Drikk, for faen – sjefen betaler …

Ukeavisen Ledelse har en tekst som forteller at fester og kollegiale arrangementer ikke gjør de ansatte mer engasjert på jobben. Jeg tror det er riktig selv om det skal sies at det skaper en greie der og da, når man planlegger og forbereder og gleder seg og sånne ting, for ikke å snakke om dagen etter som rotes bort med sladder og fnis.
Kanskje til og med til forargelse for de som av en eller annen grunn ikke har anledning til å være med.
Kanskje de samme som blir oppfattet som surpomper?
Det er nemlig ikke sånn at man kan forvente at det passer for alle å være med på firmatur eller fredagspils eller et foredrag på kveldstid for å høre på en som tror han sitter med fasiten på hvordan vi kan få det bedre på arbeidsplassen.

Jeg skrev en tekst i går som tok for seg en undersøkelse fra Proffice hvor det kom fram at norske ledere er alt for opptatt av å bli likt av sine ansatte, og da er det mange som mener at det er lurt å kline til med litt stas og moro, legge kortet i baren og ta den helt ut, grisebanke alle de ansatte på sykkeltur eller de mer tradisjonelle greiene hvor man drikker vin fra plastbeger og fryser på beina mens man venter på at en eller annen gjøk skal fortelle om en fjelltur.
Snakk om å være kul, liksom …

Ukeavisen Ledelse refererer til en undersøkelse som viser at sosiale tiltak kommer langt ned på listen over faktorer som påvirker medarbeidernes jobbengasjement. Respondentene ble bedt om å rangere en rekke emosjonelle og funksjonelle forhold ut fra om de påvirket deres engasjement positivt på jobben, og resultatene viser at god lederkommunikasjon, ærlighet og evne til å vise at man verdsetter sine medarbeidere er viktige drivere for medarbeiderengasjement. Jeg ser ikke noen ytterligere spesifisering fra resultatlista, men regner med at de underbygges av litt mer enn noen snutter på intranettet og hjertedryss på Facebook.
Jeg tror samtidig at ledelsen er dømt til å komme dårlig ut i sånne undersøkelser, men det er en annen sak.
På den annen side, så pleier jeg også å si at man skal ta mye av det som kommer fra amerikanske arbeidsundersøkelser med en stor klype salt, nesten fristet til å sette fram hele saltbøssa og så får du strø etter din egen smak.

Det finnes noen som kjøper seg venner.
Jeg er sikker på at du kjenner noen og håper samtidig at det ikke er deg.
Jeg håper samtidig at du ikke er blant dem som lar seg kjøpe.
Det viser seg at det foreligger et stort gap mellom ulike faktorene som skaper medarbeiderengasjement og ledelsens evne til å levere på disse områdene. Nå skal det sies at det ikke nødvendigvis er lederens oppgave å levere bidrag, siden dette er et ansvar som alle må ta del i.
Det er det mange som har en tendens til å ikke tenke på.
Jeg er rimelig sikker på at du kjenner noen som går rundt og surmuler fordi sjefen ikke spanderer noen runder på lønningspilsen, og håper samtidig at det ikke er deg.
Hvor faen blir det av sommerfesten?
Må vi spise reker nå igjen?
Vin fra pappkartong, hva faen er det …

Det er ikke det sosiale som skaper engasjement, men det er kommunikasjon og lederskapet i seg selv.
Det er det mange som glemmer.
Det er mange som også glemmer at det ikke er alle som har anledning til å henge med på alt som skjer utenfor arbeidstiden, og det er fort gjort at disse kan føle seg utenfor. Arbeidslivskultur kan være ganske vanskelig og jeg har vært i arbeidslivet så lenge at jeg har opplevd en del av ytterpunktene, jeg er nesten fristet til å si at jeg har sett en del av de stereotypiske fremtoningene som det er lett å trekke fram som eksempler på når det går for langt.
Ja, jeg har sett sjefen forsvinne på rommet med den kjekke gutten fra lageret.
Ja, jeg har sett sjefen henge over porselenet dagen etter.
Ja, jeg har sett snørr og tårer og hørt en del av disse «du veit at jeg liker deg jævlig godt-greiene» …
Ja, jeg har truffet mennesker som tror de får overtidsbetalt på fredagspilsen.
Ja, jeg har truffet mennesker som spør om de MÅ være med på sommerfesten.

Men – det er som regel et «men» – når jeg tenker tilbake, så tenker jeg samtidig på at dette også er en form for lærdom og at det er mine egne opplevelser som får meg til å kunne snakke om det og tilrettelegge for en kultur som kombinerer litt herfra og litt derfra samtidig som det kan være lurt å holde fast i tankerekken om hvem som har ansvaret.

Det finnes noen som mener at det ikke er en leders oppgave å bryte inn når en av de ansatte ramler av stolen og blir liggende å flire i sitt eget oppkast.
Jobb er jobb og fritid er fritid.
Men – for det er som nevnt et «men» i de fleste tilfeller – det betyr at det er viktig å tenke på det som handler om rammer og omstendigheter, i hvert fall så lenge det er et arrangement som kategoriseres som «offisielt».
Jeg jobbet med en god leder en gang, han hadde vært ute noen vinternetter og han sa det rett ut:
– «Nå skal jeg hjem … jeg overlater resten av festlighetene til dere, det gjelder også ansvaret for deres egne handlinger, men husk at dere skal på jobben i morgen og vit at det sitter andre mennesker her som kan være kunder og samarbeidspartnere og fremtidige arbeidskollegaer … ha en fortsatt hyggelig aften».

Nå skal det sies at sosiale arrangement med arbeidsgiveren ikke nødvendigvis trenger å være synonymt med alkohol, men de fleste vet at det er tilfelle.
Det handler om at alle har et ansvar, og det er et ansvar som inkluderer at man kan ta ansvar for andre.
Sånn er det bare.
Lik det eller ikke.
Det handler ikke bare om alkohol.
Det handler om hva man snakker om og hva man ikke snakker om.
Men – for det er jo et «men» også her – det handler også litt om alle de som liker å viske bort grensene mellom jobb og fritid og det betyr at de visker bort en del andre ting, også.
Det er det mange av dem som ikke tenker på.
Tenk på den, du.
Tenk også på at det finnes mennesker som kanskje har opplevd noe som gjør at de har en anstrengt forhold til mennesker som nyter alkohol.
Tenk også på at hvis du jobber i et selskap hvor du ikke deler bedriftskulturen, så bør du definitivt vurdere å finne deg et annet sted hvor du ikke trenger å gå rundt og surmule der hvor andre har det gøy.
Respekt går alle veier.
Det er nesten litt synd at det ikke kan skrives som et palindrom som «tillit»

Men du, håper ikke jeg har ødelagt fredagen din med å fremstå som gretten.
Kos deg i helgen, tenk fine tanker og gjør noe med dem.

The Dude

4 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s