Når noen ser at du driter i parken …

Jeg både snakker og skriver en del om bruk av sosiale medier i ansettelsesprosesser og i ansettelsesforhold generelt hvor jeg poengterer at det er snakk om et helt menneske. Da er det naturlig at man har et våkent blikk mot steder hvor aktuelle eller relevante mennesker beveger seg, og det er ved sånne anledninger jeg pleier å stille spørsmålet om hvor lang tid det egentlig må ta før mennesker skal skjønne at de må ta konsekvensen av sporene de legger bak seg.
På godt og vondt.
Det handler om noe så enkelt som å vite hvor man skal drite, og hvis man driter i parken så må man være klar over at det finnes noen som følger med på de neste bevegelsene dine.

Sagt til det kjedsommelige, sosiale medier er en arena som for lengst har blitt til noe som tar en veldig stor del av de fleste menneskers liv, og da skulle det nesten bare mangle at det ikke finnes noen som følger med på hva man gjør. Nå kan man lese om et nek som griner i media for at feriebildene hennes har kommet på avveie, dette ligner jo på historier som de fleste har sett og hørt før i andre sammenhenger, men denne gangen er det en litt artig vri hvor en arbeidsgiver kicker på at en av sine ansatte var sykemeldt men som dokumenterte en livsstil som sto i sterk kontrast til sykdomsbildet hennes.
Teksten bekrefter at det ikke handler om hvilken arena man befinner seg på.
Teksten bekrefter viktigheten av å skjønne det totale bildet.

Jeg pleier å si at man får som fortjent, men finner det litt besynderlig at NAV fremstår som passive, hovedpersonen forteller om en god dialog med NAV, men ingen ting om hvorfor hun ikke hadde dialog med sin arbeidsgiver som tross alt er det stedet hvor de fleste oppegående mennesker tilbringer mesteparten av livet sitt. Hun forteller også at de aktuelle bildene «i all hovedsak» var før sykefraværet og at hun oppfatter det som «ikke relevant for sitt arbeidsforhold» samtidig som hun glipper ut en kommentar om at hun syns det er vanskelig å skjønne at arbeidsgiveren ikke tok kontakt med henne før de tok kontakt med NAV, uten å nevne at hun selv har unngått å stille på møter.
Hmm.
Jeg gir kred til arbeidsgiveren som fulgte opp og tok saken i egne hender, de hadde sikkert sine grunner som bare kommer fram som små antydninger i en tekst som i og for seg bekrefter en mismatch i oppfatningsbildet, noe som er helt vanlig i sånne saker.

Moralpreken:
Når man forsøker å fremstå som noe på sosiale medier, så må man fremstå som det samme i virkeligheten.
Det har ikke hovedpersonen i teksten fått med seg.
Det er synd for henne.
Wake up and smell the coffee.

Jeg leser at det er snakk om penger.
Selvfølgelig.
Jeg leser at advokaten hennes foreslår en løsning med at endringsoppsigelsen blir kjent ugyldig og med et sluttvederlag tilsvarende tre måneders lønn og hundre tusen kroner i oppreisning.
Min kommentar, seriøst, dette er jo mine sider:
Fy faen, snakk om «løsning».
Hun har jo krav på lønn i oppsigelsestiden sin uansett, og hvis hun hadde oppført seg ordentlig og gitt beskjed om at hun ikke ønsket å jobbe der siden hun beviser så til de grader at hun har mer lyst til å gjøre noe helt annet, så hadde hun sikkert fått gjennomslag for fritak av arbeidsplikt i oppsigelsestiden.
Neida, her skal vi grine til oss mer.
En sak har alltid to sider, minst, men gjett om denne teksten (ikke min, men Dagbladet sin) kommer til å bli delt på sosiale medier med likes og smileys og rosa hjerter og «go girl» og annet svada.
Jeg heier på arbeidsgiveren hennes som skriver at de har blitt kjent med hennes profil på sosiale medier der hun gir et annet bilde av seg selv. Det er dette det handler om og det er dette som vil legge grunnlaget for fremtidige diskusjoner. Det handler ikke om hvor syk hun er eller ikke er, selv om det tross alt handler litt om et menneske som gir inntrykk av at hun forsøker å misbruke et system som er ment for de som er litt sykere enn henne. Hver gang jeg bruker setningen om at det handler om å være et helt menneske, så opplever jeg responsen som positiv fra de fleste, man nikker gjenkjennende og tenker på balanse og fred i sjelen og alle de tingene der, men paradoksalt nok ser jeg at de samme menneskene begynner å rynke litt på nesa når det er i sammenheng med noe som ikke trekker til seg blomster og hjerter og sol og blå himmel.

