Ekte vare

– «Jeg er ekte vare».
Det var sånn hun presenterte seg i telefonen, og det var derfor jeg ønsket å snakke med henne. Jeg har jobbet med et utenlandsk selskap som skal ansette en europeisk rekrutteringsansvarlig med fokus på det skandinaviske kandidatmarkedet, en åpning som på sikt skal føre til etablering av et nytt selskap. Jeg fulgte et kildetips på en som kunne være aktuell og bestemte meg for å få til et møte hvor jeg kunne beskrive en av de mest spennende rollene i det norske rekrutteringsmarkedet.
– «Det handler jo om å skille seg ut», smilte hun og glitret med varme øyne bak brilleglass som hadde glidd litt ut på nesen slik at hun måtte skyve dem opp med pekefingeren, en ganske sjarmerende detalje.
– «Det er jo det alle sier, er det ikke … hvordan man skal skille seg ut for å fremstå som noe annet i den grå søkermassen … det er bare det at de glemmer å stikke fingeren i jorda og skjønne at de ikke er noe annet enn en nyanse … eller en skygge».
Jeg nikket og kikket ned på den blanke notatblokken min, tenkte at jeg kanskje burde skrive et eller annet, mest for syns skyld, men det var ikke så mye som ikke hadde festet seg til klisterhjernen min.
Jeg hadde funnet henne.
Jeg hadde sittet og hørt på historien hennes, klikket henne inn på femten blank og hørt hvordan hun betraktet kandidatmarkedet, rekrutteringskommunikasjon og hvordan hun gikk fram for å få til disse viktige samtalene med flinke folk, samtaler som undervurderes av den store massen som fester lit til gamle data i cv-baser og rekrutteringsverktøy.
– «Jeg er noe så sjelden som ekte vare», gjentok hun.
– «Og vet du hva … jeg sier det så mange ganger jeg bare kan, i alle fora … det finnes nok av dårlige kopier der ute og det er ikke så rent sjelden at jeg spør hva som er poenget, hvor er selvbildet … idealet, integriteten … viljen til å finne andre plasser enn dette trange samlebåndet … noen ganger kan jeg til og med provosere med å gå en helt annen vei bare for å gjøre det … det er ikke det at jeg egentlig vil provosere, det er ikke det, men jeg er villig til å ta en omvei hvis det er det som skal til for å poengtere mitt standpunkt … jeg har venninner som tar opp fag etter fag og blander så mange forskjellige smaker at jeg blir kvalm … jeg er meg selv og jeg gidder ikke tilsette kunstige tilsetningsstoffer bare for å tilfredsstille bortskjemte smaksløker».

Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt for å øke holdbarheten, gi en bestemt smak, konsistens eller farge. I Norge er det Mattilsynet som passer på at tilsetningsstoffer er godkjent samtidig som de mener at det ikke er mulig å gi et entydig svar på om tilsetningsstoffer er nødvendige eller ikke. Det finnes noen som mener at tilsetningsstoffene gjør maten tryggere og hindrer vekst av bakterier som får maten til å bli harsk, råtten og muggen, majones og pudding skal se ut som majones og pudding og ikke som en skilt smørje, setninger som jeg finner slående lik beskrivelsen av kandidatmarkedet.
Noen finner sammenligningen usmakelig ( – litt bløt kanskje, men kunne ikke dy meg) men når man til stadighet leser den ene innholdsbetegnelsen etter den andre med de samme bokstavkodene som gjør ting til noe annet enn hva det egentlig er, så er det lett å miste matlysten.
Kompetanse er ferskvare.

