Noen som passer for meg

Kontaktannonser kan være en god metafor for en del av de tingene som jeg liker å skrive om.
Mennesker som signaliserer et behov og mennesker som responderer.
Mennesker som smører på og trekker fra og legger til der det passer og som regel passer det ganske bra i følge dem selv.

Jeg skriver en del om stillingsannonser på disse sidene.
Jeg skriver en del om søknadstekster og CV.
Det sies at det skal være en viss sammenheng mellom disse, men heldigvis så finnes det også noen som plukker det litt fra hverandre og som mener at det blir feil når det ender opp med en drøss med dårlige kopier. Det er sånn det blir og det var sånn jeg hadde sagt det i et møte i forrige uke, en spennende aktør som skal bygge opp en ny organisasjon i Norge.
– «Blås i denne patetiske oppramsingen», sa jeg.
– «Skriv om utfordringene dere står ovenfor, og la kandidatene få lov til å presentere hva de kan og hvordan de skal bruke dette for at dere skal få til det som dere ønsker å få til …»
Jeg la merke til at hun fra HR rynket litt på nesen.
– «Vi har en standardmal for stillingsannonsene våre».
– «Jeg vet det», smilte jeg.
– «Jeg har sett den og den ser akkurat ut som alle de andre stillingsannonsene som ligger der ute … fyllt opp med svada og tomme ord som virker mot sin hensikt, mer ufordragelig enn tiltalende, for å si det sånn».
– «Ufordragelig?»
– «Ja», svarte jeg kort.
– «Dere serverer tåpelige tastetrykk som ramser opp en del krav og forutsetninger som ikke har sammenheng med oppgavene som skal utføres … som om tekstene deres skaper et forutinntatt bilde av hvem dere ser for dere i de forskjellige rollene i stedet for å bli utfordret av flinke mennesker som ser dere fra utsiden og som kan spille inn initiativ som dere ikke tenker på … er du med?»
– «Ja», nølte hun.
– «Kjør på …»
– «Ikke så mye mer å si», svarte jeg.
– «Lag en kort tekst som inviterer kandidatene til å fortelle om seg selv og sitt på en sånn måte som får dere til å få lyst til å treffe dem for å utveksle informasjon».
– «Da … da vil det kanskje komme inn mye rart», parerte hun.
– «Det kan jo være greit å skrive en tekst som begrenser … eller i hvert fall luker ut de som vi ikke er så interessert i, for å si det på den måten».
– «Hvorfor det?»
– «Hvorfor?»
– «Ja», svarte jeg.
– «Hvorfor vil du begrense alternative innfallsvinkler når det finnes store spørsmålstegn rundt dette med hva dere egentlig er interessert i?»
– «Jo», nølte hun.
– «Når du sier det på den måten, så kanskje …»
– «Hør», fortsatte jeg.
– «En stillingsannonse kan være en glimrende mulighet til å finne gull og dette gullet finner dere ikke der hvor alle de andre leter, da hadde det vært funnet for lengst og det er derfor jeg mener at en god tekst ikke skal fungere som et slags filter hvor de som ikke har den ønskede erfaringen og egenskapene unnlater å søke … spesielt ikke når dere ikke vet hva dere trenger, det sier seg selv … husk at et åpen tekst kan resultere i innspill som dere ikke tenker på og det er det som er poenget … det handler om å se seg selv fra utsiden og komme fram til noe som dere ikke klarer å komme på selv … kutt ut maler og tvangstanker og se hva dere får i fanget … dere må koke sammen en rekrutteringskommunikasjon som fungerer på den måten at dere åpner for kreative innspill fra mennesker som kan tilføre kompetanse som dere enten har mistet, aldri har hatt eller rett og slett trenger for at dere skal vokse videre … det er jo der dere befinner dere nå, ikke sant … dersom dere fortsetter i det samme mønsteret så vil dere ikke få tak i nye hoder som kan løfte dere videre, det handler om å tørre å være litt utradisjonell og ikke minst nyskapende og akkurat nå er dere i en posisjon som legger til rette for at dette kan være utslagsgivende … er du fortsatt med?»
Hun nikket.
Jeg regnet med at det var et signal om at hun fortsatt var med.
– «Hva med verktøy?»
– «Verktøy?»
– «Ja», svarte hun.
– «Vi bør vel ha et verktøy som kan administrere søknadsmassen?»
– «Nei».
– «Nei?»
– «Nei», svarte jeg.
– «Da er dere like langt … vær åpen og tenk utenfor boksen, la kandidatene legge fram det som de tror er viktig med deres egne ord og presentasjonsferdigheter og ta dere den tiden det tar for å foreta utvelgelsen … seriøst, hvor lang tid tror du det tar å sile ut de som ikke er interessante?»
– «Vanskelig å si».
– «Like vanskelig som det blir for en aktuell kandidat når dere legger opp en drøss med begrensninger som får dem til å droppe henvendelsen».
– «Godt poeng».
– «Godt poeng», nikket jeg.

