Siste finpuss i garderoben

Jeg har nevnt i en rekke tekster at jeg ikke er så veldig begeistret for intervjutips siden jeg er av den oppfatning at hvert enkelt jobbintervju lever sitt eget liv og at det er bare dumt å låse seg fast i et manus.

Vær deg selv.
Hvis det ikke er godt nok til å få jobben, så skal du være glad til.

Det er egentlig det eneste tipset jeg gir. Jeg kan selvfølgelig snakke litt om disse intervjutekniske greiene, men man skal likevel være klar over at det kan komme noen nye elementer som bryter med noe av dette. Kanskje det plutselig dukker opp et nytt menneske midt i samtalen som ber deg spole tilbake og ta en rask oppsummering, av en eller annen grunn så er det faktisk ikke så mange som behersker dette. Jeg tror jeg kan si at jeg har opplevd det meste som det går an å oppleve i en intervjusituasjon, og det er derfor jeg poengterer dette med viktigheten av å stå i sin egen rolle og glemme alt det andre.

Jeg skal i stedet fokusere på det som jeg kaller garderobepraten. De som følger med på disse sidene kjenner til min bruk av metaforer og sammenligninger fra verdens største idrett, og det er vissheten om at det er i de klamme garderobelokalene at grunnlaget legges før man løper ut på den grønne matta.
God garderobekultur gir motivasjon og tillit.
Her må jeg nesten få lov til å smette inn en liten digresjon, jeg har nevnt det i en tidligere tekst og det er fra en kompis som er trener for aldersbestemte lag og som i en eller annen samtale kom inn på dette med hvordan garderobekulturen ble ødelagt av plakater med ulike samspillregler og mas om fair play, oppslagstavler som forteller at man ikke skal vaske drakter og sko i garderoben på grunn av fare for soppsykdommer, vel og merke hvis man i det hele tatt var i garderoben for det hadde blitt sånn at mange møtes ferdigskifta på banen og dro rett hjem når kampen var slutt.
Det er trist.
Da forsvinner garderobekulturen og man mister det viktigste rommet hvor klubbfølelse skapes, kameratskap utvikles, budskap kan spres og verdier kan skapes. Garderoben skal dekoreres med klubbens kjennetegn og historiske profiler, forbilder og sitater som skal festes i veggene og ikke fjernes av et rengjøringsbyrå som jobber på akkord. Det skal være et positivt samlingssted hvor minnene skapes og historiene fortelles, der konflikter blir løst og vennskap pleies.
Det finnes noen som ikke skjønner sammenligningene, og de kan i og for seg bare ha det så godt.
Det står ikke noe om dette i studiematerialet på BI, for å si det sånn …
Det er mye av dette som ligner på intervjusettingen og det er som sagt det eneste tipset jeg legger ut.
Vær deg selv.
Vær lojal mot din egen historie og dine verdier.

Det finnes noen som mener at det er en sammenheng mellom forberedelser og suksess. Jeg er enig, men mener samtidig at man må være åpen for tilfeldigheter og forandringer i omstendighetene, dette er sterkt undervurdert og er selvfølgelig noe som påvirker arbeidet mot et resultat.

Det finnes en del «eksperter» som fremhever viktigheten av møtetid, antrekk og håndtrykk og de tingene der.
Det finnes en del kandidater som tar dette så seriøst at det ender opp med å bli helt feil.
Det finnes også en del som foretar den siste gjennomgangen før de går inn, nesten som disse som tror at det nytter å lese pensum på t-banen på vei til eksamen.
Blås i det.
Kjøp deg en is i stedet.

Det finnes også noen «eksperter» som trekker fram dette med stress og nervøsitet, kommer med lengre avhandlinger om hvordan stresshormoner som kortisol og adrenalin kan hemme din evne til å tenke klart og at du må gjøre øvelser som hindrer påvirkningen fra denne hormonelle eliksiren.
Grøss.
Jeg leste en tekst for ikke så lenge siden om en berte som skrev varmt om hvordan man best mulig kan presentere sine prestasjoner i tråd med hva som er viktig for intervjueren og at det var viktig å demonstrere din evne til å skjule din nervøsitet.
Jeg syns dette er svada.
Jeg kan godt strekke den litt lenger og si at det er pisspreik.
Da er det mye bedre med en is …

Jeg er fristet til å trekke fram dette med at jeg opplever en økende masse av de som fremstår som rimelig overfladiske i forhold til omgivelsene sine, som om det å hilse på noen som ikke bidrar til deres egen vinning er verdt å bruke energi på. Jeg har strøket bort mange kandidater på dette som handler om noe så enkelt som å være høflig og imøtekommende mot vedkommende som sitter i resepsjonen. Det handler om et komplett førsteinntrykk og vissheten om at et møte starter lenge før du sitter i stolen på møterommet.

Garderobepraten er siste pep-talk, og det er som nevnt her man legger grunnlaget for hva man skal ta med seg ut på banen. Mobiltelefonen din er selvfølgelig avslått og den har du pakket bort for lenge siden, det er ikke nå du skal sjekke mobilsvar eller sosiale medier. Sykdom og dødsfall er en helt vanlig del i et menneskes tilværelse, mens forventninger om lykkeønskninger og hjerter og selfies med dagens outfit er baksiden og alle vet at baksiden er mørk.
Husk å gå på do, ikke bare for å sjekke at du ser bra ut og ikke har iskrem på nesetippen, men også for å bli ferdig med biologiske behov.

Vi kan ikke klage på omgivelsene og omstendighetene.
Nå er vi her og det er nå det gjelder.

Humøret er bra.
De andre kan bare glede seg.

God kontroll handler om hvor godt vi står i egen rolle.
God kontroll handler om å eie initiativet og vinne det tilbake hvis det mistes.

Samspillet mellom en god historieforteller og sosial innlevelse skaper åpninger.
Det handler om å sette sjansene.

Det sies at man spiller for flere enn bare seg selv, men akkurat nå skal det bare handle om deg og ditt.
Du skal ikke bevise noe for venninnene dine.
Du skal finne ut om du passer inn i spillemønsteret som presenteres, og her er du nødt til å være dønn ærlig mot deg selv med vissheten om at juks er noe som bare vil gå ut over deg selv.
Gå ut på banen og vis deg fra din beste side.
Gå ut og vær deg selv.
Det sies at det ikke er noe morsomt å spille på et lag som ikke passer deg og dine ferdigheter.

One comment

  1. Finfin tekst. Ei tekst, som eg og andre som ikkje er på jobbjakt akkurat no, også kan ta med inn i arbeidskvardagen.
    Musikken her er i sterk kontrast til den som går på nrk2 tv no, som var bakgrunn for min kaffe, lefse og nettlesing. Deilig fres :)
    Ha ein finfin dag vidare.
    Marieklem

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s