Skuffelse

Noen ord om skuffelse i dag.
Seriøse jobbsøkere vet hva det betyr.
Man må regne med en del nedturer, og det finnes noen som tror at det er mulig å lære noe av jobbsøkerprosessene hvor man ikke nådde helt opp. Jeg innrømmer at jeg er litt tvilende til akkurat dette, rett og slett fordi jeg er av den oppfatning at hver rekrutteringsprosess lever sitt eget liv og at noe som kan bli oppfattet som feil eller upassende på et sted kan være riktig på et annet.

Jeg kommer stadig tilbake til dette med at den viktigste oppgaven til en seriøs jobbsøker er å stå i rollen som historieforteller. Du kan ha så fine papirer du bare vil, vitnemål og attester og CV og hva man ikke drasser med seg inn i en jobbsøkerprosess, men hvis du ikke kan bekrefte det som bor i deg med tilstedeværelse og formidling så oppfattes disse papirene som noe du kan bruke til noe helt annet.
Lage papirfly.
Historien din er ikke noe annet enn ord og setninger som skal tilpasses den aktuelle stillingen som du har søkt på, men det er likevel du som skal fortelle den og som må underbygge troverdighet og forankring og hele pakka som hører med. Dersom de på den andre siden av jobbsøkerprosjektet ikke liker deg eller historien din eller oppfatter noe med deg som ikke rimer med noe som de liker å oppfatte, så er det ikke noe du kan gjøre.
Sånn er det bare.
Du skal aldri utgi deg for å være noen annen enn deg selv.

Jeg søkte på en jobb for en stund siden, og det gode inntrykket av rollen og menneskene og hele pakke som følger med ble forsterket på det første møtet. Det gikk så bra at vi fulgte opp med et nytt møte like etter før det gikk en liten stund uten at det skjedde noe – det skal sies at det har vært påskeferie i mellomtiden, men i dag kom meldingen om at jeg ikke nådde opp og at de har gitt et tilbud til en annen person som har akseptert.
Det ligger sikkert litt ekstra tid i denne sammenhengen, også.
Forhandlinger og reforhandlinger.
Tenke.
Tenke.
Tenke.
Jeg finner det ofte litt merkelig at det finnes jobbsøkere som må inn i tenkeboksen når de omsider sitter med et tilbud i fanget etter at de selv har valgt å søke på en jobb og som selv har et ansvar med å sjekke og verifisere alle omstendighetene som hører med.
Reiseveien.
Arbeidstiden.
Nåværende kollegaer.
Du vet hva du har, men ikke hva du får.
Alle disse tingene som dukker opp på oppløpssiden.
Det kan kanskje henge sammen med utgangspunktet, noen av disse tingene som jeg nevner i en tidligere tekst som tar for seg de fem vanligste feilene. Du må huske på at motivasjonsfaktoren for å søke en ny jobb, denne følelsen som minner om noe som er ganske nær en forelskelse, må foredles og bekreftes ved å få det fokuset som det fortjener.
Hvis ikke, så er det bedre å stå over.

Jeg kan ikke huske sist jeg søkte på en jobb som var så «tilpasset» meg og mitt, og det er noe av dette jeg får høre fra triste og frustrerte jobbsøkere som lurer på hva som gikk galt.
Det er det som er den første tanken.
Det er noe som gikk galt.
Det er nemlig ikke sikkert at man har gjort noe galt, men det kan være en sannsynlighet for at den som fikk tilbudet klarte å få fram noe som ble oppfattet som litt bedre eller kanskje til og med annerledes enn det som kom fra deg. Det kan skje ting underveis, det kan dukke opp momenter fra en annen kandidat som får de på den andre siden til å tenke «hmm, det har vi ikke tenkt på», og på den måten spiller vedkommende inn et kort som ingen av de andre har mulighet til å matche.
Sånn er det bare.

Jeg får en del tilbakemeldinger om at jeg funker ganske bra som samtalepartner hvor min tilstedeværelse og innlevelse står sentralt, kanskje fordi jeg kjenner mekanismene fra baksiden.
Jeg skriver en del om livets skole.
Den beste skolen.
Det finnes ingen bedre korrektur enn virkeligheten, det er det eneste som funker og det er derfor jeg av og til og titt og ofte tillater meg å heve en kritisk røst til noen av mine likesinnede som ikke viser interesse av å oppleve de øvrige fasettene rundt et bord hvor arbeidsliv og karriere står sentralt. Jeg strekker den faktisk så langt som å anbefale seriøse jobbsøkere om å holde seg unna de som tror de viser styrke med å referere til lang fartstid når de ikke har vært utenfor sitt eget kontor og pustet inn en annen luft.

