Naken

Hun spurte om jeg kunne skrive en tekst om antrekk i intervjuer.
Jeg sa nei.
Jeg er ikke så glad i sånne tekster.
Hun kjenner meg litt fra før og vet at jeg er ganske spontan bare jeg får tenkt meg om.
– «Jeg skal på intervju», fortsatte hun ivrig. Det var noe med blikket hennes, brune øyne med mye glød, noe usjenert og kvikt som sikkert pleide å bli en kilde til ubehagelige misforståelser hos yngre menn.
– «Kan ikke huske sist jeg var så nervøs», smilte hun.
– «De ringte meg i går og vil treffe meg allerede i dag, det må jo bety noe … har ikke så mye erfaring med sånne intervjuer … noe jeg bør huske på?»
– «Ja», svarte jeg.
– «Vær deg selv …»
– «Lett å si», nølte hun.
– «Jeg er jo så nervøs at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, aner ikke hva de vil spørre om …»
– «Det skal du heller ikke vite», svarte jeg.
– «Vær deg selv og svar på spørsmålene du får».
– «Men tenk om jeg svarer feil …»
– «Du svarer det som er riktig for deg», fortsatte jeg.
– «Men du må huske på at et intervju ikke handler om spørsmål og svar, et intervju er en samtale mellom to likeverdige parter hvor formålet er å finne ut om dere passer sammen eller ikke … jeg har sett og hørt mye tull og tøys på intervjuer, og det skjer stort sett når man forsøker seg på noe som man kanskje ikke behersker så godt … du skal sørge for å få denne jobben på grunn av den du er og ikke hvordan du ønsker å fremstå, dette er to helt forskjellige ting og jeg skjønner godt at du er spent … vil du ha jobben?»
– «Selvfølgelig».
– «Har du spurt deg selv om hvorfor du ønsker denne jobben?»
– «Alt … føles bare helt riktig», svarte hun langsomt, det ble litt mer glød i de brune øynene og jeg var fristet til å tro på henne.
– «Hør», begynte jeg.
– «Jeg kjenner dette selskapet fra før og har bare positive ting å si om dem … og dessuten er jeg rimelig sikker på at hun som du skal treffe kommer til å stille i olabukser …»
Det var sånn det begynte.
Jeg var på vei til t-banen da hun stoppet meg og viste til en tekst på Nettavisen som handlet om en stylist som fikk masse PR fra noe oppgulp om nordmenn som var så dårlige til å kle seg på jobb.
– «Har du lest den?»
– «Nei», svarte jeg og fortsatte med at jeg ikke var så begeistret for sånne tekster som ploger spalteplass for mennesker som skal reklamere for egen virksomhet bak et dekke som ekspertpanel.
– «Det er så mange forskjellige meninger der ute», fortsatte hun.
– «Mange ulike påstander om hva som er riktig og galt, jeg vet ikke hva jeg skal tro …»
– «Hva mener du selv?»
– «Nei», nølte hun.
– «Jeg vet ikke hva jeg skal tro …»
– «Der ser du», fortsatte jeg.
– «Det er det som er noe dritt med alle disse selvtitulerte ekspertene som mener de kan styre initiativene som får mennesker til å være mennesker … tro hva du vil men ikke glem å tro på deg selv».
– «Det kom så brått på», fortsatte hun.
– «Jeg har ikke en tråd å ha på meg …»

Det sies at all PR er god PR.
Jeg er litt usikker.
Denne stylisten som hun viste til får seg til å mene at klesstilen til nordmenn er så avslappet at det grenser til det respektløse.
– «Vi snakker med klærne, og de gir sykt synlige signaler …»
Og så kommer det, stylisten rister på hodet og hever en stilsikker pekefinger:
– «Vi bruker klærne våre til å fortelle hva andre betyr for oss … altså, om vi bryr oss om dem vi treffer, og om møtet eller samarbeidet er viktig for oss …»

Jeg har skrevet noen tekster om kleskoder tidligere, og min konklusjon skiller seg ikke nevneverdig fra andre som vet hva som fungerer på den andre siden av bordet. Det eneste man trenger å tenke på er at dette er noe som varierer fra bransje til bransje og dersom du ikke er klar over hvordan det skal se ut i ditt eget skap så bør du skamme deg.

Jeg er faktisk av den oppfatning at det bør være grunn til bekymring når det finnes voksne mennesker som søker profesjonell hjelp til å kle på seg. Det er en myk balansegang mellom å kle seg pent og være overpyntet og man må heller ikke glemme at det finnes ulike definisjoner av hva som oppfattes som både pent og pyntet. Jeg tror nemlig det er hit det er mange som trekker denne diskusjonen, man putter inn sine personlige preferanser i en debatt som handler om alt annet enn fornuft og følelser. Det handler ikke om hverken motepoliti eller terningkast på en catwalk, men det handler om noe så enkelt som at antrekk på jobben henger sammen med hva du jobber med.
De som har uniform vet faktisk ikke hvor priviligerte de er.

Det finnes noen mennesker som tror at man oppfattes som profesjonell hvis man følger en detaljert kleskodeks. Jeg har møtt ganske mange «profesjonelle» mennesker i min rolle som ledende hodejeger, og de fleste har blitt rimelig avkledd – ha, kunne jo ikke dy meg for å bruke akkurat det begrepet – for når alt kommer til alt så er kompetanse noe som ikke kan sminkes opp eller dresses opp.
Kanskje på kort sikt, men ikke i det lange løp.
Kanskje et dårlig eksempel, men jeg tror faktisk at jeg ville blitt litt skeptisk hvis jeg fikk besøk av en snekker med hvit skjorte og slips. På den annen side, så syns jeg sikkert at det hadde vært litt kult, ville antageligvis trodd at han skulle noe annet etter å ha fikset ferdig denne jobben hos meg, men jeg vet ikke om jeg hadde fått meg til å spørre.

