Når du trykker på likerknotten

Jeg leste en tekst her om dagen om noen som kommenterte et sladreblad som skrev om Debbie Harry som viser tydelige tegn på aldring. Det kan være noen som ikke vet hvem Debbie Harry er – shame on you – men hun er mest kjent som vokalisten i Blondie og oppfattes som et ikon og stilbilde for mange av dagens kopier. Hun ble født i 1945, og det sier jo ikke så rent lite om hvordan samfunnet vårt har blitt når det er noen som henger seg opp i at hun har noen rynker og at det kanskje henger og slenger litt. Litt usikker på det siste siden jeg ikke leser sånne blader, men for all del …

Jeg trykket på likerknotten i det samme øyeblikket som jeg kom til å tenke på alle de andre som hadde gjort det samme, trykket på likerknotten mener jeg, og lurte på om vi trykket av den samme grunnen.
Man kan jo aldri vite.
Det var linket inn en dustetekst i Se & Hør som var så dårlig og på grensen til forkastelig og det var jo derfor en eller annen som ikke jeg vet hvem er hadde valgt å legge den ut som en link på Facebook for å skape opinion, diskusjon, irritasjon, agitasjon og sikkert litt annet.
Det er bra.
Det hender jeg legger ut noen snutter selv i tråd med mine sosialantropologiske selvstudier, og reaksjonene lar sjelden vente på seg. Det er da jeg lurer på hvor mange som egentlig tenker over hvordan dette likertastetrykket oppfattes og om det oppfattes på samme måte som den som trykker. Man kan trykke på likerknotten fordi man liker at noen har publisert teksten eller man kan trykke fordi man liker innholdet eller noe annet.
Jeg er sikker på at noen trykker fordi mange andre trykker, men det er en annen sak.
Det er mange som velger å klikke bort muligheten til å se hvem som følger opp med å klikke, noe som gir inntrykk av at man har bestemt seg for å like noe og går videre, som om man ikke trenger å vite om de andre som trykker og som følgelig deler en av dine tanker. Det er bra, vel og merke hvis det er det som er intensjonen, men på den annen side så vet jeg om noen som sitter og teller.
Det er ikke like bra …

Denne teksten gjorde et inntrykk på meg, kanskje ikke et stort inntrykk, men nok til at jeg trykket på likerknotten. Jeg er for øvrig ikke typen som klikker på middagsbilder og treningsresultater og annet bling, selv om jeg i noen tilfeller har valgt å harselere i kommentarfeltet selv om det blir noe annet.
Jeg liker Debbie Harry.
Jeg liker de som kødder med de som kødder med Debbie Harry.
Jeg liker de fleste som kødder med Se & Hør.
Jeg liker hun som hadde klikket på likerknotten før meg og som gjorde at jeg ble kjent med denne teksten.
Hmm.
Det er med andre ord ganske mange alternative muligheter for at andre kan lure på hvorfor jeg valgte å trykke på likerknotten i dette tilfellet, men det vil ikke hun som delte den få vite med mindre jeg hadde valgt å skrive noe i kommentarfeltet. Jeg gjorde ikke det, og min respons vil ikke fremstå som noe annet enn responsen til de fleste andre, jeg er en av mange, en i mengden og en på responslisten til en som fremmer en god sak som fortjener mer publisitet.
Jeg gjorde for øvrige en øvelse en gang på et av mine foredrag som kombinerte noe av dette jeg skriver om her med dette som handler om komfortsoner, jeg pleier som regel å gjøre noen sprell i innledningene og spurte om det var noen trøndere i salen, det kom noen armer i været her og der og ett og annet «ja» og «her» og svaret på øvelsen kunne vært konkludert med at det var noen trøndere i salen.
Det er da det er morsomt å be dem opp på scenen for å finne ut hvem som befinner seg bak denne samlebetegnelsen som er derfinert som «noen». Det er da det begynner, men jeg skal ikke dra denne i denne teksten bortsett fra at jeg kan nevne at trøndere er ganske enkle folk å ha med å gjøre i tillegg til at man finner dem stort sett over alt.
Akkurat som insekter.
Nok om det.
Litt senere på denne dagen hvor jeg hadde klikket på likerknotten ved teksten om Debbie Harry, gikk jeg ned til mitt lokale bibliotek for å hente noen bøker som jeg hadde bestilt. På veien ned så jeg masse hestehov, glade barn, en og annen fin bil og en fin dame som sto og ventet på noen utenfor Narvesen, sjeldent vakker og kledd i svarte strømper og miniskjørt og kort jakke i glatt stoff som lignet sånn gummistoff som var i barnehagedresser og med en sigarett i den ene hånden, hengende nærmest i trass mot tyngdeloven ytterst mellom fingertuppene og smilte et bredt smil som gjorde det umulig å ikke smile tilbake.
Sola skinte og himmelen var blå.
Hvis livet hadde vært litt mer virtuelt så hadde jeg trykket på likerknotten på den første hestehoven, ikke alle siden det var ganske mange av dem, men jeg hadde trykket for det totale blomsterbildet, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg hadde antageligvis trykket på likerknotten for bildet av de glade barna og for den ene bilen, tror det var en snerten Alfa Romeo, og så hadde jeg selvfølgelig trykket for dama som sto og ventet selv om hun ikke ventet på meg. Jeg hadde trykket på likerknotten fordi jeg så noe som jeg likte å se, og er sikker på at det er veldig mange som hadde gjort det samme selv om de kunne ha andre grunner for å klikke.

