37,5 – tallene som slakter vikar- og bemanningsbransjen

Karriereverkstedet har jobbet med et prosjekt som inkluderer kartlegging av høye utdanningskrav i stillingsannonser, her er det spesielt vikar- og bemanningsbransjen som skiller seg ut i negativ forstand men i positiv forstand for våre antagelser.
Statistikk er rare greier, og jeg innrømmer at jeg ikke er så veldig begeistret for dette, tror jeg har skrevet noen tekster om akkurat det, en misnøye som begrunnes med at man stort sett får de svarene som man forventer å få basert på hvordan man spør. Det har likevel vært litt morsomt å jobbe med dette prosjektet, men selv om bekreftelsen er som forventet så hadde vi egentlig regnet med å bli litt … jeg vet ikke, trist?

Undersøkelsen er fokusert på stillinger rettet mot kundeservice og salg hvor dette med personlig egnethet definitivt er noe som bør defineres som en kritisk suksessfaktor.
Kundeservice og salg dreier seg nemlig ikke om en definisjon på en avdeling eller en tittel.
Kundeservice og salg dreier seg om egenskaper og holdninger.
Det var for øvrig ingen av de aktuelle stillingsannonsene som inkluderte kvalifikasjonskrav som lignet på at personlig egnethet er noe som vil være avgjørende for utvelgelsen av riktig kandidat.
Shame on you.
Dere vet sikkert hvem dere er og kan grue dere til publikasjonen kommer ut.

Det er tydelig at det finnes mange som mener at bachelor er det nye videregående. Det sitter noen som har lyst til å jobbe med mennesker og sånt i den andre enden av stillingsannonsene som har gått denne tunge veien selv, og da skal det ikke være enkelt å komme gjennom deres nåløye. Det er nemlig sånn vi tolker inntrykket, spesielt med tanke på svarene og kommentarene vi fikk fra spørsmålene våre. Mange stillingsannonser og de fleste kartleggingssamtalene bekrefter at det ikke spiller noen rolle innen hvilket fag eller retning kandidatene har studert, bare de har en grad, som om det er den som er interessant og ikke egnetheten.

Vi spurte om de har vurdert tanken på hvor mange gode kandidater de kan gå glipp av ved å legge inn disse hindringene i stillingsannonsene sine i stedet for å fokusere på personlig egnethet og relevant erfaring, vi valgte å registrere over halvparten av svarene som «fluktkommentar» siden det eneste vi fikk høre var at dette var en videreformidling av kundens krav.
Hallo.
Det er snakk om en stilling hvor man skal sitte på kundeservice og besvare henvendelser på telefon.
Hmm.
Vi valgte å ta den litt lenger og kontaktet noen av selskapenes oppdragsgivere hvor to tredeler av aktørene kunne fortelle at de ikke kjente seg igjen i stillingsannonsenes kravspesifikasjon, noen av dem fortalte til og med at de ikke hadde snakket om medieplanlegging eller annonsering, men fortløpende presentasjon av aktuelle kandidater fra konsulenter på hugget.
No cure.
No pay.
– «Har dere tenkt på at dere får presentert kandidater som kanskje forsvinner like fort som de kommer inn?»
– «Ja, noen av dem virker jo rimelig høyt utdannet, kanskje også litt på siden av faget vårt, for å si det sånn, men de signaliserer interesse for stillingen og da … altså, vi kan jo ikke akkurat sitte på intervjuet og synse eller tro at han eller hun ikke kommer til å være lenge hos oss når de gir et greit inntrykk og forteller at de er interessert i rollen og … sånn er det».
– «Mens vi snakker», fortsetter vi og forsøker å ikke virke breiale.
– «Hender det at dere vurderer … la meg bruke betegnelsen mulighet for fast ansettelse?»
– «Ja».
– «Ja?»
– «Altså … hvis kandidaten er riktig og er interessert i en fast ansettelse hos oss etter å ha forsøkt seg i rollen og kommet inn i miljøet og kulturen, så vil dette helt klart være en positiv intensjon».
– «Try and hire?»
– «Altså … det er jo … nå bruker du et begrep som man ikke liker å snakke om, da … vi opplever at vikarbyråene er positive til å slippe kandidaten, for å si det på den måten … det er jo en bekreftelse på at de mener at de har gjort en god utvelgelse, er det ikke?»
– «Noen snakker om å gå prøvetiden som innleid vikar?»
– «Ja, jeg hører hva du sier og skjønner hva du sier … det er jo en fin måte å teste hverandre på, er det ikke?»

