Troverdighet, Tillit, Takt og Tone

Dette er en tekst som gjesteskribent i et personalforum.
Regelmessige lesere vil dra kjensel på deler av innholdet.

De som følger med på mine nettsider og foredrag vet at jeg liker dette som handler om gode historier, og historiefortelling er kanskje den viktigste oppgaven man har som seriøs jobbsøker.
Du har et budskap.
Du må fortelle det til noen, aller helst de som kan trenge en som deg, og da må du være trygg på din egen historie og fortelle den med en viss innlevelse. Jeg liker gode bokstavleker også, og i denne sammenheng trekker jeg fram fire T’er – Troverdighet, Tillit, Takt og Tone.

Jeg treffer en del jobbsøkere som har pugget et manus som de forsøker å fremføre på intervjuet, noen har til og med manuset foran seg og sitter og leser og dette er ikke nødvendigvis noe som handler om å være nervøs. Det er lov å være nervøs, for all del, det er noe som gjør deg ekstra skjerpet, nesten som en slags energiomformer i tråd med termodynamikken første hovedsetning, men her snakker vi om din egen historie og den bør du kunne utenat.

Jeg tipser seriøse jobbsøkere om å lage flere versjoner av historien sin, en kort versjon på tredve sekunder som brukes i heisen eller et annet sted hvor man treffer en interessant person med svært begrenset tid.
Tredve sekunder er ikke lang tid.
Jeg kjenner mange som klare å holde pusten lenger enn det.
En mellomting er en versjon på to-minutter som brukes når det er sånne runder rundt bordet i fremmede lag.
Dette er historier som du bør du øve på.
Det er ikke disse du skal servere i intervjuet, da har du mer tid tid rådighet, men dette er små historier som du bruker for å komme deg til et intervju.
Tenk over det.
Tenk over hva du skal si.
Du skal ikke si at du har en master ditt eller master datt eller cand et eller annet fjas.
Du skal si noe konkret.
– «Jeg er snekker».
Det gjelder seffern bare de som er snekker, ikke sant …
Ikke bruk spesielle eller sære titler som bare dine likesinnede kjenner til.
Førstekonsulent holder ikke.
Ikke konsulent heller, for den saks skyld.
– «Jeg er sekretæren til markedssjefen og har laget alle disse fine brosjyrene som ligger i lokalet».
Den er fin.
Du må være forberedt på å formidle et spisset og tydelig budskap som gjør det lett for den du møter å skjønne hva du kan og hva du kan brukes til slik at de har deg i bakhodet og kan ta kontakt når behovet melder seg.

Den viktigste historien er den som du skal fortelle i intervjuet når dere kommer til avsnittet hvor personen på den andre siden av bordet spør «hvem er du» eller «fortell litt om deg selv» eller noe som ligner.
Maks ti minutter.
Jeg vet om noen som sitter på «min side av bordet» som syns at det er lenge, de mener at det holder med fem, men det kan være lurt å finne en mellomting som du kan ha som et godt utgangspunkt. Du skal ha en historie som sitter i ryggmargen, en som spretter ut på rett signal og overbeviser lytteren om at du er riktig person.
Snakk om det som er relevant og aktuelt.
Det er ikke så mange som bryr seg om hva du gjorde for fjorten år siden.

Jeg vet at det er mange som oppfatter et intervju som vanskelig, ikke minst fordi man er nervøs men det er som nevnt en bra ting, men jeg tror at noe av dette som gjør at det oppfattes som vanskelig henger sammen med dårlige forberedelser og vilje til å holde fast på sin egen historie. Vær lojal mot hva du har bestemt deg for å fortelle på forhånd, du skal leve deg inn i den aktuelle rollen og dersom du finner ut at karakteren din ikke er identisk med publikums forventning så er det ikke rom for kostymeskift.
Du kan ikke forberede deg på hva du tror at de vil spørre om og det er derfor du skal holde deg til ditt.
Du skal eie replikkene.
Du skal bruke egne ord.
Utfordringen er å være så godt kjent med din egen historie at du klarer å formidle denne på en solid og overbevisende måte, selv om det kan blåse litt i rommet eller det blitt for varmt eller trangt.

