Måned: april 2014

Når du kjenner at det buzzer …

Jeg satt i solsteiken og ristet en brusflaske fyllt med en mix av sjokopulver, melk og en dæsj med sånn flytende karamelldigg som man kan ha på is og desserter.
Hjemmelaget milkshake.
Digg når man er litt ekstra fysen.
Digg ellers, også.
– «Nå», hørte jeg bak meg.
– «Er du på slanker’n?»
– «Ja», nikket jeg og trodde seffern at han var sikker på at jeg satt med noe av dette svineriet som enkelte damer i krisealderen tror funker som slankemiddel, fikk ekle bilder i hodet av noen gråtriste ex-kollegaer som pleide å riste seg lunsj med noe som sikkert lignet på det som jeg satt med.
– «Hvor mange kalorier er dette, da?»
– «En hel drøss», smilte jeg.
– «Akkurat hva jeg trenger».
– «Se», fortsatte han og dro fram telefonen sin.
– «Jeg har en sånn app som teller for meg, holder styr på alt jeg spiser og alt jeg forbrenner … det er så bra og vet du hva … den synker mot aktivitetstrackeren min».
– «Javel …»
– «Hvor lenge må du riste?»
– «Til den er klar … den er straks klar».
– «Det er rimelig konvensjonelt, da …»
– «Det er det som er så bra», nikket jeg og hadde allerede skjønt at han ikke var klar over at vi ikke løp med samme type sko, for å si det på den måten.
– «Jeg husker jo når disse greiene kom», fortsatte han.
– «Visste egentlig ikke at det fantes fortsatt».
– «Nja», nølte jeg.
– «Vi mennesker er jo kjent for å finne våre veier til rus og nytelse og da gjelder det å kunne beherske teknikkene med å gå fram og tilbake og ikke minst i sikksakk …»
– «Ja …»
Det var noe i det nølende svaret hans som fikk meg til å tenke at han skjønte at han var i ferd med å løpe seg bort.
– «Se», fortsatte han og strakk armen mot meg.
– «Mitt nye aktivitetsarmbånd, fikk det på jobben, vi går med det hele gjengen … det er så bra, den har et akselerometer som registrerer alle bevegelsene mine, all informasjon som kan brukes til å beregne kaloriforbrenning og hvor langt jeg har løpt og sånne ting … det er så bra … den synker mot appen som registrerer alt jeg foretar meg i løpet av dagen, kan legge inn hva jeg spiser og drikker og ha fullstendig kontroll på hvor jeg ligger i loop, eventuelt hvor mye som gjenstår for å nå dagens mål … se for deg hvordan du får helhetlige tegn på aktivitetsnivået ditt uansett hva du holder på med … det er så bra … når jeg synker så synker jeg også med de andre og så kan vi konkurrere og sammenligne … gire hverandre litt opp, ikke sant … hvor lenge skal du riste?»
– «Jo», svarte jeg langsomt.
– «Tror den er klar …»
– «Spiser du ikke ordentlig mat?»
– «For all del», svarte jeg.
– «Men hva mener du med ordentlig mat?»
– «Nei», nølte han.
– «Du kan jo ikke bare leve på sånn pulvermat … sånn forskermat, som jeg kaller det … det gjør deg jo bare til en sånn sci-fi-dude, ikke sant … må nyte, vet du … leve, ikke sant …»
Jeg nikket.
– «Hør», fortsatte han.
– «Hør nå … den begynner å buzze … hør … hører du … den begynner å buzze fordi jeg har sittet for lenge stille … det er så bra … må nesten komme meg opp, ha, teknologien kaller!»
– «Du», fortsatte jeg.
– «Hva gjør du når strømmen går?»
– «Lang levetid på batteriet», smilte han.
– «Ingen fare … den har minne til tolv dager med tracking men på den annen side så synker den rett til cloud i wifi eller mobilnettet … kommer ikke til å gå glipp av noe … men batteriet holder i fire eller fem dager … det er bra … du burde skaffe deg en sånn … hør, den buzzer meg».
– «Ha det», smilte jeg og skrudde av korken på min hjemmelagde mix, kjente hvordan kald sjokolademilkshake med en liten dæsj av karamell buzzet nedover halsen.
– «Lunsj», tenkte jeg.
– «Lurer på hvem som egentlig er i mest forfall …»

OK folkens, da er det fri i en hel drøss med dager. Siden jeg ikke er typen som lever i harmoni med sånt gadgetfaenskap eller sjekker mailen min regelmessig når jeg vipper bryteren min til «av» så kommer jeg mailrushet i forkjøpet med å legge ut oppskriften med en gang:

– Tom brusflaske med kork, foretrekker 0,3
– Hell i sjokopulver, jeg bruker sånn vanlig Nesquick og øyemåler til jeg er halvannen centimeter i flaska.
– Sprut en liten kladd med karamellsaus, jeg bruker den fra Freia til iskrem og desserter.
– Fyll opp med melk.
– Skru på korken.
– Rist til det ser bra ut.
– Finn deg et fint sted å sitte.
– Kos deg.

