Jeg er en rød stjerne og dette er mitt hull

Jeg har fått inn en tekst fra en jente som jeg har fått lov til å bruke som «gjesteblogger». Hun fant døra ut fra det mørke rommet og fikk lyst til å dele historien sin.

Jeg ble sittende og se på Costa del Kongsvik og kjente at dette var så tatt på kornet som det går an å bli, tanken slår meg om noen av de som bør kjenne seg igjen i de ulike rollene hun dekker så utrolig bra forstår bildene hun viser oss eller om de bare sitter og ler. Jeg fikk uansett litt inspirasjon til å lage en tekst til Karriereverkstedet med tanke på at jeg har vært arbeidsledig og har lagt bak meg noen uker hos en bedrift som er tiltaksarrangør for NAV. Jeg har vært på et jobbsøkerkurs som var ment å vare en god stund, men i morgen skal jeg ringe og si at jeg ikke kommer.
Jeg har fått jobb og det er ikke deres fortjeneste.

Jeg har jobbet i næringslivet i ganske mange år, og nå har jeg opplevd hvordan det er å være en kasteball mellom en drøss med mennesker som ikke vet hvordan de skal ta i meg. Det begynte med mitt første møte med NAV som egentlig fortjener en egen tekst men som jeg forsøker å fortrenge etter beste evne, et møte med en jente med begrensede norskkunnskaper er ikke akkurat noe som girer opp forventningene til å tro at det kan være hjelp å få. Det eneste inntrykket jeg satt igjen med var at vedkommende hadde et så slapt håndtrykk at jeg tenkte at jeg hadde gjort en feil som ville håndhilse. Det var for øvrig etter at jeg hadde snakket med en annen jente som jobbet som vert i publikumsmottaket. Jeg oppfatter en «vert» som en positiv person, men dette var ikke tilfelle med denne jenta.
Hun var ikke bare sur.
Hun var dritsur.
Alle kan ha en dårlig dag av og til, og dette var antageligvis en av hennes. Jeg er for øvrig litt usikker på hvorfor de kaller det for et publikumsmottak, men det er kanskje for at alle de andre som er der kan se og høre alt som foregår, forhåpentligvis ikke som en slags makaber underholdning i beste realityserie-ånd som er ment å støtte all positivismen som de til stadighet kommer med formaninger om. Enkelte ting må man bare gjennom, og jeg valgte å bli med på dette skuespillet av ren nødvendighet for egen inntektsikring inntil jeg fant meg ny jobb. Litt senere fikk jeg for øvrig høre at hun som var så dritsur var på praksisplass fra en tiltaksarrangør, men det måtte jeg ikke fortelle til noen.

Jeg visste at det ville ta tid å få ny jobb siden jeg er rimelig godt kjent med hvordan mekanismene fungerer, kanskje ikke at det ville ta så lang tid, men det er vel bare sånn det er. Noen måneder senere ble jeg innkalt til et informasjonsmøte hvor det var en som snakket om alle mulighetene som var der ute og at vi måtte tenke positivt og at NAV kunne hjelpe. Jeg er åpen for å ta i mot hjelp, men ikke av mennesker som ikke har forutsetninger for å tilby noe som jeg ikke klarer selv. Det var for øvrig den samme personen som like før hadde stått i døra og sjekket legitimasjon på alle som skulle inn og som hadde kommandert en av sine kollegaer til å hente flere stoler siden det så ut til at alle var i ferd med å møte opp.
Litt kluss i logistikken.
Han fortalte at de ikke var vant til at alle møter opp.
Det var jo et betryggende førsteinntrykk.
Det siste han sa før vi fikk gå hjem var å tenke positivt.
Alt det som var i mellom var informasjon som han leste fra nettsidene til NAV. Deretter gikk det ikke så lang tid før jeg ble meldt inn på dette jobbsøkerkurset som jeg har vært på. Jeg forsøker å ikke overdrive når jeg skriver at hun som ledet kurset var «litt alternativ», det var veldig mye farger og te og de første dagene gikk med til å male på ark for at vi skulle visualisere hvordan vi følte det og hvor vi ville, hver dag startet for øvrig med å «meditere» i en stor ring for å samle tankene. Menneskene du ser på «åndenes makt» er godt sammenligningsgrunnlag, men nå er det en gang sånn at det ikke er så mange mennesker i arbeidslivet som venter der ute som fanger opp all energien vi produserer med å slå på trommer. Jeg ble ganske fort ferdig med malingen siden jeg malte hele arket svart, hun sa at det var interessant og spurte om det var flere som tenkte i de samme baner.
Det var en som rakk opp hånda, og vet dere hva han sa?
Det var ikke mer svart igjen for hun hadde brukt opp alt.
Hun var i dette tilfellet meg.

