NAV + bemanningsbransjen?

Aftenposten har en tekst som beskriver hvordan bemanningsbransjen bør vurderes som en aktiv samarbeidspartner til NAV, men som ikke griper fatt i det viktigste – ansvaret til den arbeidsledige.

Jeg har i en rekke tekster skrevet om manglende kompetanse fra ansatte i NAV som ikke kjenner arbeidslivet eller mekanismene som fører til at flinke folk finner veien tilbake. Jeg har også kommentert denne manglende viljen eller uvitenheten fra «instruktører» og «veiledere» som tror jobbsøkerkurs begrenser seg til å lære hvordan man kan lage en søknad på en side og en CV på to, uten hull og med bilde.
Legg til at man skal tenke positivt, så er man der.
Teksten i Aftenposten bommer fullstendig med at den ikke tar hensyn til ansvaret til den arbeidsledige som stigmatiseres til en person som er fanget i et system som begrenser vedkommendes innsats for å finne seg en ny arbeidsgiver, et ansvar som handler om forankring av sin egen prosess i stedet for å fyre opp en ond sirkel for de som innlemmes i tiltak for å tilfredsstille saksbehandlere som ikke vet hva som skjer i det virkelige arbeidslivet.

Når en blind leder en blind, faller begge i grøften
– arabisk ordtak

Det er stortingsrepresentant Stefan Heggelund som ber Regjeringen sørge for at bemanningsbyråene kan ta seg av flere NAV-klienter.
Jeg henger meg opp i begrepet «klient».
Han kunne like så godt sagt «pasient».
Grøss.

Jeg kan ikke forstå vinklingen med å la bemanningsbransjen «ta over» oppgavene til NAV, bemanningsbyråene er der uansett for hvem som helst, det er fritt fram, men på den annen side så gir teksten en stikker til fordømmelsen og stigmatiseringen og uviljen som preger holdningene til svært mange mennesker som har fått for seg at de tilfredsstiller kravene til den spennende rollen som «rekrutteringsrådgiver» hos noen av disse selskapene.

– «Når saksbehandlerne i NAV finner noen som relativt enkelt kan hjelpes, kan deres informasjon sendes over til bemanningsbyråer de har avtale med. Da kan NAV prioritere å bruke ressurser på dem som har lengre vei tilbake …»

Jeg innrømmer at jeg må lese denne kommentaren flere ganger for å tvinge fram en slags forståelse som har sammenheng med både fornuft og virkelighet, ikke minst med vissheten om at en seriøs jobbsøker med respekt for seg selv aldri vil legge fremtiden sin i hendene på en sosionom fra NAV. Jeg nevner at de ikke kjenner hverken arbeidslivet eller mekanismene som fører til at flinke folk finner veien tilbake, langt mindre hvordan bemanningsbransjen tenker. NAV bruker sjablonger på alt, men hvis de har planer om å forfølge tanken så bør noen fortelle dem at et «bemanningselskap» ikke bare er et bemanningselskap, det er faktisk store forskjeller på aktørene, ikke bare basert på hva slags kunnskap de faktisk har eller til og med ikke har, men også nedslagsfelt i forhold til industrivertikaler.
Det blir det samme som å si at du trenger en håndverker.
Det er greit å vite om du trenger en snekker, en elektriker eller en rørlegger eller kanskje noe helt annet.
Hvis NAV i det hele tatt skal tenke tanken, som isolert sett er god med tanke på at den legger grunnlag for en ny diskusjon som kanskje kan røske opp i hele det tungrodde systemet deres, så må de i tilfelle formalisere avtaler med alle selskapene som finnes der ute.
Se det.
Det hadde vi ikke tenkt på, gitt.
Vi snakker tross alt om sosionomer og sosiologer som ikke kan løfte på rævva hvis det ikke finnes en akademisk tilstandsanalyse som bekrefter at ingen organiske skapninger kommer til skade hvis det foretas en svak forskyvning av vekt, en diskret ommøblering av balansen som legger grunnlaget for at man kommer seg opp i stående.

