Blame it on the Boogie

Jeg vet ikke hvor høyt det var, men det spiller ingen rolle. På avstand ville jeg tippe sju meter, men virkeligheten korrigerte meg til nærmere ti.
Han sto foran meg og dro hendene gjennom håret.
Han hadde stått sånn i snart tjue minutter.
Skal.
Skal ikke.
Jeg hadde sittet på svaberget bortenfor og hadde lagt merke til hvordan han sto og poserte, ventet på at alle blikkene skulle rettes mot han og det tok ikke så lang tid før han fikk den oppmerksomheten han ønsket.
Jeg kan ikke fordra mennesker som jager oppmerksomhet.
Det var den samme typen som hadde stått og messet om sommerkroppen hos de tre jentene på teppet bortenfor, toppet med en selfie og en pose med peanøtter som han drysset i seg mens han kastet hele hodet bakover.
Det så dust ut.
Det så ut som spasmer.
Antageligvis var denne nøttegomlingen hans en slags demonstrasjon på et avslappet og spontant konversasjonstalent, som om han ønsket å gi inntrykk av å være en person uten problemer, en som ikke bekymret seg over noen ting, alt for å selge seg inn til kinderegget, men det var ikke før han begynte å snakke om en forestående karakterforbedring til høsten at han fikk min oppmerksomhet.
– «Skal du hoppe?»
– «Hæ?»
– «Skal du hoppe?»
– «Ja», nølte han.
– «Jeg må bare … må konse, ikke sant».
– «Hvor lenge skal du konse?»
– «Hvor lenge?»
Jeg kan heller ikke fordra å stille det samme spørsmålet flere ganger.
– «Du har stått sånn i snart tjue minutter», fortsatte jeg.
– «Publikum begynner snart med pipekonserten …»
– «Det er høyt», nølte han.
– «Sju meter».
– «Sju meter?»
Jeg så en annen vei.
– «Sju meter er drøyt høyt, da …»
– «Så du ikke det fra der borte?»
– «Der borte?»
– «Sju og en halv», fortsatte jeg.
– «Kanskje åtte …»
– «Du … du kan godt hoppe før meg, hvis du vil?»
– «Fjellvettregel nummer en», smilte jeg.
– «Fjellvettregel?»
– «Legg ikke ut på langtur når du ikke kjenner terrenget», forklarte jeg og trakk på skuldrene, smøg meg forbi og kastet meg ut i den varme luften og så hvordan alt rundt meg bare ble til hvite streker før jeg skar gjennom overflaten og lot meg omfavne av en lunken og bløt dyne.

Kinderegget hadde åpnet seg.
Jeg hørte at den ene spurte hvor det hadde blitt av han.
– «Kanskje han har druknet?»
– «Det er jo ikke så dypt, er det vel?»
– «Han der klarte det, jo … da bør jo Aksel klare det».
– «Aksel?»
– «Ja».
– «Han heter Alex».
– «Samma det, vel …»
Jeg hadde for øvrig sett at han hadde satt seg på sykkelen sin, men jeg gadd ikke oppdatere dem med fjellvettregel nummer åtte:
Vend i tide.
Det er ingen skam å snu.
Jeg ville heller at de skulle få samtalen tilbake til en tekst som de hadde trukket fram om en gammel røy som snakket nedlatende om deres arbeidsframtid.
Det var sånn de sa det.
Jeg vet godt hvem de siktet til, og hun er definitivt ikke en som rimer med en slik karakteristikk. De hadde lest høyt fra en tekst som handlet om foreldre som syr puter under armene på barna ved å gi dem alt de pekte på i stedet for å være avhengig av å tjene sine egne penger mens de gikk på skole, en tekst som dukket opp i kjøvannet av arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå som fortalte om synkende yrkesaktivitet blant norsk ungdom.
– «Hva vet hun om våre behov, liksom …»
– «Enig», nikket hun andre.
– «Jeg er så lei av gamliser som skal fortelle oss hva som er bra og ikke bra».
Det kom en lav fresende lyd da jeg skrudde av korken på brusflasken, friske kullsyredråper bruste nedover halsen mens solstrålene boret seg gjennom flasken som la et grønt lys mot huden min, lett prikkende etter den avkjølende dukkerten.
Glugg.
Glugg.
Jeg visste hva de snakket om.
Selv om jeg antageligvis ble kategorisert som en «gamlis».

Fjellvettregel nummer fem:
Lytt til erfarne fjellfolk.

Det viser seg at norske undommer studerer mer og jobber mindre, mange av dem studerer tull og tøys og da er det bra at sterke talerør inviterer til debatt.
Det snakkes om høyere krav i dag enn det var før, men det er vel noe som har vært sagt siden tidenes morgen, nesten i samme setning som når Sokrates snakket om ungdommen nå til dags for tusenvis av år siden. Det kan være tider hvor jeg sier noe av det samme, og av og til så tenker jeg på hvordan de som kommer etter oss vil formulere det.
Det virker jo ganske klart at de ikke vet hva de legger opp til.
Jeg husker et innlegg fra en jente som klaget over at skolearbeidet tok så mye tid, det var mange innleveringer og prøver som de måtte jobbe mot.
Ehh …
Det står kanskje ikke så mye om dette i studiekatalogene som forfører dem med drømmejobber og karaktergarantier. Det er heller ikke så lenge siden at Norstat publiserte en undersøkelse hvor de har spurt om ungdom jobber mindre enn før og om de mener de unge er latere enn før.
Svaret er ja.
De unge har fått mer fritid.
Jeg vil ikke si meg enig i alle karakteristikkene, mest fordi jeg ikke er tilhenger av stereotypier, men også fordi jeg har mine etablerte standpunkter til utdanningsinflasjonen og en indoktrinering som presser dem inn i maler og sjablonger.

Det finnes noen som sier at det er færre jobber for ungdom, det er et arbeidsmarked i endring som skyldes strukturendringer hvor det er mindre behov for skoleungdom med liten arbeidserfaring og mer spesialiserte krav fra arbeidsgivere.
Jeg er ikke enig.
Det er jobber det ute, men det er kanskje ikke jobber som rimer med det som blir fortalt av de kule studieveilederne som aldri har hatt beina sine utenfor skolebygningen. Det er forskjellen og den triste konsekvensen når de som kanskje har alternative løsninger blir betraktet som gamliser som ikke forstår seg på de unges behov hvor beslutningsvegring og mangel på naturlig kunnskapstørst får dem til å velge den enkle løsningen med å suge fra foreldrenes velstandsvekst.
Morgendagens ledere.
Lurer på hvordan de reagerer når strømmen går …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s