Dagene minner om en form for voksenopplæring for flyktninger eller tilbakestående hvor det hersker en omfattende barnehagestemning. Noen av kursdeltagerne gikk til og med inn i forskjellige roller hvor de tydeligvis konkurrerte om hvem som kunne printe ut flest sitater med bilder av søte dyr som de hang opp på det som fantes av ledig plass mellom store tavler hvor navnene våre var skrevet med tusj og som vi skulle sette kryss hver gang vi sendte en søknad eller ble kalt inn til intervju.
De som får jobb får en rød stjerne.
Nå var det ingen som fikk det i den korte tiden jeg har vært der, men det var noe som vi ble fortalt.
Jeg antar at det vil stå en rød stjerne ved navnet mitt i morgen.

Det var på kursets tredje dag at jeg bestemte meg for å sjekke opp hun som drev kurset, ikke «sjekke opp» på den måten som noen kan få seg til å tro når jeg skriver det på den måten, men sjekke hva hun hadde i bagasjen sin for å si det på den måten. Hun hadde jobbet i barnehage for mange år siden og inntil nylig hadde hun jobbet som instruktør på et treningssenter mens hun tok noen kurs for å bli coach. Det er mulig at sånne kurs gir tips om noen metoder og verktøy og sånt, men det er ikke noe poeng å ha fin bil hvis man ikke vet hvordan man skal kjøre den. Hun har for øvrig en egen nettside med mange farger og dyr og sitater, men det meste av det som står der er kopiert tekst fra kursene hennes og sier ingenting om henne. På dette tidspunktet hadde jeg for øvrig vært røykfri i litt over åtte måneder, men valgte å begynne igjen for å få en anledning til å snakke med likesinnede i fred og ro, vi kallte det nettverksbygging og fikk svarte plusstegn på tavla.

Etter den første uka kom det en person fra NAV for å spørre hvordan det gikk med oss, hvordan vi hadde det og om vi var flinke til å tenke positivt. Det siste spørsmålet ble for øvrig stillt direkte til hun som ledet kurset og hun svarte at vi var en hyggelig og inspirerende gjeng å jobbe med. Like etter fortalte han fra NAV at vi ikke var arbeidsledige lenger men at vi var på tiltak, det var i forbindelse med utfylling av meldekortene at dette kom fram som svar på et spørsmål fra en i salen, en som jeg ble fortalt skulle betrakte som en kollega siden det var viktig at vi klarte å bygge opp forståelsen av å være tilbake på jobb og at jobbsøking var en viktig jobb. Jeg lurer på om det finnes noen som har dette på CV’en sin og som tør å sitere han på det i et seriøst intervju. Det var visst noe med at de politiske målene og krav til bedre ledighetsstatistikk som skulle forklare dette, noe som tydelig viser seg ved ambisiøse saksbehandlere som får lønnshopp og avansement ved å sende arbeidsledige rundt som kasteballer fra det ene tiltaket til det andre.

Det kom en dag hvor jeg fortalte at jeg skulle på intervju. Det var egentlig ikke et intervju, men snarere en generell samtale med en som er kjent for de fleste som leser disse sidene, men det var sånn jeg fortalte det. Da spurte hun som ledet kurset om jeg var nervøs. Jeg svarte nei, jeg klarer meg bra i sånne settinger, og da fulgte hun opp med å si at det er mange som blir kvalme og syke og får hetetokter.
Hun sa at det var viktig å snakke om det.
Jeg svarte at det ikke var like viktig for meg, og da tror jeg hun ble litt sur.