Overførbar kompetanse

Jeg treffer en del mennesker som forteller at de ønsker noe nytt, nye omgivelser, de er lei og føler at de visner bort. Jeg svarer ganske raskt og direkte at det er liten vits i å kaste bort tid på et arbeid som ikke gir noe tilbake, alle disse tingene som man trenger for å kunne holde ut i jobben.
Det gjelder både deg, din arbeidsgiver og alt og alle du har rundt deg …

Du må huske på at din erfaring og kunnskap aldri kan vurderes isolert, men må ses i forhold til verdi og kultur, rammebetingelser og strategi. Du må også ta med deg alle disse ytre faktorene som påvirker hvordan du har det på jobb.

Det er mange spørsmål du bør spørre deg selv for at du skal være i balanse:
– Hvordan liker du å jobbe?
– Hva er viktig for deg?
– Hvordan vil du kombinere jobb med alt det andre du liker å gjøre?
– Hvilke ambisjoner har du?

Noen ganger kan det være greit å skifte bransje totalt, og da må du ikke glemme at det finnes deler av din erfaring og kunnskap som er overførbart til helt andre yrker.
Tenk over hvilke.
Det er fullt mulig å blomstre opp i et miljø som du kanskje opplever som helt unaturlig for deg.
Tenk på den også, mens du først er i gang …

Det er endelig tirsdag, den store dagen hvor du kan gjøre det som man ikke kan gjøre på en mandag.
Det er en god dag.
Det er kanskje den beste.
Tenk gode tanker og gjør noe med dem.
Husk at blomster blomstrer selv om ingen ser på dem.

Skarpe kniver i skuffen

Jeg satt i solveggen med Aftenposten og leste et portrettintervju om Solveig Horne, ikke bare fordi jeg har sansen for denne dama men fordi jeg ble tipset fra en som hadde hengt seg litt opp i det første avsnittet og som visste at dette var ord og setninger som jeg liker å snakke om.

«Noen sier hun ikke er den skarpeste kniven i Ernas regjeringsskuff. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne har ingen mastergrad og har heller ikke gått på prestisjeuniversiteter i Frankrike eller USA. Hun er ingen akademiker som smykker seg med intellektuell retorikk. Men de som undervurdere ministeren av den grunn, er ikke blant de smarteste.»

Hele avsnittet ror seg i land med den siste setningen, den som retter kritikken mot de som måtte kommentere politikerens bakgrunn. Her fyrer man opp debatten om dustete mastergrader og akademikerfjas fra en jævla prippeskole i utlandet. Jeg har truffet en del av dem, og de er definitivt ikke de skarpeste knivene i skuffen for å bruke den aktuelle tekstens egen vinkling.

Resten av teksten er imidlertid ganske god og forteller om en flink statsråd som har fått ufortjent mye pepper fra mennesker som antageligvis er de samme som teksten retter seg mot i innledningen.
Jeg vet ikke.
Jeg bare tenker tanken og gjør noe med den med å la den få slippe seg løs.
Kanskje det er det som er den store feilen med mange av disse som mener de er så skarpe, de ligger der i skuffen sin og ruster bort uten tanke for at det ikke er noen vits med en skarp kniv når den ikke kan brukes.

Jeg lurer på hvorfor det er så jævlig vanskelig å publisere tekster som bekrefter at det å være smart ikke har en sammenheng med grader eller tall. Det må bli slutt på denne hjernevaskingen som får mennesker til å tro at en master eller to eller en eller annen akademisk langtur er det optimalet målet for alle.
Det er det ikke.
Det er en lang omvei.
Jeg treffer som nevnt en del av dem når de sitter og griner på den andre siden av bordet, skuffet og frustrert over at de lot seg lure av dustete studiekataloger som har satt livet deres på vent.
Når det kommer til politikere, så burde det kansje være en interessant vinkling at majoriteten av de som har styrt landet vårt i de senere år er mennesker som ikke kjenner til et annet liv enn livet med politikken og de samme trøtte trynene som sitter rundt det samme bordet og mener akkurat det samme.
Det er definitivt ikke smart.
Kanskje er det journalistene som ikke gidder å løfte på rævva og gå ut, snakke med noen andre mennesker enn de samme trøtte trynene som sitter rundt det samme bordet og mener akkurat det samme.
Jeg vet ikke.
Jeg bare tenker tanken og gjør noe med den med å la den få slippe seg løs.