Jeg sier det samme til seriøse jobbsøkere som ikke tenker på hvordan de skal presentere personligheten sin for å kunne gi et best mulig inntrykk av dem selv. Hele søknadsprosessen betraktes som en utsilingsprosess, en konkurranse hvor de tror at det handler om å være best uten at de vet hva det vil si å være best.
Fortell hvem du er, hva du kan og hvor du vil.
Dersom dette er interessant, så går du videre basert på dine egne initiativ.

Jeg skal snart ut i sommerferiemodus, men før det så skal jeg iverksette noen innspill mot et arbeidsmarked som virker fastlåst i trange rammer og falske forventninger.
Jeg har gått litt lei og har lyst til å finne på noe annet, jeg er ikke sikker på hva og da kan jeg heller ikke snu meg i en eller annet retning. Det er derfor jeg velger å sende ut noen signaler som en eller annen som jeg ikke har på radaren min kan spore opp og tenke som så at han, han kunne vært en spennende brikke i vår organisasjon.
Skummel og useriøst?
Nja, arbeidslivet renner jo over at disse som påstår at de har fullstendig kontroll på tilværelsen sin og det blir jo et aldri så lite paradoks at det er disse som preger statistikken når morgendagen ikke er noe annet enn en morgendag.
Husk at det alltid er lurt å legge inn litt ekstra krøll.
Husk at det tross alt handler om mennesker.
Jeg skal kaste hansken og se om det er noen som plukker den opp.

Jeg er sikker på at du en eller annen gang har truffet noen som har sagt noe som ligner på at du, du burde vært programleder på TV.
Et eksempel, ikke sant.
Jeg vet ikke om du egner deg til å være programleder på TV, men på den annen side så vet jeg om ganske mange som definitivt ikke burde vært det.
Nok om det.
Det handler om å være åpen for innspill, vel og merke innspill som står i stil med forutsetninger og muligheter, men du må for all del ikke kaste deg på denne stinkende bølgen som får mennesker til å tro at man må ha en master for å kjøre gressklipper.

Jeg er like sikker på at du noen ganger har tenkt tanken på at det kan være på tide å skaffe deg noen nye venner, spesielt når hele klikken din henger seg opp i gammel moro.
Du merker det når du ber om råd.
Du merker det når du bruker dem som referanser.
Du merker det i de fleste settinger, og det er nesten som om noen av disse gode gamle vennene dine blir som en slags brems som begrenser din egen utvikling, spesielt hvis du har lyst til å gjøre noe helt nytt. Jeg er åpen for innspill og skal sjekke om det er noen som passer for meg, noen som jeg ikke vet om fra før og som ser noe som jeg ikke klarer å se selv siden jeg står så godt plantet i gammel moro.
Det finnes noen som ikke skjønner seg på sånt.
Jeg sier at det sier mer om dem.
Her er jeg, liksom …


.

Sjekk denne:
Få meg ut av lesemodus … engasjer meg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s