Spørsmålet om kontinuitet i arbeidsforhold er et viktig poeng, en feilansettelse koster tross alt en del penger, og da vi trakk fram dette som handlet om turnover i vår dialog med vikar- og bemmanningsselskapene kom bekreftelsen på at det var så lett å få tak i nye kandidater.
– «Vi har en stor kandidatbase …»
Oppfølgingsspørsmålet om påvirkning av trivselsbilde og bedriftskultur skapte ikke annet enn nøling i den andre enden.

Jeg kjenner en jente som på sin egen blogg stiller et interessant spørsmål:
– «Hva med oss som valgte å komme tidlig i jobb og lærte oss mekanismene ute i arbeidslivet før våre studentvenner på universitetet i det hele tatt hadde rukket å flytte hjemmefra?»
Det sitter faktisk en del mennesker med solid erfaring og ikke minst realkompetanse som blir silt ut fra elektroniske rekrutteringsverktøy som benyttes for å effektivisere bort de viktigste elementene i en bransje som bygger på menneskelige relasjoner, kanskje fordi noen av disse menneskene som har så lyst til å jobbe med mennesker og sånt ikke vet hvordan de skal kommunisere med dem …

Det finnes faktisk en del jobbsøkere som foretar sine søk basert på utdanningskrav i stillingsannonser.
Jeg har bare en kommentar til dem:
Grøss.
Det som er litt rart, er at jeg ikke gir samme kommentar til noen av de som utformer disse stillingsannonsene og som ikke forstår verdien av å gå i dialog med sine kunder for å vise at de står i rollen som «rådgiver».
Nei.
Det skulle tatt seg ut.
Det holder at tittelen vises på nettsidene og på LinkedIn-profilen og andre relevante steder, en tittel som kan hjelpe dem til å klatre videre på deres egen karrierestige.
Kan godt skrive «grøss», det er ikke det, men det blir liksom litt platt …
De som følger med på disse sidene husker en tekst som handler om nettopp disse som forteller at de har så lyst til å jobbe med mennesker og sånt og den som handlet om at definisjonen på å være smart ikke henger sammen med tall eller grader.
Kanskje bortsett fra 37,5 …
Dårlig oppfølging av jobbsøkere er skammelig – lite annet å si om det, egentlig – veldig mange av henvendelsene våre med CV som bekreftet relevant erfaring og nøkkelkvalifikasjoner som trakk fram personlig egnethet fikk automatisk svar som bekreftet mottak av søknaden og det var det.
Fiktive profiler med tynn CV og «bachelor» ble invitert til intervju.
Vi fikk for øvrig ingen tilbakemelding på at stillingene var besatt, ikke en gang denne patetiske meldingen om at vi legges i basen og blir vurdert for fremtidige stillinger, patetisk fordi forskjellen på en «rådgiver» og en god rådgiver er at sistnevnte vet at hvert rekrutteringsprosjekt lever sitt eget liv og resirkulering av kandidater er noe man skal holde seg for god til å gjennomføre.

Det som også er ganske interessant, kanskje mest som en ørliten digresjon men også som en spinn-off, er hvordan mange jobbsøkere som har sittet og svettet skinkene sine i lesesalene benytter seg av identiske tekster når de beskriver seg selv i søknaden og som nøkkelkvalifikasjoner på egen CV.
– de hevder at de kan analysere, konkretisere og diskutere et stort emne
– de skal visstnok være gode til å sile ut relevant informasjon
– de er strukturerte og leverer i tide, jobber målrettet og effektivt innenfor gitte rammer
– de har arbeidsvilje, takler stress og har skriftlig kompetanse
Noen av formuleringene kan variere, men innholdet går ut på det samme og står – paradoksalt nok – som en speiling av tekstene i de fleste stillingsannonsene.

