Få meg ut av lese-modus … engasjer meg!

Jeg nevner i flere tekster at dette med standard søknad på en side og CV på to uten hull er rimelig antikvert. Jeg har fått noen kommentarer på akkurat dette som ligner på at det er jo sånn det er.
Jeg spør tilbake, – sier hvem?

Legg merke til hver gang mediene skriver om en eller annen som har gjort noe dristig på veien til ny jobb, det pleier ikke å handle om hvilken mal eller font som gjorde susen og heller ikke om det var et kult bilde.
Det handler om noe helt annet.
Det handler om noe som ingen har gjort før, men som kan virke så genialt enkelt at det grenser til det banale før røkla dukker opp og forsøker seg på noe lignende i troen på at det kanskje kan funke for dem, også.
Det gjør som regel ikke det.
Det går som regel bare en gang.
Jeg blir fremdeles overrasket over den totale mangelen på kreativitet fra en del jobbsøkere. Da tenker jeg mest på innholdet, selve historien og budskapet, og ikke om den er printet ut på en juicekartong eller som en bildeserie på instagram. Nå skal det også sies at mange spennende rekrutteringsprosjekter blir ødelagt av elektroniske rekrutteringsverktøy og sånne som har lyst til å jobbe med mennesker og sånt, men jeg lurer likevel på hvorfor det er så få som tør å stikke fram hodet og fortelle noen gode historier fra virkeligheten?

Jeg savner de som kan beskrive opplevelsene sine fra reiseveien, fortelle hva de har sett og gjort og gjerne krydre med spennende smaker og lyder som får meg til å rette meg opp i stolen.
Det eneste jeg ser er et omriss av en eksistens.
Det er som om alle tenker at de blir googlet uansett, det er jo det som blir sagt av alle disse som mener de har noe de skulle ha sagt, men det er ingen som forteller dem at man ikke googler alle.
Det kan virke som om det er det de tror.
– «Du trenger ikke skrive så mye, for de googler deg»
– «Jeg har skannet inn de gode papirene mine, så det skal mye til om de ikke sjekker opp meg»

Det virker som om de ikke opplever noe.
Det er mulig at de gjør det, men de klarer ikke fortelle om det og da er det lett å skylde på digitale medier hvor fingeren tilfredsstiller bedre enn tunga. Det virker heller ikke som om det finnes noen som opplever motgang og vissheten om at dette er noe av det eneste som kan gjøre deg litt sterkere.
Nei.
Da er det bedre med en energidrikk.
Jeg savner de som klarer å fortelle at de faktisk er i live, de som ikke flyter med strømmen og lukker øya for alt annet enn det som de gjenkjenner i QR.

Jeg syns også at det er litt skremmende at det popper opp fler og fler «eksperter» som forteller i mediene om hvordan man bør legge inn attraktive nøkkelord i tekstene sine for å bli funnet av trackingsystemene til de som ser etter flinke mennesker.
Snakk om rævkjøring …
Grøss.

Jeg har ikke tall på hvor mange søknadstekster og CV’er jeg kan ha lest gjennom en lang karriere som rekrutteringsrådgiver. Det har blitt en del, for å si det sånn og det er like kjedelig hver gang jeg setter meg ned i lesemodus og skummer gjennom den ene kopien etter den andre og konstaterer at kunsten å skrive en tekst som påvirker er utdødd. Det meste er så tørt og kjedelig at … ja, nesten fristet til å skrive at jeg ikke finner ord, men det ville kanskje bli oppfattet som litt for paradoksalt i denne sammenhengen. Man kan selvfølgelig stille seg spørsmålet om hva man ønsker å lese siden det virker som om de fleste tenker at en stillingsannonse ikke forventer noe annet enn et ekko.
Jeg savner snert.
Jeg savner jakten på den virkelig forskjellen, en forskjell som blir rimelig utvisket når de fleste har lært at de skal skrive om det i søknadstekstene sine uten at de viser hva de egentlig mener.
– «Jeg har en master i fjatt og fnas og ønsker å bruke min kunnskap til å gjøre en forskjell i deres organisasjon»

Jeg er ganske lei av disse «innovative og lidenskaplige lagspillerne» som ikke en gang klarer å fortelle hvilken farge de har på drakta, de som er så redd for å skille seg ut at de gjemmer seg i sine egne skygger og finner det best å ikke si så mye av frykt for å si noe galt.
Nei.
Gi meg en som kan bekrefte et tankesett som har vokst ut av maler og trange sjablonger.
Det er ikke så vanskelig, og du kan godt få en morsom øvelse av meg:
Gå ut i frisk luft og finn fem gjenstander som beskriver deg, det er ikke lov å kjøpe noe eller få noe fra andre, men det handler om å komme seg ut av den trøtte sonen din og tenke nytt og annerledes med nye brikker som danner grunnlaget for historien du skal lage.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s