Eureka – noen ord om gode råd

Drammens Tidende har en god tekst som handler om en jente som har brukt to år på å bekymre seg over hva hun skal studere. Nå har hun omsider fått snakket med en som vet hva han snakker om, det er nemlig ikke så dumt å snakke med flinke folk og be om råd når man står fast med noe.

Den profesjonelle yrkesveilederen Alf Merkesdal mener yrkesveiledning i større grad bør ha fokus på magefølelse og at faget bør komme sterkere inn på et tidligere stadium enn det gjøres i dag.
Takk.
Teksten peker på alle disse som ikke vet hvilken vei de skal velge og de er det ganske mange av, jeg skjønner de godt med tanke på alle valgene som ligger foran dem, og i tillegg er det mange av de som tror vet hva de skal velge men som finner ut litt senere at de valgte feil.
Man glemmer at det er noe som heter forutsetninger.
Man glemmer at det ikke er alle som kan bli hva som helst.

Jeg treffer en del lignende tilfeller, og jeg får meg noen ganger til å spørre om hva som har tatt så lang tid eller hva som gikk galt til de som valgte feil.
De fleste svarer at de ikke visste hvem de skulle snakke med.
De har snakket med venner, noe som stort sett vil si likesinnede, og de har snakket med en eller annen studieveileder i det samme bygget som heller ikke vet hvordan det ser ut der ute i den virkelige verden.
Det sier seg selv at det ikke bidrar til så mye opplysning.

Jenta som brukte to år på å bekymre seg forteller om drømmene sine og viser at hun ikke vet hvordan hun skal gå fram for å finne veien, hun ønsker å jobbe med noe hun liker og trekker fram at lønnen ikke er det viktigste.
Det er sånne mennesker som egentlig fortjener kred og som flere burde stå med nøkkelen klar for å åpne døra for, ikke fordi hun brukte så lang tid på å bekymre seg, for all del, men fordi hun spiller inn tanken på et verdivalg, det er bare det at ingen står og venter på sånne i døra fordi det er mer behagelig med et system som tilrettelegger for at alle skal stå på det samme samlebåndet.
Det spiller liksom ingen rolle hva som ligger i den andre enden.
Eller hva som ikke ligger der, er kanskje bedre å si.
Det er jo bare å ta opp fag …
Vi liker ikke å snakke om forutsetninger.
Vi liker ikke å snakke om at det ikke er alle som kan bli hva som helst.
Skolen trenger flere som skjønner hvordan det ser ut på utsiden for å begrense antallet som griner i mediene noen år senere fordi ingen vil ansette dem. Det er her studieveilederne kommer inn, eller burde kommet inn, mennesker som paradoksalt nok gjør en så dårlig jobb at de lager arbeid til de som jobber som karriereveiledere i den andre enden.
Hmm.

Det spiller liten rolle hvilken vei du går hvis du ikke vet hvor du skal. Dette er et sitat som jeg bruker ganske ofte når jeg snakker med mennesker som av en eller annen grunn har lyst til å finne seg ny arbeidsgiver.
Jeg tror det opprinnelig kommer fra Alice i Eventyrland.

Alice møter katten i veikrysset.
Alice spør hvilken vei hun bør velge.
Katten svarer at det spørs hvor hun skal.
Alice svarer at det vet hun ikke.
Katten svarer:
– «Da spiller det heller ingen rolle hvilken vei du tar …»

Det finnes heldigvis noen som vet at det er lurt å spørre flinke mennesker om råd før de legger ut på tur, og i sammenheng med sitater for mennesker som av ulike årsaker har lyst til å finne fram til noe så pleier jeg å referere til Fjellvettregel nummer 5:

Lytt til erfarne fjellfolk.
Fjellfolk med erfaring og lokalkunnskap kan gi deg nyttig informasjon.
Lytt til hva de har å si og still gjerne spørsmål om veivalg og terreng.

Man må ikke glemme at man først må spørre seg selv før man kan spørre andre:
Hva vil jeg med spørsmålet mitt?
Jeg treffer en del jobbsøkere som gir inntrykk av at de ikke har gjort seg opp noen tanker om dette, men slenger ut et rop hvor det kun er deres eget ekko som kommer i retur. Dette gjelder i stor grad også disse som tydeligvis har hørt at det kan være lurt å be om råd men som i iveren etter å tilfredsstille de som sier at det kan være lurt å be om råd glemmer at det bør ligge en viss dose med konsentrasjon i spørsmålet.
Man stiller som regel et spørsmål for å få et eller annet svar, men når det er snakk om spørsmål som bikker over til et ønske om tips eller råd så har det en tendens til å ende opp med et svar som skaper en drøss med nye spørsmål.
Man glemmer at man først må spørre seg selv før man kan spørre andre.
Man må stille seg selv et spørsmål om hva jeg vil med spørsmålet mitt og om jeg er klar for å takle svaret som vil komme.

Den profesjonelle yrkesveilederen Alf Merkesdal driver med verdibasert veiledning der andre driver med interessebasert veiledning. Han forteller at man kan ha interesse for noe som kan føre til et yrkesvalg, men at det er de dype følelsene bak som er av virkelig betydning.
– «Ungdommen sitter selv med svaret, men de må lære seg å stole på magefølelsen. Det er lett å bli forvirret av råd fra foreldre, venners valg eller trendyrker. Istedenfor bør man fantasere og kjenne etter hvordan det vil føles å gå inn i de forskjellige yrkene».
Sa jeg takk?
Takk.

3 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s