Det skrives ganske mye om denne mastersyken som handler om en falsk tro på at høyest mulig utdanning er viktigere enn riktig utdanning.
Det sies at man lærer å tenke.
Snakk om misbruk.
Mastersyken gjennomsyrer hele utdanningssystemet i Norge, godt beskrevet i en tekst som handler om hvordan studentene forføres av noe som ikke kan forklares som noe annet enn trykkfeil i studiekatalogen. Men for all del, det positive er jo at avfallet gir næring til drømmen om et liv med mest mulig selvrealisering og eksponering. Jeg har lyst til å sitere Jan Arild Snoen, kommentator og journalist i det liberalkonservative tidsskriftet og nettstedet Minervanett som mener at det burde finnes langt mer effektive måter å sortere på enn at folk må vise at de er i stand til å studere i fem-seks år.

Fritektssøk «bachelor» konsentrert på Oslo og Akershus ga i prosjektets tidsrom et snitt på 267 stillinger, konsentrert på Finn.no som er foretrukken portal for de fleste og begrenset til egen region med tanke på forskergruppens ambisjoner om å komme til intervju.
73% av stillingsannonsene var dominert av vikar- og bemanningsbransjen.
11% av stillingsannonsene hadde «bachelor» i overskriften – eks. «Har du bachelorgrad og ønsker jobb som kundekonsulent?»
87% av stillingsannonsene kommer fra selskaper i vikar- og bemanningsbransjen som ikke har gjenkjennelseseffekt blant topp fem.
63% av kontaktpersonene i stillingsannonsene har egen tittel som inkluderer «senior» til tross for relevant arbeidserfaring på under tolv måneder …
82% av stillingsannonsene har anonym kunde – eks. «På vegne av oppdragsgiver». Det trenger nødvendigvis ikke å bety at det er en dummy-annonse for å fylle kandidatbasen sin, men det er lett å tenke tanken.

Jeg leste om en bimbo som fortalte noe i Aftenposten nylig om dette behovet for å skille seg ut siden «alle» har en bachelorgrad, da må man ta en master.
Ehh …
Jeg tror denne onde sirkelen henger litt sammen med disse tvangstankene som ender opp med en kunstig idealisering av lange utdannelser. Det er den samme berta som fortalte litt lenger ned på siden at hun følte at man utelukket veldig mange jobbmuligheter uten en master, som regel forherliget av studierådgivere på steder som jobber der hvor de tilbyr … ?
Det er ikke så mange som spør hvorfor det er sånn.
Det er bare å lese stillingsannonsene som er utarbeidet av … ?

Statistikk er som nevnt rare greier, her har vi gjennomført et «skuespill» basert på et manus som vikar- og bemanningsbransjen har skrevet selv. De skal ha kred for sin vilje til å sitte i regi-stolen, men får kritikerslakt for sin totale mangel på kunstneriske ferdigheter, mangel på innlevelse og misbruk av tidsriktige koloritter.

OPPDATERT:
Her er en oppsummering fra et intervju som dukket opp som følge av en av våre henvendelser.

.

Anbefalte tekster:
Trykkfeil i studiekatalogen?
Mulighet for fast ansettelse?

13 comments

  1. Jeg jobbet i denne bransjen selv, men kom meg ut i tide før noen av de du viser til kom inn og begynte å gjøre det utrivelig.

    Jeg tror for øvrig at denne mastersyken gjenspeiler hvordan samfunnet har blitt, som om man er så redd for truslene om at det finnes noen som er annerledes og kjører alle gjennom den samme kverna. Man kan jo ikke ha mennesker som tenker annerledes eller på andre måter enn alle andre :(

    // Harald

    Lik

  2. Som seriøs jobbsøker er jeg ganske lei av å oppleve en intervjusituasjon med en nyutdannet master på noenogtjue år uten arbeidserfaring, som borer i mitt utdannelsesvalg for snart tredve år siden og som i tillegg spør om mine dårlige sider i vårt første møte.
    Tror du er inne på noe :)

    YF

    Lik

  3. En ting som hører til denne «onde sirkelen» er når veilederne på bachelorskolene forteller at de fleste studentene deres får jobb, kommentarer som faktisk oppfattes som om utdanningsløpet deres har jobbgaranti. Men så viser det seg ofte at jobbene de får er jobber som ikke rimer med studiene deres, jobber som noen av de andre som du viser til burde hatt :(

    Spørsmålet om kontinuitet er ganske interessant, bedrifter velger en bachelorstudent som de vet kommer til å sitte i rollen i ett år mens de finner tilbake til den opprinnelige veien, alternativt blir gravid for å nyte velferdsgodene, i stedet for å ansette en som sitter klar og er villig til å bli over lenger tid.

