Fast Love

Dette er en tekst som gjesteskribent i et personalforum.
Regelmessige lesere vil dra kjensel på deler av innholdet.

Jeg fikk et spørsmål fra en dame nede i veien der jeg bor om et spesifikt bemanningsselskap, hun hadde hatt en dårlig opplevelse og spurte om jeg kjente dem eller noen som jobbet der.
– «Det ble som forventet», fortsatte hun.
– «Ung jente … hva skal jeg si, begynnelsen av tjueårene … store faresignaler når LinkedIn-profilen hennes bruker mer plass på skolene hun har vært på enn hva hun kan, men det fant jeg først ut seinere … burde ha sjekket dette på forhånd, dumme meg».
– «Da lærte du det», smilte jeg.
– «Det er jo fritt fram for hvem som helst i den bransjen?»
– «Ja», nikket jeg.
– «Dessverre …»

Jeg anbefaler seriøse jobbsøkere om å bruke bemanningsbransjen som et godt utgangspunkt på veien tilbake til arbeidslivet, men poengterer viktigheten av å velge selskaper som dekker faget som de selv behersker. Dersom de i tillegg klarer å finne en ansatt som vet hvordan arbeidslivet fungerer, som har fokus på de riktige tingene og skjønner språket og alle dialektene, er man på god vei.
Det finnes nemlig litt for mange jobbsøkere som skyter spredte skudd med hagle.
Det fungerer ikke.
Det skaper i tillegg bare misnøye på den andre siden, og det er nettopp denne «andre siden» som jeg skal rippe litt opp i med visshet om at det finnes mange seriøse jobbsøkere som fortjener å få øynene opp for at det ikke bare er gull som glitrer i den andre enden av jobbsøkerprosessen deres.
Det er stort sett dårlige kopier.
Damen som jeg refererer til hører hjemme i gruppen som stigmatiseres som «over the hill» av den nye generasjonen som dessverre setter sitt preg på bemanningsbransjen. Hun har passert førti og det var ikke så lenge siden jeg oppfordret henne til å banke på dørene til noen bemanningsbyråer som dekker hennes næring, dama er ganske smart men ble kanskje litt revet med når hun skjønte at dette funker når man kjenner de magiske ordene som får dørene til å åpne seg, men som i all iveren glemte viktigheten av seleksjon og konsentrasjon.
– «Hun fortalte at kunden trenger en som er litt mer formbar», svarte hun når jeg spurte hva som var den umiddelbare tilbakemeldingen.
– «Litt merkelig … jeg valgte å dra innom dem fordi jeg hadde lest en stillingsannonse hvor de så etter en senior med solid erfaring …»
Jeg nikket, fikk lyst til å nevne at disse menneskene ikke er så flinke til å skrive gode stillingsannonser, det pleier som regel å begrense seg til ord og setninger fra gamle profilanalyser som er spritet opp med noen saftige adjektiver uten tanke for at det er opp til mottakeren hvordan de skal konsumere innholdet. Det minner meg om noe jeg hørte på et personalforum en gang hvor det var en «ekspert» som mente at «annonseteksten i en stillingsannonse bør fungere som et slags filter der de som ikke innehar ønskede kvalifikasjoner og egenskaper unnlater å søke på stillingen».
Det blir feil.
Det er ikke jobbsøkeren som skal vurdere dette, deres oppgave er å presentere sine ferdigheter og egenskaper på en måte som kan gjøre dem aktuelle.
Det finnes mennesker i bemanningsbransjen som ikke skjønner den påstanden.
Det sier ikke så rent lite om dem …
Den samme «eksperten» listet opp en del store norske bedrifter som gode eksempler på noen som gjennomfører profesjonelle rekrutteringsprosesser, uten tanke på at de fleste på referanseblokken hans sitter og børster støvet av kandidater som legges i fanget deres fra ulike leverandører i bemanningsbransjen.
Nok om det.
Det får høre til en annen tekst.

