Når du kjenner at det buzzer …

Jeg satt i solsteiken og ristet en brusflaske fyllt med en mix av sjokopulver, melk og en dæsj med sånn flytende karamelldigg som man kan ha på is og desserter.
Hjemmelaget milkshake.
Digg når man er litt ekstra fysen.
Digg ellers, også.
– «Nå», hørte jeg bak meg.
– «Er du på slanker’n?»
– «Ja», nikket jeg og trodde seffern at han var sikker på at jeg satt med noe av dette svineriet som enkelte damer i krisealderen tror funker som slankemiddel, fikk ekle bilder i hodet av noen gråtriste ex-kollegaer som pleide å riste seg lunsj med noe som sikkert lignet på det som jeg satt med.
– «Hvor mange kalorier er dette, da?»
– «En hel drøss», smilte jeg.
– «Akkurat hva jeg trenger».
– «Se», fortsatte han og dro fram telefonen sin.
– «Jeg har en sånn app som teller for meg, holder styr på alt jeg spiser og alt jeg forbrenner … det er så bra og vet du hva … den synker mot aktivitetstrackeren min».
– «Javel …»
– «Hvor lenge må du riste?»
– «Til den er klar … den er straks klar».
– «Det er rimelig konvensjonelt, da …»
– «Det er det som er så bra», nikket jeg og hadde allerede skjønt at han ikke var klar over at vi ikke løp med samme type sko, for å si det på den måten.
– «Jeg husker jo når disse greiene kom», fortsatte han.
– «Visste egentlig ikke at det fantes fortsatt».
– «Nja», nølte jeg.
– «Vi mennesker er jo kjent for å finne våre veier til rus og nytelse og da gjelder det å kunne beherske teknikkene med å gå fram og tilbake og ikke minst i sikksakk …»
– «Ja …»
Det var noe i det nølende svaret hans som fikk meg til å tenke at han skjønte at han var i ferd med å løpe seg bort.
– «Se», fortsatte han og strakk armen mot meg.
– «Mitt nye aktivitetsarmbånd, fikk det på jobben, vi går med det hele gjengen … det er så bra, den har et akselerometer som registrerer alle bevegelsene mine, all informasjon som kan brukes til å beregne kaloriforbrenning og hvor langt jeg har løpt og sånne ting … det er så bra … den synker mot appen som registrerer alt jeg foretar meg i løpet av dagen, kan legge inn hva jeg spiser og drikker og ha fullstendig kontroll på hvor jeg ligger i loop, eventuelt hvor mye som gjenstår for å nå dagens mål … se for deg hvordan du får helhetlige tegn på aktivitetsnivået ditt uansett hva du holder på med … det er så bra … når jeg synker så synker jeg også med de andre og så kan vi konkurrere og sammenligne … gire hverandre litt opp, ikke sant … hvor lenge skal du riste?»
– «Jo», svarte jeg langsomt.
– «Tror den er klar …»
– «Spiser du ikke ordentlig mat?»
– «For all del», svarte jeg.
– «Men hva mener du med ordentlig mat?»
– «Nei», nølte han.
– «Du kan jo ikke bare leve på sånn pulvermat … sånn forskermat, som jeg kaller det … det gjør deg jo bare til en sånn sci-fi-dude, ikke sant … må nyte, vet du … leve, ikke sant …»
Jeg nikket.
– «Hør», fortsatte han.
– «Hør nå … den begynner å buzze … hør … hører du … den begynner å buzze fordi jeg har sittet for lenge stille … det er så bra … må nesten komme meg opp, ha, teknologien kaller!»
– «Du», fortsatte jeg.
– «Hva gjør du når strømmen går?»
– «Lang levetid på batteriet», smilte han.
– «Ingen fare … den har minne til tolv dager med tracking men på den annen side så synker den rett til cloud i wifi eller mobilnettet … kommer ikke til å gå glipp av noe … men batteriet holder i fire eller fem dager … det er bra … du burde skaffe deg en sånn … hør, den buzzer meg».
– «Ha det», smilte jeg og skrudde av korken på min hjemmelagde mix, kjente hvordan kald sjokolademilkshake med en liten dæsj av karamell buzzet nedover halsen.
– «Lunsj», tenkte jeg.
– «Lurer på hvem som egentlig er i mest forfall …»

OK folkens, da er det fri i en hel drøss med dager. Siden jeg ikke er typen som lever i harmoni med sånt gadgetfaenskap eller sjekker mailen min regelmessig når jeg vipper bryteren min til «av» så kommer jeg mailrushet i forkjøpet med å legge ut oppskriften med en gang:

– Tom brusflaske med kork, foretrekker 0,3
– Hell i sjokopulver, jeg bruker sånn vanlig Nesquick og øyemåler til jeg er halvannen centimeter i flaska.
– Sprut en liten kladd med karamellsaus, jeg bruker den fra Freia til iskrem og desserter.
– Fyll opp med melk.
– Skru på korken.
– Rist til det ser bra ut.
– Finn deg et fint sted å sitte.
– Kos deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s