– «Det er ingen mirakelkur, men byråene sitter på mye kompetanse og i det store og hele er det en seriøs bransje …»

Teksten forteller om en dame som fikk hjelp av et vikarbyrå for å finne en jobb. Jeg syns vinklingen er helt feil, og lurer på hvorfor det ikke står at det er hennes egen kompetanse og erfaring som hjelper de faktureringskåte til å tjene mer penger.
Nei.
Da er det bedre å underbygge denne hjelpeløsheten og falske tilliten til alle som gis et mandat til å messe om hva som er riktig eller galt. Selvfølgelig skrives det om alle henvendelsene vedkommende har gjort, mediene elsker å skrive om dette og hvor vanskelig det er der ute i stedet for å stille spørsmål om vedkommendes evne til å presentere seg og sin kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon.
Nei.
Det skulle tatt seg ut.
Teksten gjør ikke annet enn å bekrefte falske fordommer og valgte sannheter.
Jeg får ikke jobb fordi jeg er for gammel.
Jeg får ikke jobb fordi jeg er for feit.
Jeg får ikke jobb fordi jeg har feil farge.
Det som antageligvis skal virke som en hyggelig historie blir bare trist når vedkommende forteller at hun trengte en hånd å holde i for å støtte seg inn i lokalene til Manpower. Tenk så kult det hadde vært hvis Aftenposten tok kontakt med noen av selskapene hun har søkt jobb hos og lagde en historie fra dette.
Da, mine venner.
Da snakker vi journalistikk.

– «Vi må få en en form for betaling eller støtte fra staten for å gjøre jobben, men det vil uansett bli et positivt regnestykke …»

Det er dette som er ordene som jeg ventet på, de som forteller at bemanningsbyråene ser sitt snitt til å tjene penger på denne modellen, for eksempel ved å måle hvor mange de får ut i jobb. Det tilspisser seg litt når en representant fra bemanningsbransjen får spalteplass med å referere til faren for hull i CV og deres egen fortreffelighet med å trekke fram sitt raske arbeid. Det snakkes om motiverende elementer for bemanningsbransjen, mens den arbeidslediges handlinger ikke nevnes med et ord. Det er rett og slett kvalmt og er ikke noe annet enn et skjult argument for å grine til seg penger for alle som får beskjed om å registrere seg i cv-basen deres.
Vi tar kontakt hvis det dukker opp noe.
Særlig.

Feilansettelse inneholder fjorten bokstaver. Det er lov å bruke copy/paste hvis det er tvil om hvordan det skal skrives, men det er kanskje et spørsmål om å tørre å skrive om det og begynne i den riktige enden siden disse to ytterpunktene i arbeidslivet – NAV+bemanningsbransjen – er aktører som kjennetegnes av litt for mye av det gode, for å si det på en litt hyggelig måte. På den annen side så ville mange problemer og utfordringer vært unngått, og da hadde man kanskje ikke hatt så mye å snakke om …
Hmm.
Var det noe mer, da?
Jo, jeg er så jævlig lei av mennesker som hele tiden rører i den samme gjørma som kveler selvstendige individer til å ta ansvar for seg selv og sitt, mennesker som underbygger tvangstankene om at ingenting kan gjennomføres uten tanke på profitt.


.

Stikkordskyen i bunnen av siden har mange spennende linker, men i denne konkrete sammenhengen vil jeg anbefale disse:
NAV
Arbeidsmarkedstiltak
Vikarbransjen

4 comments

  1. Feilansettelsene florerer i begge bransjene, jeg er helt enig med deg. Det er nok bare en grundig opprydding, eller organisasjonsutvikling som det så fint heter, som må til for at man kan få begynt på nytt i den riktige enden.

    Lik

  2. Vanskelig å argumentere mot poengene dine, utfordringen blir å finne noen som kan stå fram og fortelle dette og da holder det ikke med politikerspirer som Heggelund.
    Kanskje mediene bør fange opp teksten din?
    Linker den ut i eteren, jeg :)

    Fortsatt god sommer, forresten.
    Fint at du leverer selv om du er i feriemodus.

    // Anita

    Lik

  3. Skjønner meg ikke på denne Heggelund, man kan da gå til vikarbyråene selv om man ikke har henvisning fra NAV?
    Litt overrasket over at han er H-politiker, siden sånne forslag pleier å kommer fra de røde.
    Kanskje det har vært litt for varmt for han i sommer.

    Jeg tror på en eller annen endring hvis flere mennesker får merke problemene med alle feilansettelsene på kroppen, det er jo ikke så ofte at dette kommer ut men det er jo noe av det du skriver om.

    Tips til endringskåte ungfoler om å prøve å få til noe kanskje, det vil jo være den nye generasjonen som får svi når de forventer ledighetstrygd når alle disse patetiske livsstilsykdommene deres setter dem ut og kassa er tom :(

    Lik

  4. Det er jo rett og slett for jævlig. Først treffer man på en nuutdanet sosionom som ikke skjønner hvordan arbeidslivet ser ut, kanskje til og med en person med dårlig norskkunnskaper på praksisplass, for deretter å komme til en nyutdannet masterspire i rosa skjorte som skal fortelle at han kan finne drømmejobben.

    FEILANSETTELSE er nok et riktig utgangspunkt.
    Takk for at du har baller til å publisere sånne tekster!

    Mvh
    Haakon Andresen

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s