8,5 grader

– «Hva sier du», nikket jeg og myste mot vannet hvor sollyset glitret som diamanter i de små bølgene.
– «Klar for et bad?»
– «Nja, kunne sikkert vært deilig, det …»
– «Jeg gjør det hvis du gjør det».
Tanken slo meg med en gang.
Det vare en utrolig tåpelig ting å si, minnet meg om noe jeg kunne ha sagt i barndommen.
Det var for sent.
– «OK», sa hun og vrengte av seg overdelen, skrittet ut av skjørtet og trippet mot bryggekanten hvor hun slapp seg rett ned med et lavt plask.
Det var ikke akkurat sånn jeg hadde forestilt meg det.
Det var nå hun skulle si nei.
Det var nå hun skulle si at det var kallt.
Jeg strakk meg ut av trøya og kastet meg ut i luften, så hvordan alt rundt meg bare ble til hvite streker før jeg skar gjennom den kalde overflaten uten tanke på stilkarakterer.

Noen ganger føler man at livet settes på pause.
Noen ganger føler man at en liten del av det blir borte.
Som en slags blackout.
Det ble en slags mellomting.
Det er sånn jeg husker det, og litt senere fikk jeg vite det.
8,5 grader.