Seriøse jobbsøkere bruker en del tid på jobbsøkerprosessen. Hvis du plukker bort alt som heter grundig forarbeid og forberedelser og forholder deg til selve forestillingen så har du kanskje maks en time på å levere.
Se for deg en sammenligning mellom øvelse og konsert. Du kan øve så mye du vil, men når du spiller surt og settet ikke sitter og publikum ikke lar seg rive med så er det faktisk ikke verdt en dritt.
De eneste som klapper, er venner og familie på første rad.
De klapper uansett.
Nå er jeg ganske skuffet og kanskje litt gretten, men det er sjelden jeg lar humøret fargelegge tekstene mine. Det er nemlig ikke sånn at man skal tenke på hva som kunne vært sagt eller gjort annerledes.
Spist er spist.
Spydd er spydd.
Jeg holdt meg til min egen historie, den som er viktig for meg men som tydeligvis ikke var viktig nok for dem.
Det som jeg oppfatter som litt spesielt, er at jeg vet hvem som har fått jobben. Det dukket opp en gratulasjon på statuslinjen til en person i nettverket mitt og da måtte jeg selvfølgelig sjekke, ikke sånn grundig sjekkesjekk men en liten kikk på LinkedIn-profilen og litt google-grafsing. Jeg kan ikke se noe i vedkommendes profil som rimer med hverken stillingsannonsen eller det som vi snakket om i intervjuet.
Hmm.
Det syns jeg er litt spesielt, men det bekrefter kanskje denne påstanden om at det kan ha dukket opp noe i løpet av prosessen. Det kan være alt fra interne forflytninger og endring av avtaler, outsourcing og en drøss med andre ting. Jeg burde kanskje ha fått en telefon, det er i hvert fall sånn jeg behandler de som jeg har dratt ganske langt inn i prosessen, ikke bare for å gi et godt inntrykk men også for å forsikre meg om at vedkommende har interesse av å være en del av mitt nettverk med tanke på fremtidig samarbeid. Det finnes noen som forteller at de gjerne vil beholde papirene dine dersom det skulle dukke opp noe annet, men du skal være klar over at det ikke er noe som heter «dersom» eller «hvis» med mindre det skulle være sånn at vedkommende som har gått inn i stillingen ikke lykkes eller har funnet på noe annet som gjør at døra åpner seg på nytt. Vær klar over at det er mye synsing og troing i rekrutteringsprosesser som kombinert med en god dose forutinntatthet, fordommer og bedreviting kan gi deg følelsen av å være urettferdig behandlet.
– «Vi har valgt en annen fordi …»
Jeg vet at det finnes noen som anbefaler at man skal ringe og spørre og grave og få vite så mye som mulig, mest for å avklare om det er noe som kunne vært gjort eller sagt annerledes, men vær klar over at dette er innspill som fort kan bli oppfattet som kverulering.
Det ble ikke deg.
Valget er foretatt og personen som er riktig i deres øyne har akseptert tilbudet.
Det kan være feil i dine øyne, men det betyr ingen ting.
Tenk på det neste gang du treffer noen som gir deg et trøstende klapp på skulderen eller sier noe som vedkommende tror er smart å si når du befinner deg i en trist tilstand fordi en eller annen har blitt foretrukket i stedet for deg.

– «Jeg tenkte på alt jeg ville gå glipp av og at det meste i livet går man faktisk glipp av og det var en mager trøst, men likevel en trøst …»
– Lars Saabye Christensen

Det er endelig fredag, og det er det eneste som betyr noe akkurat nå.
Det er tid for å knuse barkrakker og pikehjerter.
Det finnes noen som sier at det ikke smaker så godt, men det hjelper.
Det er som tran.
Hvis jeg overlever helgen i rennesteinen, så kan dere lese nye tekster på mandag.
Hvis ikke, så kan dere kanskje lese om meg i avisene.
God helg, liksom.
Særlig …

2 comments

  1. Aarrrgghhh… Så kjedelig :-( Er selv i «skuffa-modus» fortiden (av andre årsaker enn jobbsøk vel og merke…) og føler med deg… Takker ellers for en super blogg, som jeg ivrig anbefaler alle som gidder å høre på. Lykke til med barkrakk-knusing, (men ta det litt penere med pikehjertene er du snill, og husk at rennesteinen nok ikke vil gi deg den glede og smertelindring du måtte ønske :-))
    Sender med deg inn i helgen et lite sitat fra min favorittforfatter -Haruki Murakami, som gjenspeiler noen av dine egne ord i flere av tekstene dine:

    «The most important thing we learn at school is the fact that the most important things can’t be learned at school.»

    Fra èn klok mann til en annen…:-)
    God helg….

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s