    Fint å se at det er mye fokus på dette, og er spent på fortsettelsen :)

    Hilsen Marthe

    Lik

  4. Det er så bra at du tar tak i dette, regner med at Centric står på listen over de dårlige?
    Makan til møkkaselskap skal du lete lenge etter :(

    Sim-

    Lik

  5. Centric er dårligst i klassen, hjelper ikke med nytt navn og greier når innholdet er rævva.
    Jeg kjenner dem som både kandidat og kunde, og det er definitivt ikke et selskap som jeg vil anbefale til andre.

    #Anita

    Lik

  6. Jeg er enig i at Centric suger, null respons til søkere og nedlatende oppførsel i intervju, men jeg vil legge til at Kelly og Temp Team heller ikke står fram som de smarteste i denne bransjen.
    Jeg vet ikke om noen av franchise-selskapene er med i undersøkelsen, men Rett Bemanning og Jobzone tar kaka. De drives kun av profitt og da sier det seg selv at de ikke tenker langsiktig.

    Hvis jeg kjenner Morten og Malin og resten av denne gjengen rett, så kommer det sikkert en oppfølger?

    – ders ;)

    Lik

  7. Centric er vel det som var xtrapersonell og består stort sett av berter med utrolig høyt ego. Tar for gitt at de er med på listen over de som kommer dårlig ut, men senest i dag hadde jeg en dårlig opplevelse med Randstad.

    Lik

  8. Hvis dette skal bli en sånn «nå tar vi centric-tråd» så hiver jeg meg gjerne på :)
    Kombinasjonen av dårlige registreringssystemer og bimbos med høyt ego kvalifiserer til direkte nedrykk. Nå sitter jeg på den andre siden av bordet som sentral bestiller og nærmest venter på at de skal selge meg sine fortreffelige «no cure no pay-løsninger» aka cv-pushing. De trodde kanskje på en ny vår med nytt navn og logo, men same shit new wrapping.

    Lik

  9. Jeg har søkt på tre jobber gjennom centric, to av dem mens de het xtra, og fikk ikke en eneste tilbakemelding bortsett fra et automatisk svar fra cv-roboten deres. Når jeg ringte, så var det ingen hjemme, for å bruke et av uttrykkene som går igjen på disse sidene. Virker som om de er mer opptatt av seg og sitt, og jeg støtter de øvrige kommentarene om jenter med overdrevent høyt ego.

    Jeg heier på TopTemp og Manpower, her er det voksne og flinke mennesker med faglig bakgrunn som vet hva de jobber med og ikke minst hvem de jobber for :)

    Lik

  10. Jeg har snakket med noen i Glasspaper og de er ikke verdensmestere der heller selv om de liker å tro det. Bare tull og tøys :(

    Lik

  11. Hei Morten.

    Dette er et godt blogginnlegg om en problemstilling som jeg mener både arbeidsgivere og bemanningsselskaper må ta ansvar for. Bachelorgrad er nærmest blitt obligatorisk, uavhengig av stilling eller arbeidsoppgavene som skal gjennomføres. Man snakker om elevflukt fra yrkesfag og at alt for mange i dag tar for lang utdannelse – den såkalte mastersyken. Jeg tror neppe elevene i dag mer interessert i å studere over lengre tid, men at arbeidslivets krav gjenspeiler studentenes valg. Selv ikke god erfaring er verdifullt nok, sammenlignet med bachelor-/mastergradene.

    Det at arbeidsgiverne ikke klarer å svare på eller stå for kravspesifikasjonen i stillingsannonsene er skremmende. Det er arbeidsgivers ansvar å lage en kravspesifikasjon uavhengig av om det er et bemanningsbyrå/rekrutteringsbyrå som står for rekrutteringen. Her må det ha vært dårlig kommunikasjon mellom byrå og oppdragsgiver.

    Legger til slutt ved en gladhistorie om Even Roland, som gjør karriere uten den formelle utdannelsen som blir etterspurt de fleste steder: http://www.dn.no/etterBors/2015/07/03/1949/PR/drittunge-gjr-kometkarriere

    God sommer!
    Hilsen Sandra

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s