Det kan dukke opp momenter som kan “sette deg litt ut” eller få deg til å vurdere et sporskifte, – hold deg fokusert og tenk på grunnregelen for en god presentasjon som kan sammenfattes med tre punkter:
– si hva du skal si
– si det
– si hva du har sagt
Dersom du følger denne enkle oppskriften – innledning, fremføring og oppsummering – så pleier det som regel å gå bra.

Vær forsiktig med bruk av virkemidler, bruk deg selv for alt hva du er verdt og ikke overdriv med fakter og overdreven gestikulering selv om du godt kan kline til med litt «snert» og «gags».
Kjør standup.
Drit i Powerpoint.
Drit i papirene og attestene som du har med deg i tilfelle de spør om det, du trenger ikke ta det fram før du eventuelt får spørsmål om det.
Drit i referansene.
Drit i alt som flytter fokus mot andre enn deg selv.

Jeg nevner at du skal være deg selv, også med dine svake sider. Tenk at det kan være en god egenskap å vise svakhet og sårbarhet og de som ikke har opplevd en dag med dritt har ikke kjent lukten av livet. Du skal for øvrig ikke ta initiativ til å servere noe av denne dritten – for øvrig bare ment som et begrep – og da mener jeg det på den måten at du ikke skal ta initiativ til å legge fram ting som kan oppfattes som negativt og ting som ikke taler til din fordel. Det er de på den andre siden av bordet som har oppgaven med å komme med spørsmål dersom de finner ut at det er noe som ikke stemmer eller om det er noe som er uklart med historien din. Dersom du klarer å følge de fire T’ene – Trovedighet, Tillit, Takt og Tone – så vil den oppleves som krystallklar og de på den andre siden av bordet har allerede bestemt seg.
Deg skal vi ansette.

La oss si at det kjipe spørsmålet kommer, jeg vet ikke hva du opplever som kjipt, men du bør vite det og du skal være forberedt på å si det som det er.
Du skal være ærlig.
Du skal være ærlig mot deg selv som mot andre.
– «Er det noe jeg bør vite om deg som vi ikke har snakket om og som kan påvirke deg i jobben?»
Dette er et spørsmål som jeg pleier å stille, jeg stiller det på den måten at jeg forventer et ærlig og direkte svar, og det er her du kjenner denne kjipe klumpen og denne kjipe klumpen skal ut.
Se på det som en fødsel eller en rusten skrue som du sliter med å få opp.
Det er jo bare du som vet hva som er dritten i livet ditt, og dette har du kjent på såpass mange ganger at du kjenner den igjen uansett hvor du er. Når den skal ut, så skal du si det som det er og prøv samtidig å vri det over til en lærdom eller erfaring som har fått deg til å vokse.
Dette må du jobbe med.
Dette kan ta tid.
Alle mennesker opplever kjipe ting i livet.
De som ikke gjør det, eller tror at de ikke gjør det, vet ikke hva de går glipp av.
Jeg vet at det høres brutalt ut å si det på den måten, men det er en del av livet.
Dette gjør deg sterkere.
Dette gjør deg til en bedre deg.
Tenk på den.

One comment

  1. Eg tenkjer at den kjipe klumpen blir litt mindre kjip om den får kome fram, men som du skriv er det viktig på kva måte eg/vi formulerar det. Viktig tips dette å trene seg på å formidle eins historie.

    Å kjenne sine sterke og svake sider, vite at eins egenskaper kan arbeide med og mot ein, tørre å seie det og stå for det. Å vere tru mot seg sjølv.

    Finfin tekst. Finfin sang.

    Goood helg :)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s