Hva er galt med trynefaktor?

Jeg skrev en tekst for ikke så lenge siden om dette med å gi karakterer til de ansatte og har kommet over en snutt i Ukeavisen Ledelse hvor man kan lese om en arbeidsrettsadvokat som mener at dette er et rangeringssystem som kan være et ryddig hjelpemiddel i nedbemanningsprosesser. Han klarer å ro seg i land med å referere til arbeidsmiljøloven hvor ansiennitet og sosiale forhold er selvfølgeligheter som skal vektlegges, men så kommer han trekkende med en slags frykt for at ledere skal benytte seg av trynefaktor på bekostning av KPI.
Jeg er fristet til å spørre:
Hva er galt med trynefaktor?

Just face it.
Nja, det blir kanskje litt feil å bruke akkurat det begrepet, men det er en kjent sak at mennesker ansetter mennesker basert på trynefaktor. Det er imidlertid viktig å være klar over hva «trynefaktor» egentlig betyr, forvirringen er stor og blir kanskje ikke mindre når man kikker i Wikipedia – den frie encyklopedi:
«Trynefaktor er et uttrykk som brukes om en tidvis brukt vurderingsgrunnlag benyttet av lærere, dørvakter, rekrutterere og andre yrkesgrupper som har i arbeid å vurdere andre menneskers egnethet i forskjellige henseender eller kunnskaper innenfor et avgrenset område. I uttrykket trynefaktor ligger det at man i tillegg til, eller istedenfor den saklige vurderingen som skal gjøres, ser på hvorvidt vedkommende har et pent og tiltalende ansikt, oppførsel eller væremåte».

Legg merke til ordene «forskjellige henseender» og «avgrenset område».
Her ligger poenget.

Jeg syns det er … la meg bruke begrepet «oppsiktsvekkende» at det finnes så mange mennesker innen akademia som tydelig viser sin misnøye med andre kriterier enn dette som de selv definerer som kunnskap men som andre kan definere som et puggeresultat. Det bor en dame nede i veien hos meg som fortalte med frykt i blikket at trynefaktor rager høyt i dette som omtales som et lett manipulerbart system og at personlig egnethet er i ferd med å bli viktigere enn faglige kvalifikasjoner, det var riktignok på den årlige gatefesten hvor hun hadde dykket dypt i rødvinsflasken, men jeg valgte likevel å gi et bidrag med å svare «ja» og så sa jeg ikke mer.
– «Skal du ikke si noe mer?»
– «Nei», svarte jeg kort.
– «Jeg er jo enig med deg … personlig egnethet er det viktigste kriteriet i en utvelgelsesprosess, men du må ikke blande dette med sånne ting som mange i dine sko har en tendens til å gjøre … personlig egnethet er summen av hele deg, skjønner du?»
– «Nei …»
– «Personlig egnethet er noe som i rekrutteringssammenheng blir definert som en ferdighet som kan forstås som at vedkommende kanskje ikke har like lang erfaring som de som jobber der fra før eller de som har brukt opp halve livet sitt på skolebenken, dette er de som har fått med seg noe fra andre steder og som viser at de behersker oppgavene og ikke minst omgivelsene».
– «Men de har jo ikke det formelle …»
– «Hva er formelt?»
– «Formelle krav som …»
– «Hør», avbrøt jeg.
– «Det som hadde vært fint, var om noen flere kunne skjønne at det ikke spiller noen rolle hvor man lærer ting bare man lærer det, de fleste menneskene jeg treffer fra akademia slår seg på brystet og viser til at de har gått på den og den skolen og at den og den skolen er kjent som en bra skole … det sier jo ikke en dritt om deres egen evne til å lære noe … det blir som å kjøre rundt i Mercedes når du ikke skjønner trafikkreglene og er ikke det trynefaktor så vet ikke jeg».

Trynefaktor er et begrep som er med på å starte mange artige diskusjoner, spesielt når det trekkes fram begreper som «pen» og «tiltalende» som det gjøres i Wikipedia – den frie encyklopedi. Mennesker er forskjellige og skal være forskjellige og de skal i utgangspunktet vurderes etter nøytrale og rettferdige kriterier hvor utseendet har lite å si når alt kommer til alt. Med mindre de jobber som glamourmodeller, men de teller ikke her. Eller, på den annen side så er det akkurat det som er poenget siden trynefaktor er et begrep som beskriver en eller annen personlig referanse som er identifiserbar for den som skal vurdere vedkommende i forhold til ett eller annet.
Bazanga.
Det er også ganske viktig å tenke på at det faktisk er en del av livets merkverdigheter at det kan finnes noen som rett og slett ikke liker deg, men det er et viktig poeng å kunne skille mellom utseende og framtoning.
Det er her mye av utfordringen ligger.
Det virker som om det er noe som glemmes i debatten.
Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg ikke liker bimboberter med botox i trynet, mennesker som digger Paradise Hotel eller Canada Goose eller andre resultater fra dyr som lider, jeg liker ikke pirkete petimetere med beslutningsvegring, birkenblærer eller tafatte byråkratislaver og vet dere hva, – jeg er ikke redd for å si rett ut at dette påvirker de ulike vurderingsprosessene som jeg møter i løpet av en dag. Det er sånne ting som forteller en del om identitet og vurderingsevne, det vil si en beskrivelse som ikke rimer med egne oppfatninger.
Andre vil mene noe helt annet.
Det er helt greit.
Det skulle bare mangle.

