Humankapitalen

I dag skal det handle om humankapitalen, et begrep som jeg hørte for første gang for ganske mange år siden og som jeg rett og slett valgte å ignorere fordi jeg syns det hørtes så stygt ut. Det var en personalsjef som brukte dette på en måte som gjorde at jeg valgte å takke nei til å levere tjenester til selskapet hun jobbet for.
Jeg syns det rett og slett er et ganske klysete begrep.
Humankapital.
Det var et begrep som ble sagt i sammenheng med «enheter», det var nemlig ikke snakk om kolleager eller medarbeidere eller ansatte men det var forskjellige enheter og en total humankapital.
I dag har det blitt et helt vanlig begrep.
Kanskje fordi noen har snakket om det i gangene på BI.
Den gangen for lenge siden, lenge og lenge men lenge nok, tiden går fort i arbeidslivet vet dere, da var det selvfølgelig snakk om målinger i forhold til en stor omstillingsprosess hvor det var ganske mange «personalmennesker» som gikk rundt med ringpermer med utskrifter fra ulike excel-ark.
De fleste var leid inn for anledningen.
De hadde funnet ut at det var best sånn.
Mindre støy, ikke sant.
Det var mye snakk om behovet til de som skulle kjøpe og bruke de forskjellige enhetene hvor hver enhet skulle måles etter hvordan enheten tilfredsstilte brukerens behov, betegnelser som påførte arbeidskollegaer og medarbeidere og ansatte en innskrenket definisjon som visket ut forskjellen mellom et levende vesen og en forbruksgjenstand.

Jeg vet at det finnes noen som sammenligner dette begrepet med arbeidskraft.
Det er feil.
Arbeidskraft er begrenset til den arenaen hvor kreftene brukes, mens humankapitalbegrepet definerer hele mennesket med alle sine egenskaper som kapital, ikke bare i et arbeidsforhold men i alle livssammenhenger, gjerne inkludert i aktiviteter som er initiert av arbeidsgiveren, det som enkelte kaller frynsegoder og som mange svelger rått og tror det er til deres egen fordel.

Jeg fikk en mail fra en fyr som ønsket å tilby en gratis prøvelisens på et rammeverk og basisverktøy som hjelper operative ledere til å fange dynamikken i det kunnskaps- og emosjonsrom som preger hverdagen i de fleste bedrifter.
Det var sånn det var forklart.
Enkelt og greit, liksom.
Kort og konsist.
Det handlet om å måle virksomhetens topplinje og måle prosessen mens den skjer, nesten som nye øyne og ører til ledelsen som får et verktøy som gjør det lettere å forbedre feedbacken når de skal gjøre organisasjonen smartere.
Gud bedre.
Blir det bedre nå, så driter jeg på meg.
Jeg gjorde ikke det, men det var ikke fordi det ble noe bedre. Jeg kjente at det kriblet mest i de delene av kroppen som savner et åpent og ærlig arbeidsliv med arbeidskraft fra mennesker som har blitt ansatt for at de skal få gjøre jobben sin i fred og som klarer å følge med på klokka.
Det ble liksom litt platt å bare trykke på «delete», men det var det jeg gjorde.
Noen ganger blir jeg faktisk overrasket over mine egne handlinger.
Snakk om små gleder i arbeidsdagen …

Onsdag, folkens.
Her er Robbie Williams sånn som jeg liker han :)

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s