Jeg nevner i en rekke tekster at det er viktig å få fram sitt virkelige jeg. Man skal forsøke å unngå maskespill, men finne en slags myk balanse mellom noe du føler deg vel i og noe som gjør at du passer inn. Det er nemlig ikke noe galt i å kle seg fornuftig med tanke på jobben du skal gjøre, men man må samtidig huske på at man må ta hensyn til omgivelsene sine.
Det er det mange som ikke tenker på.
Det er jo tross alt mennesker det er snakk om.
Jeg velger å gå så langt som å anbefale mennesker om å ta vare på sin egen identitet, både i min rolle som profesjonell hodejeger og som karriereveileder. Det er det som er svaret på alle spørsmålene fra de som lurer på hvordan de skal skille seg ut, og da er det trist at det finnes «eksperter» der ute som er så opptatt av konkurransen om å vinne intervjuet, selge seg inn og annet piss.
Det handler ikke om det i det hele tatt.
Det handler om det som er inne i hodet ditt og hjertet ditt.
Menn som møter opp i klovnedresser fra MoN kan muligens få respons på kveldstid på en annen arena, men ikke på jobbintervju. Det er det samme med damer som fungerer best når de knepper opp noen ekstra knapper, det sier litt om hva slags jobber de passer til.
Det kan også være lurt å holde seg unna klær med tøysete tekst.
Det kan i det hele tatt være lurt å holde seg unna alt som tar fokus fra det som er viktig.
Jeg syns heller ikke du bør høre på sånne som skriver at fargene forteller hvem du er og at du bør kle deg i rødt fordi blablabla eller jord og natur fordi sånn og sånn. Det er like tåpelig som de som messer om at du skal skille deg ut, for det er faktisk ikke på denne måten du skal gjøre det.
Vær deg selv og vær stolt av det.
Da kommer du langt.

De som kjenner meg vet også at jeg er mer opptatt av adferd og gjensidig kulturtilpasning enn staffasje, men jeg innrømmer at jeg kan ha en tendens til foretrekke folk som duser seg litt ned i stedet for å fjase seg opp. Jeg syns for øvrig det er trist at profesjonelle forretningsfolk som hevder at de gjør det bra trenger å ligne begravelsesagenter, og har nok nevnt både her og der at du bør finne deg et annet sted å jobbe dersom du har en arbeidsgiver som ikke liker at du har ring i øret eller feil farge på neglelakken.
Vel og merke dersom dette er noe som betyr noe for deg.
– «Men du», fortsatte hun.
– «Da har du jo grunnlag for en tekst på sidene dine …»
Det var da jeg hadde sagt nei og flyttet diskusjonen noen trekk tilbake.
– «Gleder du deg?»
– «Om jeg gleder meg?»
– «Ja», fortsatte jeg.
– «Du skal glede deg til dette møtet, det er i hvert fall ikke noe å grue seg til …»
– «Nei …»
Jeg så på klokka og så at det var to minutter til banen min skulle komme, visste at det var akkurat den tiden jeg trengte for å komme fram til perrongen, fikk lyst til å si noe mer til henne men har egentlig aldri vært noe flink til sånn påtatt pushing. Jeg vet at jeg kunne sagt at hun så bra ut eller noe, det ville ikke vært noen overdrivelse, men jeg lot det være.
– «Jeg gleder meg», vinket hun.
– «Og dessuten har jeg bursdag i dag … tror det blir bra».
Jeg nikket, og begynte å løpe.

Dagens musikktips har egentlig ikke noe med teksten å gjøre, noen kan sikkert fornemme en og annen referanse men den er ikke tilsiktet fra min side.
Det er ønskelåt til Mika som har bursdag i dag – hurra – her er BEN L’ONCLE SOUL med «Barbie Girl» :)

.

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

3 comments

  1. artig versjon av baby girl :)

    Eg er i eit yrke der uniform var eit antrekk eg kunne ikle meg, lettvint og greit. I dag er eg på ein arbeidsplass der vi nyttar eigne kle, greit det på mange vis, men som du skriv her er det nokre hensyn å ta. Å finne balansen. Vere seg sjølv, understreke dette,men ikkje «støte» nokon,verken med å dresse seg ned eller opp :)
    Croks,eg frys litt på ryggen av dei *ler*

    Ha ein finfin dag.
    Marieklem

    (pst, ventar på boka :))

    Liker

  2. Du er et unikum, Morten!
    Det er så utrolig bra hvordan du fletter inn alt det som skjer rundt deg og dialogen og blikk med alle de gode tipsene dine. Dette er stor kunst :)

    Liker

  3. Uniformering er vel alment, selv om man ikke går i uniform?
    «Stylister» har et bilde av hvordan de mener mennesker bør være og klasker det ned på alle og en hver.
    Om man ser seg en smule om, for eksempel på kvinnelige politikere i dagens Norge, så er det lengde, bredde og høyde som skiller de fleste, forøvrig har de brukt samme «stylist». Eller for å ta den mannlige delen. De stiller opp som «likemenn» i klesdrakter og tilbehør, de også.
    Ja, jeg vet, man skal kle seg pent i rikets store ting, Men Kloner av hverandre, det behøver de ikke være.
    Ha en fin kveld :)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s