Jeg er sikker på at du kan ha hørt noen si at de ikke tåler trynet ditt.
Kanskje det er du som har sagt det, for alt jeg vet.
Jeg er født og oppvokst på Oslo Øst, og dette var en uttrykk som kunne dukke opp ved en rekke anledninger og det hadde ingenting med at man så ut sånn eller sånn. Det var en mening om ett eller annet eller hva som helst som ikke stemte med meningen til den som kunne finne på å komme trekkende med denne kraftsalven.
Jeg treffer mennesker som mener akkurat det samme, men som senker stemmen når de sier det.
Da er det nesten bedre å holde kjeft.

Trynefaktor er med andre ord et slags samlebegrep som inkluderer identitet og verdisyn og er et utvelgelseskriterium som er benyttet i mange ulike sammenhenger i tusenvis av år. Noen lesere vil grine på nesa, sette kaffen i halsen eller noe annet, kanskje de får seg til å si at det er en urettferdig påstand.
Ja, svarer jeg.
Livet er urettferdig og man kan ikke bestandig være enig i avgjørelsene til Fru Justitia, rettferdighetens gudinne som har bind for øynene for at hun skal kunne vurdere enhver sak basert på fakta uten å la seg blende av denne verdens prakt. Men det hjelper ikke, vi snakker tross alt om mennesker og der hvor det er mennesker vil det alltid være urettferdighet.
Det norske rettsvesenet har jo ganske mange eksempler på dette.
Digresjon.
Jeg vil aldri si at jeg benytter meg av trynefaktor som utvelgelseskriterium i nedbemanningsprosesser, men jeg har ingen problemer med på bruke begrepet «personlig egnethet» som betyr akkurat det samme og er et godkjent kriterium i følge lovverket.
Vi som har vært med på noen av disse rundene vet at det dukker opp et dragsug, og det henger sammen med at enkelte mennesker er mer lojale til sine medmennesker enn sin arbeidsgiver. Jeg er fristet til å si heldigvis, og så får de som ikke er enige stikke fingern i jorda og spørre seg selv hvorfor det er sånn. Jeg er sikker på at det er ganske mange av dere som sitter og leser dette som kan bekrefte at det florerer med «tilbud» og «avtaler» som kanskje ikke er klippet ut fra den store røde boken, for å si det på den måten …

Teksten som jeg refererer til på toppen skriver at KPI ikke kan være det eneste kriteriet når de andre er oppfylt, det står noe om omforente målsetninger som et godt utgangspunkt.
Hva faen er KPI?
Du kan prestere så bra du bare vil, men hvis ingen tåler trynet ditt så er du ikke verdt en fjert.
Sånn er det bare.

4 comments

  1. Karaktersystemer til ansatte fokuserer mer enn vi er vant til på trynefaktorlignende egenskaper – som å være pen, pyntelig og positiv på jobben. Det kan gi utslag der det forventes at folk «gjør seg til» og spiller roller – et kaldere og mer strebersk arbeisdmiljø – den slags kultur man finner i enkelte amerikanske corporate businessforetak. Jeg har vel kanskje vært der selv engang, men tror at vi er best tjent med at folk får være seg selv på jobben. Veldig dyktige mennesker kan faktisk av og til ha litt dårlig trynefaktor :-)

    Likt av 1 person

  2. » … trynefaktor er et begrep som beskriver en eller annen personlig referanse som er identifiserbar for den som skal vurdere vedkommende i forhold til ett eller annet»

    Enig med kommentaren til terjebjornstad også, men det går jo ut på det samme. Det er ingen tvil om at vi er best tjent med å være seg selv, og så får de som eventuelt ikke liker det finne ut om det er til det beste for dem eller omgivelsene,

    Bazanga :)

    Klem, HM

    Likt av 1 person

  3. Jeg kjøper det du skriver, ikke bare fordi jeg pleier å gjøre det og fordi du skriver så godt, men fordi det er riktig. Dessverre så vil det nok alltid være noen som blander kortene på en helt annen måte.
    Sånn er det bare.

    // MR

    Likt av 1 person

  4. – «Det som hadde vært fint, var om noen flere kunne skjønne at det ikke spiller noen rolle hvor man lærer ting bare man lærer det, de fleste menneskene jeg treffer fra akademia slår seg på brystet og viser til at de har gått på den og den skolen og at den og den skolen er kjent som en bra skole … det sier jo ikke en dritt om deres egen evne til å lære noe … det blir som å kjøre rundt i Mercedes når du ikke skjønner trafikkreglene og er ikke det trynefaktor så vet ikke jeg».

    Liker, høres veldig fornuftig ut i mitt perspektiv. PS: (målsetninger – målsettinger). http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=m%C3%A5lsetning&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s