Jeg får ofte spørsmål fra seriøse jobbsøkere om jeg kan anbefale noen gode bemanningsselskaper.
Svaret er nei.
Jeg svarer at forskjellen ligger i menneskene som jobber der.
Det er litt for mange som kommer inn fordi de har «lyst til å jobbe med mennesker og sånn» hvor hele pakka begrenser seg til skriblerier i en lysegul personalmappe eller en linje i et excel-ark. Noen av dem viser en oppførsel som bekrefter at det viktigste er å tjene penger så fort som mulig, som regel de samme menneskene som tror at det er lønner seg å forenkle og til og med effektivisere bort de viktigste elementene med elektroniske verktøy i et fag som bygger på menneskelige relasjoner. Jeg følger opp med å fortelle at det er misbruk av tid dersom man forsøker seg på disse som sorterer søknadsbunken etter fine titler, mastergrader eller nisser og troll på en CV og som får seg til å spørre om dine dårlige sider i det første møtet.
Grøss.
Det kommer også noen spørsmål om hvorfor denne bransjen renner over av sånne som vanner ut rollen som rådgiver og fremstår som nikkedukker. Det er ikke så lett å svare uten å fremstå som negativ, men faktum er at denne nye generasjonen som jeg viser til kommer rett fra skolebenken uten forståelse for hvordan arbeidslivet fungerer.
Det sier seg selv at det blir feil.
Det hjelper ikke med blåkopier og synsing når kandidatene skal sjekkes opp mot virkelige problemstillinger. Raske blikk på finn og et par andre portaler bekrefter hvordan bemanningsbransjen løper rundt i trange rom og tråkker hverandre på tærne. Det er kamp om de samme kundene, og det er ikke sjelden jeg får spørsmål om hvorfor de ulike oppdragsgiverne ikke sørger for å begrense tilfanget siden det blir en del søl.
Et godt spørsmål, egentlig.
Det er jo kamp om de samme kandidatene, også.
Det ender opp med en merkelig konkurranse om å løpe fortest, det er de som oppfattes som best selv om de ikke kan fortelle veien til målområdet.

Jeg kjenner en del mennesker i bemanningsbransjen, av og til så treffer jeg på noen nye i forskjellige settinger hvor jeg syns det er interessant å snakke litt om hvordan de jobber.
– «Det viktigste er prosessen», var det en som sa men jeg var litt usikker på hva hun mente når jeg hørte hvordan hun snakket om dette med prosesser.
– «Effektivitet», sier en annen.
– «Rask levering …»
– «Til riktig pris …»
– «Stor CV-base».
Det pleier å komme noen andre luftige argumenter også, men jeg syns det er litt rart at ingen nevner hvordan de jobber med kandidatene. Jeg blir også litt forundret over hvor nedlatende mange av dem oppfører seg i møte med mennesker som kan være inntektsbringende for deres egen virksomhet eller til og med potensielle kunder i framtiden.
– «Registrer din CV i basen vår så tar vi kontakt med deg hvis det dukker opp noe …»
Det magiske ordet i denne setningen er «hvis», og det er et begrep som er like ullent som «kanskje». Det blir nesten paradoksalt når noen av dem får seg til å innrømme sin egen forutinntatthet ved å melde at det er de første tjue sekundene som er avgjørende i møtet med kandidaten for å vurdere om vedkommende er aktuell eller ikke, de får så mange henvendelser at de ikke har kapasitet til å fordype seg i hver enkelt. Da syns jeg det blir feil og fantasiløst når de argumenterer for sine komplekse prosesser i dialog med kundene sine.

Nå er jeg mentor for en jente som skriver en oppgave om hvordan bemanningsbransjen tenker, hun har samlet en prosjektgruppe med flinke folk som har spilt ulike roller i møte med forskjellige bemanningsselskaper.
Mye morsom lesing.
Lett å si fra denne vinkelen, for egentlig er jo bare trist at resultatet blir som forventet …

Moral:
Du skal aldri avvise seriøse jobbsøkere.
Det er heller ikke pent å avvise kandidater med å nevne at du ønsker å beholde papirene deres, – du bør vite bedre enn andre at alle rekrutteringsprosjekter lever sitt eget liv …

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s