Spilleregler

Dette er en tekst som gjesteskribent på en annen side – regelmessige lesere vil dra kjensel på deler av innholdet.

Livet er et merkelig spill. Jeg har nevnt det i en rekke tekster, for eksempel vinklet på den måten at det finnes noen som tror at de er kjent med spillereglene men som sipper og viser sitt sanne jeg når det dukker opp noe som oppfattes som det som vi på fotballspråket kaller «mot spillets gang».
Ting skjer.
Ting skjer ikke bare fordi vi vil at det skal skje eller får det til å skje.
Det er noe som heter tilfeldigheter og omstendigheter og en hel drøss med andre ting.
Du har ikke bedt om å få være med på dette spillet.
Du er ikke invitert.
Du er med fordi noen andre gjorde noe som fikk deg til å komme ut og opp og fram og da må du bare tenke på at du er her, du er med og da må du gjøre det beste ut av det.
Du kan godt melde deg ut og avslutte spillet, men det er en dårlig løsning.

Det er ingen som vet hvor lenge spillet varer eller hva som skjer videre og hva som egentlig er poenget selv om det finnes noen som tror at de vet det og noen som til og med tjener penger på å fremstå som en som kan få lov til å bestemme eller påvirke hvordan andre skal være. Det finnes også en drøss med mennesker som gjennom historien har forsøkt å sette opp regler og rammer og retningslinjer.
Det er bra.
Det er kanskje fordi de er klar over hva som er alternativet eller fordi de ikke vet hva som er alternativet eller fordi det er mange som tror at de vet det men ikke tør å si det høyt. Jeg syns det er viktig med spilleregler, men samtidig sier jeg også at vi av og til må tørre å utfordre noen av de etablerte konvensjonene.
Det finnes noen som kaller det politikk.
Det finnes til og med noen som kaller det grunnlag for fremskritt eller utvikling, en eller annen form for evolusjon eller revolusjon men det får bli en annen diskusjon. Jeg kaller det spilleregler, og er samtidig en person som kan innrømme at jeg kan ha foretatt noen trekk når de andre har sett en annen vei.
Noen kaller det juks.
Noen kaller det smarte trekk.
Noen ser mellom fingrene og vet at dette er ting som har en tendens til å utjevne seg over tid eller gjennom spillets gang, om du vil …

Jeg tror at det er en viktig del av spillet dersom man klarer å få stemmen sin hørt, nå vet jeg at det tar ganske lang tid å utvikle en egen stemme siden det er en langvarig prosess som påvirkes av mange andre stemmer fra omgivelsene vi til enhver tid befinner oss i.
Det er snakk om tilhørighet og fellesskap.
Det er snakk om ulike roller og identiteter og vissheten om at det kan bli en slags spenning som enkelte oppfatter som vanskelig hvis det dukker opp noe uventet som kan utfordre tilværelsen. Det er da det kan være greit med noen spilleregler, men det forutsetter selvfølgelig at deltagerne er kjent med dem og forstår hvorfor man skal følge dem.
Alle stemmer formidler et eller annet uttrykk som definerer mennesket bak.
Alle stemmer ender opp som en slags identitet, men av og til så hender det at selve budskapet blir borte i en tone som enkelte oppfatter som feil.
Den er ikke ren.
Den høres kanskje litt sur ut.
Det er da du må spille videre, du må komme tilbake til rytmen og så klarer man som regel å dra seg inn når man kommer til refrenget før du feider ut i stillhet og tilhørerne venter på neste spor.

Noen mennesker har en stemme som fortsetter å snakke selv om de ikke lenger er blant oss.
Noen tenker over det og noen blåser i det.
Jeg er sikker på at det finnes noen av dem som har brukt stemmen sin på en måte som der og da ble oppfattet som feil eller sur men som i etterpåklokskapens navn blir oppfattet som en genial tone.

Jeg fikk et spørsmål på et av kursene mine en gang som handlet om religion. Det var et ganske direkte spørsmål fra en som lurte på «hvor jeg sto» og som et spørsmål som noen vil oppfatte som litt på siden, spesielt hvis det tas ut av sin sammenheng, men det var en grunn til at vi hadde kommet inn på dette i denne sammenhengen og da valgte jeg å svare med noen ord som lignet på dette med spilleregler. Det finnes noen som mener at religion er konstruert som et middel for å holde ro og orden i folket, det er kanskje noe i det, men jeg tror det er minst like viktig at det brukes som et middel for å ha ro og orden på seg selv.

Jeg pleier å bruke «spilleregler» som et begrep når jeg snakker om kultur og visjon og verdier og alle disse tingene som får flinke folk til å funke med andre flinke folk på arbeidsplassen sin, alle disse ordene som står skrevet i en personalhåndbok.
Sånn gjør vi det her.
Som regel er det noen fra HR eller marked som liker å snakke om dette, men jeg velger å bruke litt tid på akkurat dette i jobbsøkerkurs og karrieresamtaler fordi dette er viktige elementer som påvirker utvelgelsen av riktig person, det handler om å passe inn og ha det bra og alle vet at de som passer inn og har det bra gjør det bra. Det finnes også noen som betrakter mye av dette som tomme ord eller drømmer mens andre er krystallklare på at det er sånn det skal være, om ikke i dag så en eller annen gang i framtiden.
Dette er spillereglene våre.
Dette er sånn det er hos oss og da må du huske på at dette kan være noe som oppfattes som en mulig årsak til at du ikke fikk den jobben som du søkte på.
Du er feil.
Det er da du må være klar over at noe som oppfattes som «feil» på et sted kan være helt riktig et annet sted. Jeg blir stadig overrasket over at det fortsatt finnes mennesker som ikke skjønner dette, mennesker som sitter på begge sider av bordet i en ansettelsesprosess og som presser seg inn i former og sjablonger og som tror at det er sånn det skal være.
Grøss.
Det handler om kultur og verdier og selv om det er mulig å tilpasse seg eller til og med konvertere, så handler det mest om deg selv og hvordan noen oppfatter deg og din historie.
Her og nå.

Noen ganger holder det å se på vennene sine.
Noen ganger vil du se at disse er mer eller mindre klin like og du tror at det er derfor dere er så gode venner.
Det er i og for seg riktig.
Dere er gode venner fordi dere ikke utfordrer hverandre på noen måte.
Dere har det hyggelig.
Noen ganger kan du se på menneskene som stimler rundt deg på konsert eller fotballkamp, dere har en slags felles plattform som enkelte kaller identitet hvor dere digger det samme bandet og heier på de samme fargene og har det hyggelig. Når man snakker om de samme tingene på arbeidsplassen så bør man kanskje prise seg lykkelig over at dere kanskje ikke er så like. Dere har det hyggelig for det, det er ikke det, men det er ganske lurt å tenke på at det er hyggelig på en litt annerledes måte. Dersom dere ikke klarer å utfordre hverandre så ville sjappa gått dårlig, det er fordi det handler om dynamikk og samhandling mellom de ulike rollene, men det handler også om hvor trist det er når gjengen rundt bordet sitter med de samme papirene fra BI og firmakort på SATS.

Et godt karrieretips når du skal se deg om etter ny arbeidsgiver er å lage et slags rammeverk som beskriver hvordan du ønsker å ha det. Dersom du til en viss grad klarer å etterleve dette, kan du påføre en linje i beskrivelsen av dine personlige egenskaper som kalles «integritet». Dersom du finner en arbeidsplass som rimer med noe av dette, så er det stor sannsynlighet for at du får det bra.

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s