Jeg syns rett og slett at det er trist å lese om mennesker som har et så dårlig forhold til arbeidsgiveren sin, og er sikker på at hun får medlidenhet for å trekke opp dette kortet hvor det står at det er helsevesenet som har ansvar for å vurdere hennes helsetilstand. Ja, hun har rett i det, men da må hun også ta konsekvensene av svarene og si fra til arbeidsgiveren sin.
Hun syns det er «ekkelt» å tenke på at noen har gått inn på sin private profil. Sorry folkens, men jeg syns det er like ekkelt at det fortsatt finnes mennesker som tror at man kan være privat på sosiale medier.

Marvin Gaye, folkens.
Han har ingen ting med denne saken å gjøre, men det er en fin låt som passer på en dag som denne.

7 comments

  1. Enig, hvor dum går det an å bli. Jeg så denne teksten selv og det er jo ingen tvil om at hun ser for seg en rask inntjening, raske penger og sikkert litt berømmelse for at hun står fram mot den store stygge arbeidsgiveren sin.
    Æsj, hun kaller det ekkelt og det er jo bare hun som er ekkel :(

    Lik

  2. Heilt enig med deg i at det må henge saman over heile linja. Vi har hatt sosiale medier i våre liv so lenge no at det nesten blir litt for naivt og utruleg at folk ikkje forstår at det du skriv, deler, formidler blir sett.. Blir nesten litt dumt, unnskyld meg, å ikkje forstå at du blir «googla», «facebooka», «instagramma» i jobbsøkeprosess og arbeidslivet. Diggar samanlikninga di med parken.. Takk for flotte innlegg om supre dagsaktuelle tema. Skal starte på vidareutdanning, master til hausten om kommunikasjon, ledelse, HR, HMS. Blir enormt inspirert av dine flotte innlegg, ditt rett-fram-språk, diggar det!!

    Lik

  3. Du skal ha kred for vinklingen din, og jeg er nok blant dem som bare venter på all delingen med smileys og hjerter og alle de tingene. Lurer på hvor dum det er mulig å bli, men har også tenkt tanken på at det er vårt eget samfunn som tilrettelegger for at enkelte blir så tafatte og tomme med stadige forventninger om at «noen» eller aller helst «alle» skal vise forståelse og medfølelse.

    Trist at det hele tiden er arbeidsgiver som får dritten fra de ansatte, for å bruke en avstikker fra ditt eget språk :)

    God helg!

    Marthe :)

    Lik

  4. Det er ikke alltid jeg catcher overskrifter og noen av sammenligningene dine, men så går det en liten stund eller så har jeg lest teksten en gang til og så sier det «poff» og det går opp for meg hva jeg har lest. Det er stor skrivekunst, men jeg har sett at det er andre som har kommentert akkurat dette før, ville bare repetere det :)

    Denne vinklingen som du presenterer i dette innlegget tror jeg det er mange som tenker men som ikke tør å snakke høyt om, og det er jo sånn det har blitt. Fritt for å ikke mene noe som ingen andre mener, liksom.

    Hun er sikkert stolt av seg selv, denne dama i Dagbladet. Sitter sikkert og presser fram noen modige tårer mens hun venter på at noen skal klikke på stemmeknappene.
    Synd at Dagbladet har gått bort fra kommentarfelt :)

    // Haakon

    Lik

  5. Jeg «lukter» en vanskelig ansatt som arbeidsgiveren endelig får noe på som gjør at de kan kvitte seg med henne. Jeg mener at det er alt for vanskelig å kvitte seg med vanskelige ansatte i dette landet.

    Hedvig

    Lik

  6. Takk for morgonsmil.
    Eg har valsa rundt på sosiale medier lenge og lest bloggar om vist og gale.Når ein har fylgt ein bloggeigar over tid ser ein konturane av ei personligheit.Det kan sjå ut ja, som om nokre trur at dei er skjerma av dataskjermen :)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s