Hemmeligheten med å lytte til seg selv og sine verdier

Jeg ser at det er mange tekster og debatter som handler om den økende andelen av studenter som stryker, hopper av eller finner ut at de har valgt feil retning når det går opp for dem at det ikke venter en jobb i enden av det lange og kompliserte studieløpet deres. Jeg skal ikke skrive så mye om årsaker i denne teksten selv om enkelte medier er inne på noe vesentlig med sine kommentarer om studieveiledere på skolene og alt for mange valgmuligheter, noe som styrker mine anbefalinger om at de som er usikre på veien videre bør tenke seg godt om før de bare hiver seg på noe som er bedre enn ingenting.

Jeg treffer en del arbeidsledige masterspirer som er skuffet over at dørene er lukket, de lurer på hva de skal gjøre og det første de tenker på er å ta opp fag for å glatte på papirene sine.
Eller sagt på en annen måte; de kryper inn i en ond sirkel …
Jeg treffer også en del ungdommer som lurer på hva de skal bli og som begynner i den gale enden med å stille seg spørsmålet om hvilken utdannelse de bør velge som sikrer jobb.
De glemmer at det er noe som heter forutsetninger, egenskaper og ikke minst personlighet.
De glemmer at det ikke er alle som kan bli hva som helst.
Jeg treffer de når jeg tråkker rundt på diverse karrieredager, sånne steder hvor utskremte medarbeidere fra ulike bedrifter med oppfatning om at employer branding dreier seg om å få leke karriererådgiver for en dag mens de forsøker å forføre naive studenter med kulepenner og sukkertøy.
Grøss.
Jeg anbefaler i stedet tvilende ungdom å ta seg en pust i bakken og skaffe seg en alternativ rolle for å bli bedre kjent med seg selv, snakke med en som ikke kjenner dem i stedet for å dilte etter venner og venninner, foreldre eller læreren på skolen.
Husk at disse er preget av ett eller annet.
På godt og vondt.
Jeg sier at de ikke skal sammenligne seg med andre og at arbeidsliv og karriere ikke funker på den samme måten som alle realityshowene på TV. Jeg pleier også å fortelle at det er lettere å tilegne seg nyttig kunnskap bak disken på en storkiosk eller som varepåfyller i grønnsaksavdelingen enn å sitte å høre på en eller annen som messer fra gamle tekster i et svett auditorium.
Det er det ikke så mange som forstår.
Det er noe som det først går opp for dem når det er for sent og de skjønner at de må starte på nytt.

Jeg har fått sansen for en fyr som heter Alf Merkesdal som gjennom mange år har utviklet konseptet Verdibasert Yrkesveiledning. Han forteller på sine egne nettsider at yrkes- og karriereveiledning ofte tar utgangspunkt i interessetester, noe som egentlig er ganske flyktige i motsetning til verdier som er varige.
OK, det hender at enkelte foretar noen vridninger her også, men ikke på samme måte som interesser.
Han påstår at det er lettere å komme på riktig hylle når valget skjer i henhold til et verdigrunnlag, for det er jo sånn med de fleste mennesker at det er verdiene som er den kraftigste driveren.
De fleste.
Ikke alle.
Bare sånn for å drepe kverulantene, liksom.
Jeg har ikke truffet Alf enda, jeg skriver «enda» for jeg har på følelsen av at jeg kommer til å invitere meg selv på en kopp kaffe hos han en dag. Han virker som en fyr som jeg kan like ganske godt, han jobber i hvert fall på en måte som tiltrekker meg og mitt og som gir meg lyst til å klippe litt fra sidene hans, men da vil dette innlegget bli for langt – da anbefaler jeg i stedet at du sjekker denne linken.

