Når spiren blir en blomst

Jeg har gjennomført et masterstudium.
Jeg er en masterspire.
Det er sånn han sier det.
Jeg har fulgt med på disse sidene i mange år, og det henger kanskje sammen med at jeg kjenner Morten.
Jeg er en av dem som han av og til skriver om.
Jeg er en av nabojentene.

Nå skal jeg snart ut i det virkelige arbeidslivet.
Der hvor man jobber hver dag mandag til fredag.
37,5 timers arbeidsuke.
En time for hver eneste grad i kroppen.
Man kan lage ganske gode metaforer fra den (hint hint, Morten).
Jeg vet at det er mange bedrifter der ute som krever at unge mennesker har en god CV, uten tanke på at de fleste ikke har noe å skrive hjem om. Morten nevner i en rekke tekster om hvordan et standard rekrutteringsprosjekt med søknad og CV begynner å bli rimelig antikvert, og jeg tenker som så at det er i hvert fall lov å håpe. Jeg har i hvert fall lært at det er en uendelig stor avstand mellom kunnskap og klokskap, og at det ikke er særlig smart å kvantifisere intelligens basert på et oppkok av eksamensbesvarelser.

Det meste har jeg lært fra arbeid og omgang med mennesker som har gitt med forståelse for viktigheten av å høre på hva flinke folk har å si, noen av dem har til og med lært meg hvem det ikke er så smart å høre på og det er egentlig ganske fint å vite. Jeg har også fått noe å skrive om fra McDonalds som lar ungdommer uten arbeidserfaring ta hånd om selskapet med produksjon og drift og ved å vise tillit med å la oss være bedriftens ansikt mot sultne kunder.
Vi lærer å ta ansvar.
Vi lærer å behandle penger og hvordan vi utvikler oss ved å gå gradene hvor noen etter hvert blir ledere.
Jeg vet at det finnes mange ungdommer som ikke vil ha sånne jobber, det er stort sett de samme som klager over at det ikke finnes jobber der ute og som skylder på strukturendringer i arbeidsmarkedet, fine ord som de har lært i korridorene på skolen, paradoksalt nok av de samme menneskene som hevder at de skal hjelpe dem i arbeidskarrieren sin.
Jeg vet om flere som hevder at det er dårlig betalt og mye stress og at det er bedre å leve av foreldrene sine.
Det er det ikke.
Det handler om viljestyrke.
Det er det ganske fint å ha på en CV hvis man ikke har så mye annet å skrive om.

Jeg har fullført en master og har ganske gode karakterer.
Jeg er i hvert fall fornøyd, og det er det viktigste.
Jeg har lært noe.
Jeg har med andre ord ikke behov for å ta opp fag, og det var dette jeg hadde lyst til å skrive om.
Morten kaller det juks.
Jeg er enig og går litt lenger og kaller det dårlig arbeid.
Jeg har truffet en del mennesker som kanskje har tatt litt for lett på det, det handler om fokus og det handler om konsentrasjon og det handler om å vise forståelse for hvordan det fungerer i det virkelige livet.
Da har man kanskje bare en sjanse.
Da har man kanskje ikke anledning til å gjøre deler av jobben på nytt fordi man ikke klarte å gjøre det godt nok første gangen. Noen argumenterer med at det ikke er noe galt i å tette kunnskapshull, men jeg mener at det ikke handler om det.
Tvert i mot.
Jeg sammenligner det med å male et hus. Når jobben er ferdig, så er det ganske dumt hvis man må gå over deler av huset på nytt fordi man ikke har vært nøyaktig med strøkene eller at det har blitt litt søl her og der.
Hvis du går tom for maling, så er du en dårlig prosjektleder.
Det handler om stolthet, og det er noe som jeg tror jeg har arvet fra faren min.
Han er for øvrig maler.

Hvem kjenner rosens vei mot blomst fra knopp, og hvem forstår at kimen ble til kropp?
– André Bjerke

Jeg har truffet en del mennesker som tror de er noe etter endt studietid.
Jeg har en master, så nå er jeg klar for alt.
Drømmejobben ligger ikke og venter, og det er disse jeg sikter til og det er disse som Morten skriver om når han viser til denne «onde sirkelen» med å ta opp fag for å forbedre karakterene sine med håp om det er det som skal til for å få drømmejobben.
Det handler like mye om personlige egenskaper.
Det handler om visjon og verdier.
Jeg skal være litt forsiktig med å si at jeg er enig i alt som Morten skriver, men på den annen side så var det han som fikk meg inn på riktig retning, jeg er også blant dem som er enig i karakteristikken om dårlige tapere, de som ikke klarte ikke å komme på resultatlisten og derfor vil de løpe deler av distansen på nytt.
Snakk om å kjenne sin besøkelsestid.
Snakk om dårlig konkurranseinstinkt.
Jeg siterer Morten på de to siste setningene, og regelmessige lesere vet at han hadde lagt inn et grøss på den neste linjen.
Jeg gjør det samme.
Grøss.
Noen vil sikkert mene at alt dette er lett å si for meg som er ferdig med utdannelsen min, men det har faktisk hatt sin pris.
Det handler om vilje og evne til å gjennomføre.
Det handler om å gidde.
Jeg blir rimelig skremt når forskjellige ledere for elevorganisasjoner snakker om fordelen ved å ta opp fag som et godt tegn på at man klarer å tilegne seg kunnskap og at man har utviklet seg. Det er som nevnt ikke sånn det fungerer i den virkelige verden og det er jo tross alt den virkelig verden man skal utdanne seg for.

Jeg er en spire.
Jeg skal bli en blomst.
Jeg vet at det krever god jord og gode vekstvilkår med sollys og regelmessig vanning.
Jeg vet at det tar tid.
Nå kan du se meg som en liten og grønn strek som stikker opp av jorda og som ser opp til de andre blomstene som pryder tilværelsen og skaper glede og trivsel.

Jeg kjenner en som sier at blomster ikke lever med hjernen.
Bare med åndedraget.
Det er kanskje dette som kjennetegner noen av de som ikke ser verdien av å tenke på at det finnes noe som heter såtid og spiretid og ikke minst blomstringstid. Jeg har en venninne som er biolog, og som forteller at blomstene har en egen måte å tenke på, det er bare det at denne tenkemåten ikke rimer med vår tenkemåte og da er det lett å si at den ikke eksisterer.

Blomster blomstrer selv om ingen ser på dem
– Phil Bosmans

Når jeg visner, for alle blomster visner jo til slutt, så håper jeg noen kommer og luker meg bort og legger meg i komposten så jeg kan være til glede for de som kommer etter meg. Ikke med en gang, jeg må få lov til å stå litt med brune blader og vise til alle rundt meg at her, her ser dere en blomst som har vært gjennom hele syklusen.

Hilsen Renathe
– Gjesteblogger / Fullført Masterprogram i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) på NTNU 2014

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s