Jeg så en stillingsannonse fra NAV her om dagen hvor det sto «gjør en forskjell jobb i NAV». Jeg lurer på hvordan i all verden de tror at de kan stå inne for en sånn setning, og syns det er trist at de i virkeligheten bekrefter det motsatte når de mener at velferdssystemet fungerer på den måten at alle kan skjæres over en kam og spesielt dette populære uttrykket om at ingen er sterkere enn det svakeste ledd. Det virker nemlig som om systemet tar utgangspunkt i at arbeidsledige er stokk dumme. Det er kanskje lett å klage på systemer og sånne ting, men når voksne mennesker hverken kan hilse på andre voksne mennesker på en ordentlig måte og ikke vet hvor mange stoler som de bør sette fram når de inviterer voksne mennesker på besøk eller hvordan de skal snakke med hvem, ja da er det noe galt.
Det blir helt feil når det er flinkere mennesker på utsiden av disken enn på innsiden.

Jeg begynner ikke i min nye jobb før i april, men fram til da skal jeg kose meg og prise våren.
Dette er mitt hull og jeg sier det som det er.
Jeg får meg i hvert fall ikke til å si at dette var en viktig jobb.

– Bente (38), Oslo

Hvis du har en tekst som du vil dele med andre, så blir jeg glad om du sender den over så flere kan få glede av den. Den trenger ikke handle om det samme, vil gjerne ha noe med litt mer positive vibber, men bør helst være rettet mot en erfaring mot arbeidsliv og karriere.

.

Anbefalte tekster:
Når tåka letter

3 comments

  1. Apropos «tatt på kornet» som du skriver innledningsvis så er dette en tekst som fortjener en lignende betegnelse. Jeg har opplevd noe som ligner og du får fram smil og gjenkjennelse fra en tid som jeg betrakter som et hull men som likevel gjorde meg noen erfaringer rikere på godt og vondt. Jeg skulle gjerne likt å se at alle disse coachene ikke var så like men at de heller hadde relevant erfaring fra arbeidslivet som pekere og mentorer siden det blir litt for mye prat og lite substans og action. Skulle gjerne visst hvorfor det er mange av de samme menneskene som går igjen, men de jobber kanskje freelance i en slags pool som havner der hvor nav finner det for godt at de skal havne når de kjøper billige kurs.

    God tekst og god musikk. Har fulgt med på bloggen din en stund og legger merke til hvordan variasjonen av musikken din utfyller innleggene.

    Beathe K, Oslo

    Lik

  2. Flere ganger har jeg lest liknende historier fra deltakere på jobbsøkerkurs, de fleste fra Oslo-området, og jeg blir like forundret hver gang. Hvem er disse tiltaksarrangørene?
    Jeg har vært kursleder på jobbsøkerkurs til og fra i nesten ti år, og kan love at jeg aldri har tvunget mine deltakere til å male motivasjonen sin… :) he he. Det er en grunn til at jeg er en av dine faste lesere, Morten. På «mine» kurs får jobbsøkerne karriereveiledning, ikke for å bli presset til å søke jobber de ikke vil ha – men for å bli sikrere på at de velger utfra egne ønsker. De øver på å bli gode til å presentere seg sjøl og sin kompetanse både skriftlig og muntlig. Dette er vel igrunnen essensen i det hele.
    Jeg har et lappeteppe av en CV, og meningsfulle «hull» i den, noe som passer utmerket i denne jobben. Videreutdanning i karriereveiledning, coaching og voksenpedagogikk var ikke noe jeg tok for moro skyld, men i for å gjøre jobben enda bedre. Og jeg gjør en bra jobb. Folk får seg jobb, eller de velger å (endelig) ta sats og ta den utdanninga de har utsatt og utsatt. Forhåpentlig setter kurset litt fart i de som somler, og mot i de som utsetter.
    I kommunen der jeg jobber spør folk etter å få plass på kurset, noen ganger er det tilnærmet venteliste. Jeg har «drop-in» av tidligere deltakere som skal på intervju, fordi de vil ha en siste peptalk før de skal avgårde. Folk stikker innom lenge etter kursslutt bare for å fortelle at nå, nå! har også de fått seg jobb. :)
    Det er virkelig trist å høre disse historiene om kursleverandører som ikke klarer å levere innhold i kurset som møter kravene i hht avtalene med NAV. Det ødelegger for alle de som faktisk driver AMO-kurset sånn som det skal drives. Men verst av alt er jo at de kaster bort tiden til seriøse jobbsøkere.

    Lik

  3. «Enkelte ting må man bare gjennom, og jeg valgte å bli med på dette skuespillet av ren nødvendighet for egen inntektsikring inntil jeg fant meg ny jobb.» Enig med henne, tenkjer det er mange som er i samme båt.

    Ei tekst skrive med lun, skarp snert :)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s