Jeg snakket med en jente her om dagen som fortalte at hun ønsket å jobbe med mennesker, ikke som lege eller sykepleier eller noe sånt, men mer rettet mot service og facility management hvor det etter hvert kom fram et ønske om å jobbe på hotell eller som guide.
– «Fint» smilte jeg.
– «Da har du satt deg opp et mål … det er bra … nå må du finne deg noen delmål».
Det er da det dukket opp et nytt motargument.
– «Jeg får ikke jobb i storkiosker en gang … jeg søker og søker men så ansetter de … svensker?»
– «Hvordan søker du?»
– «Hvordan jeg søker … hva mener du?»
– «Hvordan går du fram når du søker?»
– «Jeg følger med på Finn og sånt, NAV og noen andre som jeg ikke husker i farta … sender søknad, men så hører jeg ikke noe mer».
– «Hør», begynte jeg.
– «Det er alt for mange mennesker i dette landet som tror at jobbsøking handler om en søknad på en side og en CV på to … helst uten hull men med et fint bilde … og det fungerer ikke for alle».
– «Nei», smilte hun tappert.
– «I hvert fall ikke for meg …»
– «Hvis du snur litt på det», begynte jeg.
– «Hvis det er du som driver en storkiosk og det kommer inn en hyggelig person som forteller at hun har lyst til å begynne å jobbe her, sammen med deg, du får alt i fanget på en gang og ser at dette er bra og da gidder du ikke å bruke tid på å lese papirer … skjønner du?»
– «Det er så jævlig urettferdig …»
– «Ikke kom med sånt fjas», svarte jeg kort og ristet på hodet.
– «Det er virkeligheten».
– «Men det er fortsatt urettferdig …»
– «Den personen som skal ansette noen syns ikke det», fortsatte jeg.
– «Den personen vil mene at det er urettferdig at han eller hun skal bruke tid på å lete i rotete hyller når det som han eller hun trenger befinner seg rett foran seg … skjønner du?»
Hun nikket.
Jeg regnet med at det var fordi hun skjønte det.
– «Jeg vet ikke hva det er med svensker, men jeg vet at det er ganske mange av dem i ulike serviceyrker i denne byen, de gjør det bra og det virker som om de er glad i faget sitt og de er ikke redd for å vise det … jeg skal selvfølgelig være forsiktig med å si at alle svensker er sånn, men jeg må samtidig få si at jeg ikke kan huske sist jeg så en sur svenske».
– «Jeg kjenner en», smilte hun.
– «Der ser du …»
– «Eller han er kanskje ikke sur, men han er litt … jeg vet ikke, nei, han er kanskje ikke så sur når det kommer til stykket …»
– «Samme det», smilte jeg.
– «Poenget er at det finnes alt for mange som melder seg ut ved å velge bort karriereveiene som får samfunnet til å gå rundt, de sitter og måler hverandre og forvalter monopolpenger og dødtid samtidig som de griner over innvandringen … du får kanskje med deg at det er mange av disse som skjelver i buksene sine om dagen, store selskaper som står foran store omstillinger hvor mange mister jobbene sine … snipp snapp snute».
– «Det er jo bra for sånne som deg, da?»
– «Nei».
– «Nei?»
– «Nei og nei … jeg kunne sagt ja, men det er jo ikke det som er poenget … poenget er at rammene rundt dette som handler om arbeidsliv og karriere har blitt for stramme, vi sitter og kveler hverandre med forventninger og høye krav og måler den ene mot den andre og stakkars den som sklir unna vektskåla … vil du ha kaffe, forresten?»
– «Nei, takk», smilte hun.
– «Jeg drikker ikke kaffe, jeg …»
– «Du kan få sånn latteskvip?»
– «Nei takk …»
– «Husk at jeg treffer en del mennesker som skal ansette noen», fortsatte jeg.
– «De får en stjerne på pulten og det første de lurer på er om det kommer flere … de vil heller sitte og vente på at de kan få en som de kan sammenligne med og i mellomtiden blir den første stjerna borte … det handler om å forsyne seg mens det er kake på bordet, ikke sant».
Jeg ventet på at hun skulle nikke, men det virket som om hun hadde nikket nok.
– «Du lærer ikke å behandle mennesker på en skolepult, det er noe du lærer med å være der hvor menneskene befinner seg».
Da nikket hun.
– «Hvorfor forteller alle disse menneskene at skolene deres er så bra?»
– «De skal fylle opp stolene sine», svarte jeg kort.
– «Det er faktisk så enkelt … det handler om salg og så må du velge om du skal stå i køen og kjøpe når det blir din tur eller om du skal lage noe som kanskje er mye bedre».
– «Oj …»
– «Oj?»
– «Ja», smilte hun.
– «Det var egentlig ganske godt sagt».
– «Det er jo egentlig ingen hemmelighet en gang», fortsatte jeg.
– «Det handler om å lytte til seg selv og sine verdier og møte opp der hvor dette står i samsvar med dine egne tanker, er du med?»
Hun nikket.
Fortsettelse følger …

Det er endelig mandag, ny uke og nye muligheter og alt det der.
Du får en fin start med FREUR og en av de deiligste trudeluttene jeg vet om – «Doot Doot» :)

.

Anbefalte tekster:
Når drømmen blir mareritt
Trykkfeil i studiekatalogen

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s