– «Jeg har sterke røtter og vokser godt», bekreftet hun etter at jeg hadde snakket litt mer om selskapet som sammenlignet tjenestespekteret sitt med plantelivet og forgreninger (!) mot livssyklusen til kunder, medarbeidere og mennesker generelt.
– «Men du», avsluttet hun og skjøv opp brillene som på nytt hadde glidd litt ned.
– «Jeg ønsker ikke å fremstå som en som messer og messer og legger ut om ditt og datt, men det er jo noe med denne settingen … jeg skal jo forsøke å overbevise deg, mener jeg … ja, ikke overbevise for å overbevise, men jeg vil i hvert fall fremstå som en som er skikkelig interessert i rollen og selskapet og … vet ikke åssen jeg skal si det …»
– «Hele pakka», smilte jeg.
– «Ja», nikket hun.
– «Hele pakka … sånn kan jeg si det … kjenner alt for mange som går inn i en jobb uten tanke på at stillingsbeskrivelsen inkluderer ganske mye mer enn overskriften … hva skjer videre?»
– «Du er flink til å snakke», smilte jeg.
– «Å», nølte hun.
– «Syns du at det … det ble for mye?»
– «Du er flink til å snakke», gjentok jeg.
– «Og du snakker på en veldig overbevisende måte … dette er jo en rolle som stiller klare krav til personlig egnethet og det er noe som det tydeligvis ikke står skrevet så veldig mye om i de ulike studiekatalogene som forfører mennesker til å tro at man kan bli hva man vil … det som skjer videre, er at vi tar en prat i slutten av august, da kommer det noen hyggelige mennesker fra selskapet … fram til da så får du jo bare kose deg som best du kan … bade og sole deg og gjøre det som frister deg i sommervarmen».
– «Tror ikke jeg har hatt et så bra jobbintervju før», begynte hun.
– «Kall det en samtale», forsøkte jeg.
– «Kall det hva du vil», smilte hun tilbake.
– «Men dette var kanskje noe av det bedre jeg har opplevd … har følelsen av at det er meg som er i fokus».
– «Ja», nikket jeg.
– «Og det er jo sånn det ska være».
– «Jeg har jo vært på noen intervjuer i det siste», fortsatte hun.
– «Det pleier jo å bli sånn når man først begynner å tenke tanken på å finne på noe annet, ikke sant … men jeg går derfra med en dårlig følelse, så og si hver eneste gang … tenker selvfølgelig på at det er meg det må være noe galt med, men når jeg møter opp og blir møtt av en fjortis … ja, nå var hun kanskje ikke fjortis, men det var det inntrykket jeg fikk …. jeg ble satt til å gjennomføre en test, en sånn hjemmesnekret greie med tåpelige utsagn … for all del, jeg kjørte på og når jeg var ferdig så sa hun at jeg ville høre fra dem hvis det var aktuelt … er det vanlig?»
– «Vanlig og vanlig … det er jo …»
– «Jeg spurte om stillingen, ikke sant … om den fremdeles var aktuell, og da sa hun at de jobbet med flere stillinger og ville vurdere meg opp mot noen av dem … jeg søkte jo på en konkret stilling, det var derfor jeg regnet med at de ville snakke med meg, ikke sant … vi tar kontakt liksom …»
– «Fikk du fortalt noe om deg selv, da?»
– «Vi snakket ikke om noe, før jeg visste ordet av det så fulgte hun meg ut i resepsjonen, tenkte at hun ikke likte trynet mitt, eller noe … noe må det jo være … jeg var jo i et annet møte i forrige uke, tror du ikke jeg fikk en sånn standardmelding fra webcruiter eller hva faen det var like etter … da satt jeg først og snakket med en dame i tjue minutter og hun var mer opptatt av å snakke om fag som jeg leste for ti år siden enn hva jeg virkelig kunne … det som jeg har jobbet med i de siste seks årene … jeg forsøkte selvfølgelig å vri samtalen inn på erfaringen min, men det var ingen hjemme … så kom det inn en fyr i shorts og rosa skjorte som fortalte om alle salgene sine, ramset opp en drøss med selskaper som var i pipeline, det var jo ikke måte på hvor mye som lå i pipen, her blir det butikk, liksom … nå er jo ikke jeg typen som henger meg opp i klesreglement og sånne ting, men når man jobber i det profesjonelle næringslivet så bør man jo være forberedt på å komme i situasjoner hvor det kan være greit å være kledd for anledningen, ikke sant … virket som om han var mer klar for å sitte i seilbåten sin og spise reker og nippe til en kald Chablis enn å bruke tiden på meg … seint på dagen og varmt i været og jeg var nesten litt redd for at jeg skulle sovne, ikke sant … fikk tredve sekunder på slutten til å si hvorfor noen burde ansette en som meg og det var det … hvor er faget?»
– «Nei», nølte jeg.
– «Det har kanskje sklidd ut litt for lenge siden, det er jo derfor jeg valgte å melde meg ut, ikke sant … det har blitt litt for mange av disse som skal tjene raske penger og disse som har lyst til å jobbe med mennesker og sånt og litt for mange … ja, nesten fristet til å si fjortiser som har mer fokus på å klikke seg gjennom webcruiter eller noe annet faenskap for å grovsortere søkerbunken etter nisser og troll … hvis du i det hele tatt er så heldig at du får komme til bordet så er de veldig opptatt av å snakke om dine dårlige sider i stedet for å snakke om det som virkelig betyr noe».
– «Musikk», smilte hun.
– «Musikk i mine ører».

Jeg pleier å si at det ikke finnes så mye hokus pokus i dette med rekruttering, det lille som finnes er noe som jeg oppfatter som konstruert oppgulp som skal forsvare en feit faktura mens det i virkeligheten handler om noe så enkelt som å finne en person som er riktig til rollen og i forhold til hele pakka. Det hender at jeg får spørsmål om hva jeg egentlig mener med «hele pakka», og foruten det som handler om personlig egnethet så kommer jeg ikke utenfor preferanser som er noe så enkelt som om jeg liker noen eller ikke. Det hører jo med til historien at jeg bare jobber for selskaper som jeg liker i motsetning til sånne som legger seg på ryggen for alle og enhver, det er derfor jeg velger å krype litt ekstra under huden på kundene mine for å virkelig finne ut hva som vil bli oppfattet som riktig eller ikke. Det er jo ikke jeg som skal jobbe med kandidatene som jeg finner, men jeg vil likevel at de skal kjenne meg på smaken.
Den største utfordringen som kan gi et ønske om en trylleformel er som regel en kunde som lider av beslutningsvegring og angst for å dra inn feil folk fordi man tror at det kan dukke opp en som er enda bedre i morgen, eller i overmorgen eller dagen etter det.
Grøss.
Når jeg presenterer en stjerne så mener jeg at det er bedre å finpusse denne i stedet for å be om en hel stjernehimmel.
Det handler om å leve i rollen som rådgiver.
Det handler om å skille ekte vare fra skvip som tynes ut med kunstige tilsetningsstoffer.


.

Anbefalte tekster:
Personlig egnethet
Litt mer om personlig egnethet
Personlig egnethet vektlegges

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s