Blablabla og bobbelibobbelibom

– «Ja», begynte hun.
– «Så har våren kommet».
– «Det er fint nå», svarte jeg og merket at jeg kastet et blikk ut av vinduet som for å sjekke at det var litt hold i det som hun snakket om.
– «Så en hestehov her ute», fortsatte hun.
– «Jeg liker våren … naturen våkner til liv».
Det var sånn det begynte.
Været.
Det er det lett å snakke om.
Det er kanskje det vi finner som den enkleste åpningen for et grunnlag for en videre samtale som kan svinge innom ting man liker å gjøre og som kanskje kan fortelle ett eller annet om deg.
Jobbe i hagen.
Gå på tur.
Pusse båten.
Bygge ny terrasse.
Sitte ute og nyte en kald pils.
Det er et hav av muligheter.
Det finnes noen som liker denne pludringen i forkant av et møte eller et intervju, det gir en myk start og bygger opp et inntrykk som kan fungere som et søk etter en felles plattform.
En slags trygghet.
Det finnes også noe som hater det.
Hva faen skal vi snakke om, liksom.
Cut the crap og kom til poenget.

Det er lett å åpne med spørsmål om hva man jobber med og hvor man jobber når man er i sosiale settinger. Det kan være at du befinner deg på et arrangement og sitter ved siden av en fremmed, det går som regel ikke lang tid før spørsmålet kommer, noe som kan oppfattes som en aldri så liten utfordring for arbeidsledige.
Si det som det er.
Husk at den som du snakker med kan kjenne til en eller annen mulighet.
– «Jeg er arbeidsledig …»
Det er en ganske kjip setning som kan få den andre til å rynke litt på nesa og kanskje snu seg litt bort, stakkars deg, det var ikke meningen å bry meg.
Kjør på.
Du har ikke sagt at du har pest eller kolera, og du følger opp med å fortelle hva du kan og hva du ser etter.
Kjør på.
– «Jeg ser etter nye muligheter, jeg … jeg har jobbet med blablabla i mange år og kan godt tenke meg en vridning mot blablabla siden jeg har stor interesse for faget og bobbelibobbelibom».
Jeg regner med at du skjønner at blablabla og bobbelibobbelibom byttes ut med noe som du selv vet hva er.
Snakk rolig og tydelig.
Du trenger ikke å fremstå som desperat selv om du kanskje er det. Husk at de fleste mennesker liker å gi råd, det skjer noe med et menneske i møte med et annet som strekker ut en hånd.

Småprat har en tendens til å handle om de små tingene, tingene som enkelte egentlig ikke bryr seg så mye om, og du merker ganske fort hvem som går inn i denne «noe skal vi jo snakke om-rollen». Det handler om et forsøk på å gi et greit førsteinntrykk selv om det er en fin balanse mellom å være en som inviterer til å bli kjent og en som går inn i rollen som revolverjournalist.
Det finnes noen som sitter der og føler at tilværelsen er litt trykket når man sitter sammen med en del fremmede mennesker, det er jo ikke alltid man finner på noe å snakke om.
– «Ja da, så … nei da …»
– «Og ellers, da?»
– «Jo da …»
For all del, ikke finn fram telefonen og lat som om du svarer på meldinger.
Da har du tapt.
Husk at de fleste menneskene som befinner seg på det samme stedet som deg allerede har ett eller annet felles med deg, det er ikke alltid lett å vite hva dette er og det er derfor det kan være lurt å fiske litt. Småprating kan oppleves som verdifull i de fleste sosiale sammenhenger, det er noe som kan være vanskelig å komme utenom og det er lurt å tenke på at intensjonen er positiv.
– «Nei da, så …»
Det sikreste kortet er sammenhengen og omstendighetene og vissheten om at en fremmed som tar et initiativ ikke nødvendigvis prøver å sjekke deg opp.

Noen av dere har sikkert vært et sted hvor dere egentlig ikke har lyst til å være, stort sett fordi du ikke liker menneskene som er der eller at du ikke kjenner dem. Det siste kan du faktisk gjøre noe med, mens det første er kanskje litt værre med mindre det kanskje er deg selv det er noe i veien med.
Tenk over den.

Jeg oppfordrer seriøse jobbsøkere til å komme seg ut på messer og foredrag og sånne ting hvor de kan møte interessante mennesker som kanskje kan peke ut noen nye retninger, og da kommer spørsmålet om jeg har noen gode tips til småprat.
Et godt tips er å spille «uvitende» – en rolle som er like lett for enkelte som den er vanskelig for andre – jeg sier ikke dum og deilig, men jeg sier at det er helt i orden å ikke vite alt eller i hvert fall late som om man ikke vet alt som den andre snakker om. Det kan nemlig være smart å la den andre få snakke seg varm om ett eller annet, husk at de fleste liker å snakke om seg selv og sitt og hvis du er et unntak så står du i rollen og nikker og smiler på de rette stedene og følger opp med et spørsmål her og der og samtalen flyter.
Det er bedre å kunne litt om alt enn alt om lite, da er det lettere å finne åpningene.
Husk at småpraten ikke er et jobbintervju eller et salgsmøte eller noe annet, det er en kunst å avslutte i tide.
– «Du … dette er interessant og dette bør vi snakke mer om, kan jeg ringe deg i morgen og så finner vi et møtetidspunkt så vi kan snakke mer i andre omgivelser?»
Husk å få kontaktinformasjonen.

Husk også at det finnes mennesker som du kanskje ikke bør bruke så mye tid på.
Sånn er det bare.
Dersom du merker at dette blir feil, så må du for all del avslutte på en fin måte.
– «Du … veldig hyggelig å snakke med deg, jeg har lyst til å ta meg en liten runde og snakke med flere …»
Den er fin, åpen og ærlig.
Kanskje du spør om vedkommende er på LinkedIn, og så kan dere holde kontakten.

Det er lurt å ikke bli for personlig og det finnes en del ting man ikke snakker om, vel og merke dersom man ikke befinner seg på et sted hvor dette er rammen. Det finnes for eksempel noen som mener at det ikke er pent å snakke om døden, men hvis du befinner deg i en begravelse så kan du jo ikke finne et bedre tema.
Tenk over den også, mens du først er i gang.
– «Jo da, så …»
Det handler om noe så enkelt som å skape kontakt og tillit.
Det handler om å vite hvor du er og hvorfor du er der.

Det er endelig fredag.
Det er sikkert duket for småprat.
Du får TALK TALK på veien – «Life’s What Tou Make It»

2 comments

  1. Figurane her med puslespelbitane var verkeleg stilig, Viktige kvar for seg og i eit samspel.

    Livet, døden ,kjærleiken, kva er vel bedre tema til småprat *ler*

    Liker

  2. Fine tanker igjen, Morten. Og fine tips. Jeg hengte meg opp i ordet «tillit», en av mine favoritter og kanskje et av de aller viktigste ordene vi har. Så viktig at det kan leses begge veiene. ;) Fra venstre til høyre og fra høyre til venstre. (Der fikk du det inn med skei, så du husker det. Men det har du nok fått med deg, allerede før denne kommentaren). ;)

    God helg med det samme, og takk for dagens utmerkede «servering».

    Enig med MT også: Livet, døden ,kjærleiken, kva er vel bedre tema til småprat. Ikke noe tema er vel sikrere enn døden? Men det er du for ung til å tenke på enda. :)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s