Lite arbeid for store tall

Aftenposten har en greie på gang hvor de skriver om skolen, og denne gangen fikk jeg lyst til å kommentere en tekst som forteller at lærerstudenter jobber minst, men får best karakterer.
Jeg er fristet til å bruke et litt utvannet begrep «og hva så?»

Man kan lese at lærerstudenter studerer færre timer i uken enn sykepleier-, barnehage- og ingeniørstudenter, men at de får bedre karakterer – dette er noe som får en eller annen til å melde at det kan være indikasjon på at det er enklere å få gode karakterer her enn andre steder.
Dust.
Det er sikkert ikke lov å skrive at noen er dust, men jeg gjør det likevel.
Det er den første responsen som dukket opp i hodet mitt.
Det vises til en rapport som sammenligner de ulike studieretningene, jeg skjønner ikke poenget med å forske på hvem som bruker hvor mye tid på hva, mennesker er jo forskjellige og noe som kan være easy peasy for noen krever kanskje litt mer fra andre.
Av og til lurer jeg på om dette er en totalt fremmed tanke for akademikere …
Jeg ser uansett ikke vitsen med å sammenligne ulike karriereveier, og mener at dette er noe som bare skaper enda større usikkerhet blant studentene, som om de ikke er usikre fra før, og de bør heller bli fortalt om viktigheten av å lytte til seg selv og sine verdier. Poenget bør være at man lærer noe som kan brukes til noe, ikke hvordan man lærer det, en totalt fremmed tanke for akademikere med det er jo det som gjør dem til akademikere. Det som jeg opplever som vesentlig i denne teksten er noe som jeg har skrevet om en rekke ganger på disse sidene, og det handler om studieretningene som blir feil fordi valgene foretas på feil premisser.

Man kan lese at situasjonen er veldig alvorlig, det er sterke ord – kanskje ikke like sterke som min egen bruk av «dust» siden jeg mener at dette begrepet «veldig alvorlig» er noe som passer bedre med liv og død og krig og fred og det som værre er – men for all del, det henger sammen med en bekymring for rekrutteringen av nye lærere og det kan jeg skjønne, ikke fordi de har blåst bort en del penger på dyre rekrutteringskampanjer, men fordi det ikke er bra at det ikke finnes flere mennesker der ute som velger en av de viktigste arbeidsområdene som vi har i samfunnet. Nei, da er det bedre å studere jallafag for å lære hvordan man kan sitte og måle hverandre og forvalte monopolpenger og dødtid.
Grøss.
Jeg leser om en fyr som er skuffet over tallene som viser at lærerstudentene jobber lite. Det står til og med at han er veldig skuffet, og han peker på at det kan skyldes at det finnes noen som har andre forpliktelser ved siden av studiene.
Ehh.
Det er vel noe som er ganske vanlig …

De som følger med på disse sidene, vet hva jeg mener om karakterer og at jeg syns det blir helt feil når fokus rettes mot å strekke seg etter et tall i stedet for å strekke seg mot å faktisk lære noe. Jeg vet om en del mennesker som sitter oppe hele natten før eksamen og pugger seg fram til et resultat som poengterer et svar på et spørsmål som er glemt i det virkelige livet.

Kanskje det snart er på tide å gjøre noe med utdanningssystemet, og NHO presenterer spennende tanker som det kanskje er lov å håpe på at noen tør å ta videre. Teksten trekker først fram dette lærerløftet som oppfattes som en slags vidundermedisin og dagens system som tvinger ungdomskullet fram til enten fagbrev eller studiekompetanse. NHO foreslår en tredje vei ut av ungdomsskolen, et søkbart løp til en toårig praksisplass i arbeidslivet som enten kan bygges ut til et fullt fagbrev ved at den teoretiske delen tas senere eller legges som grunnlag for en yrkeskarriere.
Det er smart.
Det er som å høre meg selv, men det er ikke bare derfor jeg sier at det er smart. Det er noe som jeg tror vil fungere siden det er flere og flere som står fram etter å ha fått øynene opp for at utdanningsinflasjonen skaper flere tapere enn noen har turt å tenke på. Det er i hvert fall lov å håpe at verdivalg med tiden vil ta kraftige kvelertak på den største systemfeilen på skolene, og det er den slappe praksisen som gjelder forhold til fravær og manglende engasjement i forhold til denne tidstyven som kalles studieforberedende linjer.

Det handler om verdier og at flere burde få øya opp for å sørge for at de som skjønner hva som handler om virkelige verdier bør få som fortjent. Faren er kanskje at røkla kommer etter, de som ikke vet hvordan virkelige verdier måles?



I’m talking people about the same old game
Their running them numbers and the winners never change
The dice is loaded, the deck is stacked
The game itself will hold you back
Check out your mind and don’t be blind
To the numbers game

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s