Det er ikke så lenge siden de triste karrieresidene i de ulike mediene var fyllt opp med all denne negative vinklingen om alle som ikke fikk jobb på grunn av høye tall og feil farger. Dustetekster som fyrte opp for valgte sannheter med sitater og kommentarer fra de samme trøtte trynene. Det bør være en kjent sak at alle som mener noe om ett eller annet har en tendens til å gå inn i en spesiell tilstand hvor man blir som en svamp som suger til seg inntrykk som tilsynelatende har en den største relevans for egne meninger.
Som regel blir man ukritisk og suger til seg for mye.
Det høres ikke så veldig smart ut, men det er sånn det blir med tankesperrer som ikke slippes for
falsifikasjon ved å finne moteksemler på egen hypotese.
Grøss.
Jeg inviterte en del av journalistene for å treffe levende eksempler som ikke identifiserte seg med deres patetiske skriblerier, men som vet hva som kreves at et menneske som er på utkikk etter en ny jobb.
Nei.
Det kan vi ikke skrive om.
Det er kanskje ikke sånne tekster som allokerer klikk.
Jeg vet ikke.
Jeg bare tenker tanken og gjør noe med den med å la den få slippe seg løs.

«Compassion is not religious business, it is human business, it is not luxury, it is essential for our own peace and mental stability, it is essential for human survival»
– Dalai Lama

Det er endelig mandag og det er ingen andre enn deg selv som kan påvirke hvordan du vil oppleve uka.
Tenk fine tanker og gjøre noe med dem.
Slipp dem ut, i det minste …

Fin CV, kjøpt og betalt …

De som kjenner meg og de som følger med på disse sidene vet at jeg ikke er så veldig begeistret for sånne som tror det er smart å industrialisere jobbsøkerprosesser. Jeg går til og med så langt som å si at jeg hater elektroniske rekrutteringsverktøy, ikke minst med vissheten om at de eneste som har gleden av dette er de som tjener penger på å selge lisenser.

Det dukker stadig opp nye selskaper, løsninger og tjenester fra mennesker som skjønner at det er lett å suge raske penger ut av noe som de fleste har et eller annet forhold til, jeg tenker selvfølgelig på dette som handler om arbeidsliv og karriere, du tenkte kanskje på noe annet, og her om dagen fikk jeg en epost fra noen som tilbyr profesjonell gjennomgang av min CV så jeg kan få drømmejobben.
Wow …

April 2014 offer:
Get a professional CV review from our expert career consultants $5 Only

A well crafted CV is imperative towards exploring a dream job; in today’s competitive environment, your CV has just few seconds to create the right impact. We are a one-stop solution for ensuring all the requisites from resume- writing to making the right career-choice, since we put together all the essentials of structuring the right kind of resume & career profile that enables you to present your portfolio, emphasizing the best of you. Our team of career-experts offer professional counseling & advice on how to create an effective CV to seek the attention of recruiter right away !!
It covers Resume Assessment, Identification of Strengths and professional profile making.

The benefits of our service include:
1 Get an independent review & assessment from a professional CV writer.
2 Identification of major strengths & eliminating weaknesses of your current CV.
3 Areas to be highlighted and value-addition in the current portfolio.
4 Outshining the competition through an enhanced career-profile.
5 Receiving your critique & assessment within 2 business days via email.

Prisen er ikke så ille, det koster bare fem dollar.
Jeg syns dette er bullshit, og for fem dollar er jeg villig til å gni det inn.

Jeg har skrevet en del om noen av disse som er stolte av sin fine CV, den er tross alt på to sider uten hull og med et fint bilde, når jeg spør hva de skal bruke den til så kommer svaret med en gang. De sier selvfølgelig at de skal søke jobber, og når jeg følger opp med å spørre om hvilken jobb de skal søke på så blir det stille, som om de ikke skjønner spørsmålet. Det er fint å være stolt av sin CV, isolert sett, men man må ikke glemme at dette ikke er noe annet enn et dokument som skal tilpasses omgivelsene. Hvis du bare skal ha en CV sånn på generelt grunnlag, for å vise den fram her eller der, så kommer du langt nok med å lage en fin profil på LinkedIn og dæljer alle fluene i den samme smekken.

Hver eneste jobbsøkerprosess lever sitt eget liv, og det finnes bare ett menneske i hele verden som kan avgjøre om din CV er bra eller ikke:
Den som skal lese den i forhold til en konkret stilling.
Der og da.

