Fyrverkeri eller lasersikte – noen ord om social media management

Jeg jobber for en kunde som ser etter en Social Media Manager, et prosjekt hvor jeg har truffet en del forskjellige mennesker med ulike oppfatninger om hvordan de vil ta rollen.
Det er dette jeg syns er morsomt.
Det er dette som skiller de som snakker om de samme tingene med forskjellige ord og de som bruker de samme ordene på å snakke om forskjellige ting.

De som følger med på disse sidene vet at jeg ikke er så begeistret for de som bare sender inn en CV og tror at den snakker for seg selv. Jeg forventer en del mer, og det er da jeg benytter meg av gode kildetips som peker i retninger som jeg kan bevege meg mot. Det var imidlertid ikke så mange som skilte seg ut, men så dukket det opp en kar som fortalte at han oppfattet at den sosiale mediebransjen var så utvannet at den ikke lenger smakte noe.
Da våknet jeg.
Her legger jeg inn en liten digresjon – men det er en viktig digresjon – og den retter seg mot seriøse jobbsøkere og hvordan dere bør slutte å være så jævlig positive til alt som et selskap skriver om seg selv.
Dette er egomassasje.
Dette kan gjøre dem godt, men det er ikke det man trenger når man skal komme seg videre.
Fortell at du har funnet hull eller utfordringer.
Fortell hva du kan gjøre.
Husk at du kommer utenfra og ikke har rukket å bli hjernevasket eller tvunget til å gå med de samme brillene som alle de andre.
Da snakker vi.

Jeg hørte hvordan han snakket om alle de som brukte tiden på å klippe og lime innhold og overvåke trender for å holde følge med beste praksis i en kanal som endres fra dag til dag.
– «Kjedelig», smilte han.
– «Kjedelig og intetsigende … det er jo bare å se på bransjen din og hvordan de ulike rekrutteringsselskapene tror at de er på sosiale medier, ja de er der men de gjør ikke så mye som burde få en seriøs jobbsøker til å ta kontakt med akkurat dem og ikke noen andre … det er som du skrev i en tekst her om dagen, det eneste du ser er et omriss av en eksistens».
Jeg nikket.
Jeg ville høre mer.
– «Det handler om å finne en som snakker for din bedrift, men det virker som om det er mange som glemmer at det faktisk er mulig å få sine ansatte til å gjøre akkurat det samme, oppføre seg i tråd med hvordan selskapet vil at de skal oppføre seg og sånne ting, dette er jo et fag som jeg er glad i og jeg følger litt med på hvordan de ulike stillingsportalene legger ut annonser som bekrefter at det er mange som ikke ser etter noe annet enn en som kan komme seg ut i dette nettet som alle de andre henger seg i … det er som over alt ellers hvor man føler en viss trang til å henge med, man glemmer å spørre seg selv om hva som er hensikten når det meste som legges ut er kopiert fra andre, om de trenger en analytiker, controller eller innholdsgenerator eller en god miks av alle tre og så blir det som regel bare tull … enig?»
– «Ja jøss», smilte jeg.
– «Kjør på».
– «Jeg ser at det er mange som har Twitter-konto med drøssevis av følgere som spyr meldinger som ligner mistenkelig på det som vi før i tiden kalte DM, spam som du egentlig ikke trenger og som bare virker forstyrrende … og så skal alle være først, kan du tenke deg … de vet at det ikke tar lang tid før den samme meldingen popper opp fra noen andre … jo, det må jeg si deg, søsteren min skulle søke på en jobb som ble lyst ut via et av disse rekrutteringsselskapene og tror du ikke det var fem ulike selskaper som hadde lagt ut den samme stillingen på Finn, hva faen er vitsen … for ikke å snakke om hva de tenker på i den andre enden … det forteller ganske mye om et selskap som jager med fyrverkeri i stedet for lasersikte … hvor var jeg … jo, det virker som om man ikke tør å senke farten, enjoy the ride liksom, som om alt dreier seg om multitasking og gjøre så mye som mulig på så kort tid som mulig hvor resultatet blir til innhold som egentlig ikke sier noe som man ikke vet fra før … det er optimalisert for klikk og visninger men uten annen verdi … hørt om målgruppestyring?»
– «Ja».
– «Bra … det er det ganske tydelig at det ikke er så mange som har gjort selv om de fleste sikkert vil innrømme at de foretrekker å bruke tid med noen som har noe å fortelle, som kan lytte og respondere og som tør å spørre hvorfor før du du spør hva eller hvordan … da snakker vi rekrutteringsstrategi».
Jeg nikket igjen.
Vinket på serveringsdamen og bestilte to nye kaffe.

Det er mange som spør om det er mulig å måle ROI på bruk av sosiale medier, det hadde jeg også snakket om i møtet med kunden min og de som følger med på disse sidene vet at jeg ikke liker å differensiere de ulike arenaene og plattformene. Det sier seg selv når mennesker bruker mer tid på Facebook enn ved middagsbordet, og da har jeg inkludert tiden det tar å legge ut bilde av maten.
Det handler om konverteringsfrekvens.
Det handler om at sosiale medier og digitale arenaer ikke lenger er noen nyhet, det er faktisk ikke det, men det er noe som tar en veldig stor del av de fleste menneskers liv.
Er dere på sosiale medier?
Hva faen er det for et spørsmål?
Det handler nemlig ikke om hvilken arena man bruker, men hvordan mottakeren konsumerer innholdet.
Det er innholdet som er det viktigste, et innhold som er konstruert for å tilpasses bestemte nettverk og som forutsetter at man vet hva man skriver om for å sikre forankring.
Grill eller wiener?
Jeg ser at dette med Social Media Management – legger inn litt nynorsk, om det er greit – er i ferd med å bli som mye av dette som får noen til å betrakte Employer Branding som et ønske om å fremstå som noe i stedet for å faktisk være noe.
Det finnes til og med de som ikke skjønner forskjellen, og det sier jo ganske mye …
Sosiale medier funker fint som en trakt hvor du kan samle potensielle medarbeidere, kunder eller samarbeidspartnere, men det er minst like viktig å kunne snu på trakten for å holde liv i dem.
Det er det mange som ikke tenker på.
Det handler nemlig ikke om hvordan vi skal snakke her og hvordan vi skal snakke der.

– «Hvor mange har du snakket med?»
– «Ikke så mange», svarte jeg kort.
– «Jeg skjønte raskt at noen av kildene mine ikke vet hva som kreves av en person som skal fylle denne rollen og ble litt overrasket når det toppet seg med rosabloggere og masterspirer som ikke har rukket å få noe av den erfaringen som vi ser etter … selvfølgelig i kombinasjon med personlig egnethet som passer til selskapet».
– «Den som jeg har?»
– «Den som du har».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s