Morgendagens helter

Fotball.
Elleve mann på hvert lag.
Det er om å gjøre å få ballen inn i motstandernes mål og de som får til dette flest ganger i løpet av en kamp som varer i to ganger førtifem minutter vinner kampen.
Det er verdens største idrett og verdens mest utbredte språk.

Jeg bruker fotballen for alt det er verdt i mine foredrag og daglig virke, mest som metafor om disse tingene som får flinke mennesker til å funke med andre flinke mennesker og hva som eventuelt må til for at det kanskje kan funke bedre.
Jeg får nyttige innspill fra alle kanter.
Jeg er nesten fristet til å bruke begrepet «målgivende pasninger», men lar den ligge.
Det er ikke så lenge siden jeg leste om en drøss med unge landslagsspillere som ønsker seg bort fra sine eksisterende klubber, de får ikke spilletid og det er noe som bremser utviklingen deres. Det er det som ofte blir sagt, og det kan oversettes med noe som ligner på at de rett og slett ikke er gode nok. De er kanskje gode, men de er ikke gode der de er og når noen får seg til å spørre om hvorfor det er sånn så kommer det kommentarer som rimer på at det er en spillestil som ikke passer eller noe annet svada.

Det er akkurat som i arbeidslivet hvor jobbsøkere har for liten kunnskap om hvordan det virkelig er å jobbe i de ulike selskapene, valgene gjøres etter generelle inntrykk basert på vindstyrke og størrelsen på bølgene. Jeg treffer ganske mange av dem, mennesker som velger feil og som ikke vet hvordan de skal stake ut den nye kursen siden ingen har fortalt dem at det er deres egen oppgave å finne ut så mye som mulig om arbeidsmiljø og arbeidsformer. Ting som funker et sted er ikke nødvendigvis det samme som funker et annet sted og ting som funker for en funker ikke nødvendigvis for en annen.

Jeg syns det er litt rart at det er så mange som venter så lenge med å la seg korrigere av virkeligheten hvor det ikke bare er glitrende gull som legges foran deg, kanskje fordi det ikke finnes så tung motvekt til den overbevisende karriereveilederen som sitter innerst i korridoren i fjerde etasje men som egentlig ikke vet hvordan arbeidslivet fungerer utenfor sin egen skolebygning, eller hvor lett det kan være å la seg blende av kjekke rekrutteringskonsulenter med pastellskjorter og blekede smil som beviser styrke ved å spørre om dine dårlige sider på første møte …

Den norske landslagssjefen fotball nevner på en diplomatisk måte at det er spennende tider i norsk fotball hvor det er mye som skjer og at han liker at det er trafikk og oppmerksomhet rundt norske fotballspillere.
Det slår meg at det ikke er så mange som snakker om feilvurderinger og forføring, og her kan jeg trekke en sammenligning til næringslivet som renner over av de samme eksemplene med ledere som gjemmer seg bak begreper som «kampen om talentene» og sånne patetiske trainee-ordninger og annet fjas. Det er ikke så mange som tør å nevne at noen av dem kanskje ikke er gode nok når de kommer ut i den virkelige verden med krav og forventninger.

Jeg følger med på tysk fotball og så en tekst her om dagen om en fotballspiller som heter Per Ciljan Skjelbred som forlot Rosenborg for å prøve seg på et kjent lag i Tyskland og så ble han bare borte. Han skal ha litt kred for at han ikke ga seg, det er mange eksempler på de som kommer hjem til mammas kjøttboller og forteller at de er en erfaring rikere.
Nå har han flyttet til en annen klubb hvor det ser ut som han trives, og det er bra.
For alle parter.
Den aktuelle teksten viser til en undring over hvorfor han spiller så bra for sin nye klubb når han ikke en gang satt på innbytterbenken hos den forrige, nesten som om noen forventer noe hokus pokus eller noe annet.
Jeg tror svaret er ganske enkelt.
Det handler om tillit og trygghet og jeg ser det samme i arbeidslivet.
Daglig.
En annen fotballspiller som jeg har litt sansen for, er Omar Elabdellaoui, ikke bare fordi han er Oslogutt, men fordi han er en hyggelig fyr som viser seg fram som et godt eksempel på det som jeg liker å snakke om.
Han er kanskje ikke så kjent som enkelte andre, men det kommer.
Han har fått det til bedre enn mange andre aktuelle norske utenlandsprofiler fordi han valgte riktig samtidig som han lar det skinne gjennom at man ikke skal stole så mye på hva alle andre sier eller mener.
– «Jeg føler jeg kom til riktig klubb, at jeg kom til en klubb hvor treneren virkelig ville ha meg … ofte er det slik at direktører og mange andre snakker veldig mye og forteller at klubben vil ha deg …»

Jeg skriver en del om viktigheten av å finne ut så mye som mulig av selskapet som du ønsker å jobbe for, og når jeg bruker begrepet «finne ut» så skal du gjøre mer enn å kikke på nettsidene deres og snakke med en venninne som har en bror som kjenner en som har jobbet der for noen år siden.
Samtidig må du huske på at du ikke skal analysere deg ihjel.
Det er mange «resultater» som dukker opp i denne fasen, og det er ikke sikkert at de står i samsvar med dine forventninger. Jeg treffer mange jobbsøkere som sjekker ditt og sjekker datt, finner fram noen kloke ord her og noen kloke ord der, klipper dem inn der det passer og analyserer og analyserer og tenker og klipper og limer litt til og analyserer enda mer mens de lurer på om de skal sende den i dag eller vente til torsdag i neste uke. Det blir nesten på samme måten som når du skal ut på en reise – du har bestemt deg for hvor du skal, men pakker og pakker og pakker ut og pakker ned igjen og til slutt så kommer du på at du ikke rekker toget.

Det finnes overraskende mange som maser om å komme seg inn til de store, enten man snakker fotball eller arbeidsliv eller hva som helst egentlig, som om dette med å menge med de store er det eneste store.
Litt trangt ordspill, kanskje.
Min anbefaling til morgendagens helter er å bruke tid og energi på å komme til et lag hvor du blir verdsatt på grunn av dine egne ferdigheter og egenskaper og ikke velge de som svir av mest penger i arbeid på å fremstå som noe annet enn de er.
Virkeligheten vil tidsnok avgjøre om du er god nok.
Om de er gode nok, også …

Det er endelig fredag, folkens. Jeg har nettopp kommet hjem fra et frokostseminar hvor jeg har snakket litt om tingene som nevnes lenger opp. Begge fotballspillerne som jeg nevner kan du se på Eurosport i morgen (lørdag 15:30) i tillegg til en annen hyggelig fyr som heter Håvard Nilsen. Jeg har vært på denne fotballbanen selv, ikke som spiller men som turist, en stadion som rommer 23.000 med en fantastisk stemning fra tilhengere som ikke står tilbake for noe av det som man tror man opplever hos de «store» …

Tenk gode tanker og gjør noe med dem.
Tenk også på morgendagens helter i Ukraina.


.

Relaterte tekster:
Stolt
Bekreftelser fra rapporter og statistikk

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s