Hva skal jeg gjøre?»
– «Jeg syns du nettopp sa at du ikke orker å gjøre noe i dag?»
Det ble stille.
– «Det er så tungt …»
– «Hva er tungt?»
Det ble stille igjen.
– «Ta deg en runde rundt kvartalet», begynte jeg.
– «Kjøp deg en sjokolade eller en banan eller noe annet, finn en sang i hodet ditt og hvis du fortsatt ikke orker å gjøre noe mer når sangen er ferdig, så bør du gå hjem og legge deg eller ta deg en tur til legen eller et eller annet … dette må du faktisk finne ut av selv».
– «Må jeg ha sykemelding?»
– «Ikke for min del», svarte jeg.
– «Det er ikke for min skyld at du er på jobbsøkerkurs, hvis ikke motivasjonen din for å gjøre det du må gjøre for å finne deg en jobb er til stede, så har du en utfordring …»
– «Det er så tungt», gjentok hun.
– «Kanskje du skal se på måten du jobber på», fortsatte jeg og visste innerst inne at dette var en dame som ikke var den som sto først i køen når de sosiale antennene skulle kobles til.
– «Ta deg en lunsjpause, og når du kommer tilbake så setter du seg sammen med noen av de andre».
Det ble stille igjen, før hun sa et eller annet som jeg ikke fikk med meg.
Jeg hadde sikkert hørt det før.

De fleste mennesker har tider hvor motivasjonen ikke er på topp og man sitter med en følelse av tomhet som holder deg tilbake og gjør at det er veldig vanskelig å komme i gang – uansett hvor hardt man prøver. Det er ikke noe fasitsvar på hvorfor man mister motivasjonen, men trikset for å få den tilbake kan være å finne ut hvorfor man mister den. Hvis vi ikke lenger føler velbehag med det vi gjør, eller at vår interesse blir mindre og vi ikke finner noen mening med det vi gjør, mister vi motivasjonen.
Det er da må man finne på noe.
Det er bare du som vet hva.
Kjedsomhet kan være en av grunnene, og som en forklaring på hvorfor kjedsomhet oppstår kan vi vende tilbake til noe så enkelt som sansing – sansene trenger stimuli for å fungere optimalt, og de fleste har en innebygd sansemekanisme som sørger for at vi fungerer så optimalt som mulig. Dette er nemlig noe som henger igjen fra den tiden hvor menneskene hadde flere grunner til å være litt mer engstelige for hvordan de skulle klare å komme seg gjennom dagene enn vi har i dag, det er da primalinstinktene våre føler en slags trang til å stimulere sansene på forskjellige måter og på flere nivåer.
Ensformighet kan være en kilde til at vi mister motivasjon, du stagnerer og kommer ikke videre hos arbeidsgiveren din, tenk da på hvordan hverdagen arter seg for disse idrettsutøverne som man ofte refererer til når man snakker om motivasjon. Det er jo en grunn til at noen av dem blir brukt som foredragsholder hvor de snakker om hvordan de klarte å holde ut med all denne monotone treningen.
For øvrig ganske kjedelig å høre på, syns nå jeg.
Men det finnes de som trigges av det.
For all del …

Motivasjon henger som regel sammen med et forsøk på å nå et konkret mål. Det være seg det å komme i gang med rengjøringen av huset eller taklistene i kjelleren som burde ha vært malt for lenge siden, kanskje du vil slutte å røyke eller slanke deg eller løpe maraton eller noe helt annet.
Dette avhenger av en viss motivasjon, ikke bare for å komme i gang, men også for å gjøre seg ferdig.
Les om filosofen Camus og fortellingen om Sisyfos, så skjønner du hvor jeg vil.
Vi trenger stadig påfyll for å holde motivasjonen oppe, og det er selvfølgelig lett å si at man skal tenke positivt og sånne ting, men når alt kommer til alt så betyr det ganske mye at man klarer å opprettholde fokus og klarer å tenke i riktige baner. For å holde motivasjonen oppe skal du huske på variasjon og inspirasjon og være bevisst på at du klarer å ivareta dine indre motivasjonsfaktorer. Jeg er for øvrig overbevist at den aller viktigste motivasjonen kommer innenfra – hvis du blir avhengig av belønning utenfra, vil du etter hvert bli et frustrert og ulykkelig menneske.

Jeg får en del henvendelser fra mennesker som lurer på om de skal skifte jobb, mange fra LinkedIn og ulike seminarer og samlinger som jeg beveger meg på, og selv om det ikke finnes noe fasitsvar på noe av dette som heter karriereveileding så pleier jeg å anbefale at man rett og slett kliner til.
Tanken på å gå rundt og lure på ditt og lure på datt er ikke bra.
Jeg ber selvfølgelig disse menneskene om å spørre seg selv hva som ligger bak dette «lureriet» og får som oftest svar at de ikke trives. Det kan være sammen med sjefen eller kollegaer – det er stort sett sjefen – og dette er jo mennesker som de faktisk er mer sammen med enn sitt øvrige nettverk, i hvert fall i våken tilstand, og da er det faktisk en forutsetning at man trives sammen.
De som sier noe annet kan slenge seg i veggen.
Livet er alt for kort til å dasse rundt med teite mennesker. Definisjonen på teit er det selvfølgelig du selv som setter, det er jo tross alt ditt liv det er snakk om. Du bruker ganske mye tid av livet ditt på arbeidsplassen, det meste egentlig, og da er det en forutsetning at du trives med menneskene rundt deg og at jobben din gir deg positive opplevelser.
Det er rett og slett bortkastet å bruke tid i et miljø som ikke gir glede eller utfordringer.
Finn deg en ny jobb.

Det finnes noen mennesker der ute som syns at det høres kynisk ut og kanskje til og med feigt når man velger å forlate selskapet i stedet for å «fighte» – et dustete uttrykk, men med mindre du jobber som profesjonell kampsportsutøver så skal det ikke være nødvendig å «fighte» på jobben. Jeg er sikker på at det sitter noen fagforeningsfolk som rynker på nesa der ute, kanskje til og med setter kaffen i halsen men det er bedre at den setter seg der enn på tastaturet siden IA-avtalene sitter løsere enn en serviceticket fra IT.

Jeg klipper fra Wikipedia – den frie encyklopedi:
Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt.

Jeg er definitivt ingen psykolog og skal derfor være forsiktig med å snakke i sånne termer, men jeg har lest et eller annet sted at psykologien definerer motivasjon som følger:
– «De biologiske, psykiske og sosiale mekanismene som aktiverer, energimobiliserer og gir retning til atferd av ulik intensitet til måloppnåelse».
Søk opp den linja i google, så kan du lære deg noen kule begreper.

Mange av spørsmålene som jobbsøkere stiller seg handler om layout og bilde eller ikke bilde og hva og hvis og ganske mye annet enn det som det egentlig handler om, nemlig din egen historie og din evne til å formidle hvordan din egen motivasjon påvirket de valgene som du har gjort.
Når alt kommer til alt så er det dette som er interessant å vite for de som ansetter mennesker.
Hvem er du?
Hva kan du?
Hvor vil du?

.

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s