Den virkelige verden skiller seg litt ut fra den virtuelle, selv om det finnes en del mennesker der ute som ikke er klar over det. Jeg gikk ikke bortover og snakket åpenlyst om at jeg likte de gule vårblomstene og det skriver jeg ikke bare fordi jeg gikk alene og ikke hadde noen å dele øyeblikkene med, jeg sa i hvert fall ikke at jeg likte de små barna på vei hjem fra aktivitetsskolen mens de sang og leide hverandre i hendene, det skulle jo tatt seg ut om en fremmed mann snakket til barna på den måten, men det var et pent syn og det er det som er poenget mitt i denne sammenhengen. Han som kjørte bilen, muligens en Alfa Romeo, var sikkert vant til at noen likte bilen hans uten å skjule for noen at de faktisk gjorde det og jeg er sikker på at dama utenfor Narvesen også hadde fått høre det noen ganger. Men som nevnt, den virkelig verden skiller seg litt ut fra den virtuelle selv om det sikkert kan være noen observante sjeler som hadde kommet til å legge merke til at det klikket litt i hodet mitt på veien bortover, spesielt når jeg så dama utenfor Narvesen.
Nok om det.
Det finnes noen som mener at sosiale medier har gjort det lettere for oss å vise til alle andre hva man liker, noen syns det er bra og noen syns det er teit og noen blåser i det. Utfordringen er at det kan være litt vrient å vise fram hva man virkelig liker med det som man viser at man liker, jeg tenker på «hva» på samme måten som jeg nevner lenger opp om man liker at noen har vist fram noe eller om man liker det som vises fram eller om det er noe annet. Jeg slenger inn en liten digresjon om en annen ting som er interessant i alt dette, er at Facebook – for det er stort sett Facebook det handler om – tror at de ser et mønster i likerklikkingen min og spesialtilpasser annonsene sine på min profil.
Facebook, I have news for you: Your spamrobot suck!

Jeg har egentlig aldri hatt noen skrupler med å vise hva jeg liker eller hvem jeg heier på og sånne ting, det har gitt meg både medspillere og motspillere uten at det påvirker meg og mitt. Det er som om det er en del av min natur på samme måte som det er andre ting som preger andre mennesker og deres natur.
Sånn sett kan man si at digitale tjenester tilrettelegger for at vi kan gjøre oss litt mer synlig.
På godt og vondt.
Men for all del, husk at jeg i mange innlegg presiserer at disse digitale arenaene for lengst har blitt til noe som tar en veldig stor del av de fleste menneskers liv slik at man med fordel bør slutte å lage kunstige skiller mellom de ulike bevegelsesflatene.

3 comments

  1. Jeg tenker at å bruke sosiale medier er som å sitte bak rattet. Det er mye enklere – og mer sosialt akseptert – å dele ut «likes» og «dislikes» når man sitter skjermet i en bil, enn når man går på gaten.

    Lik

  2. Jeg liker refleksjonen , måten den er skrevet på, de sidesprangene du bryter rytmen med før de avblåses og blir en del av rytmen likevel, og jeg liker de tema som ligger gjemt i teksten og sier meg enig i mange av synspunktene :-)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s