H2H

Jeg har en fyr i nettverket mitt som postet en undersøkelse som viser at 88% av utøvende beslutningstakere ønsker en samtale og ikke en eller annen presentasjon med fancy virkemidler.
Jeg har nevnt det i en rekke innlegg, men nevner det gjerne igjen:
Det handler om å vite hva man snakker om.
Det handler om historiefortelling.
Det spiller ingen rolle om det er et salgsmøte eller et jobbintervju eller noe annet.
Det går ut på det samme.
Se på det som et foredrag.
Jeg har alltid sagt at man skal være forsiktig med bruk av virkemidler fordi det har en tendens til å stjele fokus. Du må gjerne ha med deg noe, enten det er i foredrag, salgsmøte eller jobbintervju, men fortell innledningsvis at du har med deg et materiell som du legger igjen når dere er ferdig.
Da kan du samtidig fortelle at de som skal høre på slipper å notere noe.
Da er du smart.
Da har du kontakt.

Jeg har truffet en del mennesker som er så redd for å ikke fremstå som smarte nok at de må ha med seg papirene sine i et jobbintervju, som om de er usikre på sin egen kompetanse og klamrer seg til papirene sine og håper de snakker for seg selv.
Det gjør de ikke.
Det er mulig det er en stor hemmelighet.
Det er derfor jeg sier det.
Det blir det samme i salgsmøter hvor jeg har truffet mennesker som sitter og peker på brosjyrene sine med fine fotografier fra amerikanske bildebaser, det er da jeg pleier å strekke meg over bordet og legge materialet til side.
– «Sånn», sier jeg.
– «Nå kan du snakke til meg … fortell meg hvorfor jeg skal handle av deg».
Det er da det blir moro.
Det er kanskje feil å bruke begrepet «moro» siden det kan gi indikasjoner på at jeg er en fyr som morer meg på andres bekostning, men faen heller …
Det dreier seg om relasjonsbygging, det er du og jeg som skal gjøre noe sammen og da blåser jeg i bilder og historier som ikke handler om oss.
Noen skjønner ikke dette.
De om det.
Det meste av min egen virksomhet er resultat av nettopp dette, det er noe som er fra meg til deg og da spiller det ingen rolle om visittkortene våre har en logo son er rød eller gul, for å si det sånn. Noen skjønner ikke en gang hvem som er beslutningstakere, og da er jeg nesten fristet til å referer til denne hviskeleken hvor mange mennesker står på rekke og rad og skal prøve å si det samme som de hører.
Det blir som regel bare tull og tøys.

Det handler om innhold.
Det som på nynorsk kalles «Content Management».
Jeg kaller det historie.
Du skal kjenne din egen historie og ikke minst historien til den som du skal møte. Da skal du ikke bruke opp tiden med å stille spørsmål om ting som du kan finne ut på forhånd, men du skal trekke ut essensen fra deres historie, vite hva som er behovet eller utfordringen og sparkle dette «hullet» med din egen historie.

Det er selvfølgelig viktig å få presentert det som man ønsker å presentere, men forskjellen på en foredragsholder og en god foredragsholder er de som klarer å gi publikum opplevelsen av å få det som de forventer og gjerne litt ekstra. Bare sånn for orden skyld, så minner jeg om at du kan bytte ut begrepet «foredragsholder» med selger eller jobbsøker.
Eller noe annet.
Jeg er sikker på at du har vært på foredrag hvor den som snakker er mer opptatt av å kjøre gjennom x antall sider i presentasjonsmateriellet sitt og mumle mumle mumle og bli fort ferdig i stedet for å forstå seg på viktigheten av hva som faktisk når fram til publikum.
Det handler om å gi gode opplevelser.
Det handler om å by på seg selv.

Jeg finner det faktisk ganske lett å trekke paralleller mellom et foredrag og et salgsmøte eller jobbintervju, og når jeg arrangerer kurs i intervjutrening så poengterer jeg viktigheten av å være kjent med sin egen historie slik at man klarer å formidle denne på en solid og overbevisende måte. Det er mange som forbereder et manus eller stiller med hjelpemidler, og det har faktisk en tendens til å bli helt feil.
Det er lett å miste publikum.
Det beste er at du bruker deg selv for alt du er verdt og det betyr egne ord og ingen overdrivelser med fakter eller overdreven gestikulering selv om du godt kan kline til med litt «snert» og «gags».
Kjør standup.
Det finnes noen som har en oppfatning at det kan virke inkluderende å spørre publikym eller på noen annen måte gi fra seg initiativet som de allerede har.
Det er dumt.
Det er umulig å vite hva som vil dukke opp som respons og da kan det være at du mister balansen.

Grunnregelen for et godt foredrag kan sammenfattes med tre punkter:
– Si hva du skal si
– Si det
– Si hva du har sagt

Jeg nevner et sted litt lenger opp at det ikke er pent å more seg på andres bekostning, men senest i forrige uke valgte jeg en vri som jeg er sikker på at det finnes en del mennesker som opplever som litt på kanten og på grensen til stygt.
Hun kom ti minutter for sent.
Hun hadde riktignok sendt sms, men dog.
Noe av det første hun sa når hun slang nettbrettet på bordet var at hun ikke var så godt forberedt, dette møtet kom litt brått på og hun var ikke så veldig sikker på hvorfor hun i det hele tatt var her siden hun ikke hadde fått vite så mye på forhånd og Terje var syk og ja ja, nå er vi her, skal vi se om jeg får liv i denne …
Noen vil kanskje oppleve det som litt på kanten og på grensen til stygt at jeg faktisk var så hyggelig at hun fikk lov til å holde på i tredve minutter.
Noen vil kanskje mene at jeg burde kastet henne ut med en gang.
Det handler om kommunikasjon.
Det er det mange som ikke forstår, men de forstår kanskje noen andre ting.

Hans Geelmuyden:
– «Den som behersker arena, rolle og historie styrer kommunikasjonen …»

Husk at tilfeldigheter og detaljer kan være avgjørende.
Husk at du kan bruke alt som kan dukke opp, litt sånn som Askeladden.
Du skal skape en «greie» mellom deg selv og publikum, og selv om det er umulig å beskrive hva denne greia er så er det din jobb å finne ut av det. Det pleier som regel å være snakk om en eller annen form for improvisasjon, noe som du kan snappe opp og som er aktuelt her og nå og som du skjønner vil funke bra som en aperitif.
By på deg selv.
By på fine bilder.
Da tenker jeg ikke på lysbildene som du eventuelt har bak deg, men i budskapet som du formidler.
Sist men ikke minst, pass på tiden.

Jeg traff en dame foran et foredrag en gang som spurte om teknikker og verktøy og metoder og sånne ting, jeg kjente henne ikke men hadde sett på LinkedIn-profilen hennes at hun var sertifisert i hue og rævva.
– «Jeg praktiserer H2H», smilte jeg.
– «Ehh, er det bygget på … tror ikke jeg har hørt om den …»
– «Human to human», smilte jeg.


Klikk på bildet over, så kommer du til en interessant side med masse spennende tips.
Et annet tips kan være å se på alt dette som en dans, enten det er et foredrag, salgsmøte eller jobbintervju.
Hvis det er du som byr opp, så bør du helst være kjent med rytmene …

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s