Jeg skriver en del om CV på disse sidene, dette som enkelte mener er det viktigste verktøyet i jobbsøkerprosessen, vinnerloddet i den store konkurransen og hva man ikke får seg til å si. Jeg tror det er alle disse som industrialiserer jobbsøkerprosessene sine for å tjene penger eller spare penger som har skylda for at det finnes så mange mennesker som lar seg lure, og jeg har jobbet så lenge med mennesker at bare tanken på å forenkle eller effektivisere bort de viktigste elementene i et fagområde som bygger på menneskelige relasjoner oppfattes som direkte forkastelig. Argumentet om at det skal være like muligheter for alle hører ikke hjemme i en rekrutteringsprosess, siden det nettopp er vissheten om ulikhetene som påvirker valget.
Det er som alt annet, egentlig.
Skal du ha den hvite eller den sorte?
Skal du ha den lange eller den korte?
Grill eller wiener?
En ansettelsesprosess er ikke noe annet enn et prosjekt hvor noen har et behov som skal dekkes, og utvelgelser bør foretas basert på fakta som inkluderer kandidatens kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon – ikke at vedkommende «matcher» innspill som er tastet inn i et verktøy som ikke skiller på epler og pærer. Det finnes til og med elektroniske rekrutteringsverktøy som reklamerer med at det er enklere å være jobbsøker når man kan masseprodusere et søknadsett og blåse det ut i verden.
Snakk om å rævkjøre seriøse jobbsøkere.
Jobbsøkerprosesser handler ikke bare om denne gode miksen mellom identitet og integritet, men også en slags seig masse med vrangforestillinger om hvordan man skal skille seg ut i denne suppa som mange velger å la stå på fosskoking i stedet for å gjøre den spiselig.
Jeg har for øvrig fått noen henvendelser fra selskaper som ikke liker at jeg er så tydelig i min forakt for elektroniske rekrutteringsverktøy. Jeg har ikke tenkt å endre mitt standpunkt i forhold til dette og benytter enhver anledning jeg har til å kommentere faenskapet i de ulike nettverkene som jeg frekventerer – mennesker som hevder at de jobber med mennesker men som i virkeligheten bare sitter på rævva og glaner på en skjerm.
Grøss.

Husk at det finnes mange selskaper som svir av en del kroner på dette som handler om å markedsføre seg i jakten på nye ansatte med store ord og fine bilder og utdeling av sukkertøy og kulepenner på karrieredager.
Det som noen liker å kalle «employer branding».
Det blir et ganske stort paradoks når de fleste av disse har valgt å forenkle og effektivisere bort de viktigste elementene i en bransje som bygger på menneskelige relasjoner. Det er på den samme måten som når en jobbsøker legger flid og ressurser i jobben med å fremme sitt kandidatur hvor en selvkomponert CV og søknad gir et temmelig godt bilde.
På godt og vondt.
Det skal være dine egne ord og begreper.
Det skal være ditt.
Det er ingen andre som skal få lov til å «pimpe» din CV, husk at det fort kan bli pinlig når sannheten kommer for en dag og sånn sett er det i og for seg riktig som noen sier at en CV er en slags dirk som får deg inn den døra du vil. Det er der du treffer virkeligheten og da er det en fordel, for å si det mildt, at de som treffer deg har en viss formening om hvem som kommer inn.
Capisce?
Jeg er ingen tilhenger av elektroniske rekrutteringsverktøy fordi dette ikke gir kandidaten anledning til å presentere seg på sin unike måte. Jeg foretrekker en søknad og CV som er utformet etter kandidatens egen innfallsvinkel med tanke på at den kan fortelle ganske mye om mennesket bak.
Hemmeligheten ligger i råvarene.
Hemmeligheten ligger i ferdigheter som overgår dette med å sorter søknadsbunken etter titler, mastergrader eller nisser og troll på en CV og spørre om dine dårlige sider i det første møtet.

Jeg har for øvrig fått svar på min henvendelse, en link til en side som forestiller en gjennomgang som tydelig bærer preg av å være en masseprodusert tilbakemelding.
Markedsføringen deres bekrefter at jeg har en fin CV.
Kjøpt og betalt.
Da er det bare å sende den ut, lene seg tilbake og vente på drømmejobben.
Dette er bullshit.
Jeg har lagt merke til at det har dukket opp lignende «tjenester» her hjemme, og vil du høre mitt tips?
Hold deg langt unna.
Spar pengene til noe fint, gi dem til Sykehusklovnene eller noen andre som gjør gode gjerninger.
Hvis du ønsker tilbakemelding på en CV, så må du ut og møte virkeligheten.

Fredag, folkens.
Kjipt å bli oppfattet som litt grinete på en fredag, men lev med det.
God helg!