Skyggedans

Dagens karrieretips er en aldri så liten hemmelighet.
Dagens karrieretips handler om din alternative CV, nemlig skyggen din.
Den følger deg over alt.
Den er ditt alter ego.
Når jeg søker etter flinke folk, så benytter jeg meg stort sett av gode tips fra eget nettverk. Jeg har ingen komplekse CV-baser med gamle data bortsett fra noen gode excel-filer som inneholder en del navn på mennesker som jeg har truffet gjennom en lang karriere. Noen kaller det kilder og det er kanskje riktig, jeg kaller det flinke folk og flinke folk har en tendens til å tiltrekke seg andre flinke folk.

Kompetanse er ferskvare.
Hvert rekrutteringsprosjekt lever sitt eget liv.
Når jeg skal finne en person som kan ett eller annet som en eller annen kan tenke seg å benytte seg av, så må jeg inn i mitt eget nettverk og spinne nye tråder. Jeg har gode utgangspunkt, for all del, og arbeidet begynner med noen telefoner og meldinger fram og tilbake.
Jeg jobber ganske raskt.
Jeg vet hvor jeg skal lete.
Jeg setter på lyset og ser hvor skyggene faller.

Det finnes flere som får øynene opp for at en tradisjonell CV begynner å bli rimelig antikvert. Det rettes en stor takk til Google og ulike digitale arenaer som de fleste mennesker bruker mye av tiden sin på.
Hvis du har et ønske om å bli funnet, så må du vise at du finnes.
Det er som i livet ellers.
Jeg nevner på en rekke steder på disse sidene at man ikke må differensiere de ulike arenaene man ferdes på, siden «sånne som meg» bruker alle kanaler.
Seriøse jobbsøkere gjør det samme.
Det handler om å legge fra seg spor.
Det handler om å gjøre en god jobb og oppføre seg bra, siden det er det eneste som betyr noe.
Det er dette som er skyggen din.
Jeg har for lengst sluttet å nevne «sosiale medier» som en egen kanal, og det er fordi dette er et sted hvor mennesker legger inn flere spor enn andre steder.
Det er fremdeles noen som ikke tenker på det.
Det er fremdeles noen som tror at man kan være «privat».
Det må dere slutte med.

Jeg skrev en tekst en gang som handler om hvordan du tror du vil bli husket, en tekst som jeg trakk inn i et foredrag i forrige uke og som skapte noen morsomme refleksjoner blant publikum. Det er ikke sånn at du skal gå rundt og tenke på dette hele tiden, kaste nervøse blikk over skulderen og tro at noen følger etter deg og noterer og synser og tror og sånne ting, men når man velger å gjøre noe eller si noe som etterlater et spor så må man være klar over at det er noen som ser det. Det handler om en viss form for konverteringsfrekvens, forklart som det som skjer med vedkommende som oppfatter budskapet.
Skjønner du?

Når jeg snakker om dette med å tenke på hvordan man vil bli husket, så snakker jeg ikke om ordlyden i en nekrolog, men om hvordan klassekompiser og arbeidskollegaer og gamle venner oppfatter deg.
Her og nå.
Det er de som kan være mine kilder og som kan lede meg fram til deg.
Det er da det er litt skremmende å lese tekster som handler om den som man kunne lese i DN for en stund siden, den som handlet om studenter som saboterer hverandre, studenter som er mer opptatt av andres resultater enn sine egne i negativ konkurranse som følge av å være tilbakeholden med å dele informasjon og kunnskap i arbeidsgrupper.
Tenk på den, du.
Det kommer en dag hvor du møter deg selv i døra.
Jeg skal opp og fram.
Jeg skal være best.
Grøss.
Jeg treffer en del av dem, og har mest lyst til å se en annen vei. Det er bare sånn at jeg er rigget sammen på en måte som får meg til å rette lyset på dem for å markere skyggen deres.
Når jeg ser etter en god medarbeider, så ser jeg etter en som jobber for å gjøre andre gode.
Det er det som er definisjonen på en medarbeider.
Det blir nesten som når man danser, ikke sant.

Det blir ofte sagt at det er de mest prestisjetunge arbeidsgiverne med de strengeste kravene som synes på karrieredager, det er samtidig de som har en tendens til å lage de mest utfyllende stillingsbeskrivelsene og de samme som ganske mange vikar- og bemanningsselskaper legger seg på ryggen for å tilfredsstille når de legger ut noen kroker på Finn. Det gjør at altfor mange tror at det er det eneste som betyr noe, skyggen deres blir så stor at man ikke når bredden i arbeidsmarkedet.
Det er det som handler om å skumme fløten.
Det er det første du smaker.
Når du kommer litt ned i koppen, så merker du den ekte smaken og den bør helst være god.

Noen av dere vil kanskje rynke på nesa når dere leser min påstand om at en tradisjonell CV begynner å bli rimelig antikvert. Det er basert på vissheten om at den som regel ikke er verifisert av andre enn forfatteren selv, gjerne krydret med to eller tre referansepersoner som er like kjøpt og betalt og som gir et inntrykk som kan sammenlignes med de som får seg til å kjøpe tjenester av noen som tilbyr seg å pimpe opp CV’en din.
Nei, da er det bedre å sette på lyset og kikke på skyggene.
Jeg nevner innledningsvis at det er en aldri så liten hemmelighet.
Hysj, ikke si det til noen.
Jeg er sikker på at det finnes noen som får seg til å lage skyggebilder.
Verden vil bedras, ikke sant …

Jeg har jobbet en del mot utlandet i det siste, spennende selskap som ser etter flinke folk som kan hjelpe til med etablering i Norge, og vet dere hvordan disse kundene fant meg?
De så skyggen min.
Men dere, nå er det endelig tirsdag og dagen da alt kan skje.
Foreslår at du skrur opp lyden, setter på lyset og danser som om ingen ser deg.

One comment

  1. Tok deg på ordet og dansa til deilige rytmer og minner, twice. Ingen såg/ser mine skuggar, men eg mestra/ar ok :)
    Marieklem

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s