Private Dancer

Vibeke Hammer Madsen i Virke skriver i Ukeavisen Ledelse om hvor viktig det er å tenke nytt for å få flere mennesker i jobb. Hun ønsker den aktuelle «trygderevolusjonen» velkommen ved å slippe til flere aktører som kan bistå folk med å få en jobb som rimer med eventuelle forutsetninger og begrensninger. Jeg er fristet til å legge inn noen rader om at sosionomene i NAV bør holde seg langt unna ting de ikke har peiling på, spesielt dette med hva som rører seg i arbeidslivet og hvorfor det rører på seg som det gjør. Dagens lovverk begrenser private aktører med kompetanse og ikke minst kapasitet, systemet er så tregt som det går an å bli med seige anbudsrunder mellom tiltaksarrangører som i prinsippet ikke er noe annet enn et spill for galleriet mellom aktører som tvinges til å selge skinnet før bjørnen er skutt.

Det er ikke så mange som vet at menneskene som jobber for de som leverer disse tjenestene sitter på dårlige kontrakter og arbeidsvilkår. NAV kjøper kurs for over sekshundre millioner kroner hvert år uten å vise interesse for rammevilkårene til de som skal gjennomføre det daglige arbeidet. Man er fristet til å tro at NAV burde være opptatt av ryddige arbeidsforhold, men tiltakseksjonen svarer at de er kjent med at det stort sett dreier seg om innleie på tidsbegrensede kontrakter. Jeg nevner i en rekke tekster på disse sidene at ingen selskap er bedre enn menneskene som befinner seg der, og i den sammenhengen så kan man risikere at det som funket på et kurs ikke vil funke på det neste.
Det er med andre ord tilfeldigheter som skiller det ene fra det andre.
Det er menneskene som gjør forskjellen.

Det er ikke så lenge siden Aftenposten hadde en tekst som kunne fortelle at mange av disse kursene reduserte sjansen for å få jobb. Det vises til forskning som bekrefter at mange personer med nedsatt arbeidsevne ville klart seg bedre uten noe tiltak i hele tatt.
NAV svarte i kjent stil at de ikke vet hva de bruker mye penger på …
Funnene bekreftet at det kan være direkte «kontraproduktivt» å sende mange deltagere på kurs, det vil si at dette virker negativt på muligheten kursdeltagerne har til å få jobb. Forskerne har ikke gått inn i årsakene til at enkelte tiltak fungerer, men vi som kjenner baksiden sitter med noen av svarene.
NAV er selvfølgelig ikke enig i at kursene ikke har noen effekt, noe annet skulle jo tatt seg ut.
De mener at kursene holder arbeidsledige i aktivitet fremfor ikke å gjøre noe.
De bidrar til å holde køene nede.
Ehh …
Den samme forskningsrapporten viser ulik praksis ved forskjellige NAV-kontorer og en stor mangel på kunnskap om hva som faktisk virker. Den viser at denne kunnskapen er «ikke-eksisterende», og hevder at beslutninger foretas på oppfatning, gjetning, personlig erfaring og hva som er enklest å få til.
Grøss.
Det blir en ørlite paradoks at NAV forteller om et økende fokus på resultat og kvalitet. Den røde kluten bør kanskje viftes litt bedre når rapporten konkluderer med svak styring ved NAV-kontorene, men nå skal det sies at selveste Riksrevisjonen har kommet på banen med krav om å styrke veilederkompetansen, kunnskapen om arbeidsmarkedet og ledelseskompetansen ved NAV-kontorene.

Jeg kjenner en del flinke mennesker som jobber eller har jobbet på denne måten, noen kjenner jeg ekstra godt siden det inkluderer meg selv, mennesker som jobber prosjektbasert siden tiltaksarrangørene ikke kjenner sin egen arbeidsmengde, noen er paradoksalt nok arbeidsledige som mottar dagpenger fra NAV når de selv ikke hjelper andre på veien til ny jobb. Dette er ikke nytt for tiltaksseksjonen som svarer at det ikke er noe galt i å være jobbsøker, kanskje litt programforpliktet til å si akkurat det, men de forholder seg til de ressursene som de ulike leverandørene presenterer i sine anbud og forutsetter at de er kvalifiserte, uten tanke på om disse menneskene faktisk kommer til å jobbe der når anbudsrunden omsider er klar.
Sannsynligheten er stor for at man kjøper katta i sekken …
Leverandørutvelgelsen baseres på en prosentvis fordeling hvor prisen tar førti prosent av kaka, resten er basert på noe som de velger å definere som «kvalitet» hvor kvalitet er synonymt med tidligere resultater levert av mennesker som antageligvis ikke jobber der lenger.
Det betyr at det eneste som betyr noe er pris, og det sier seg selv at det går ut over leveransen.
Det betyr også at de som settes til å realisere NAV-reformen med å få flest mulig ut i arbeid ikke har forutsigbarhet på mer enn seks måneder. Det som også er interessant, er at mye av rekrutteringen inn til de ulike tiltaksarrangørene kommer fra mennesker som har deltatt på kursene, godt kamuflert som «praksisplass» og «lønnstilskudd» som betyr lave kostnader for leverandøren og gode priser for NAV.

Jeg er stor tilhenger av alternative arenaer som kan gi økt fokus på utfordringene som seriøse jobbsøkere støter på og vissheten om at det er viktig å ha noen å sparre med. Familie og venner er greit for trøst og en klapp på skulderen, men det blir med det. Jeg er tilhenger av tilrettelegging for steder hvor man kan treffes og utveksle erfaring, ulike opplevelser og oppfatninger og husker at jeg for noen år siden var i dialog med NAV for å sjekke interessen for å la Karriereverkstedet få lov til å levere en slik tjeneste, ikke nødvendigvis som konkurrent til jobbsøkerkurs men mer som et sted som kunne funke som en slags drop-in. Jeg vet at dette er et savn, spesielt med tanke på at det er mange seriøse jobbsøkere som ønsker profesjonelle samtaler med noen som har erfaring fra arbeidslivet i stedet for å bli henvist til jatting fra en sosialkurator som messer om en god søknad på en side og CV på to og viktigheten av å tenke positivt.
Grøss.
Det handler om bruk av kreative virkemidler for å hjelpe andre til å treffe gode yrkes- og karrierevalg som bedre treffer mulighetene og ikke minst forutsetningene.
Nei.
Det har vi ikke behov for.
Det kom også noen antydninger om at jeg ønsket å utnytte egen posisjon når jeg inviterte til dialog rundt sosialt entreprenørskap rettet mot en virksomhet som paradoksalt nok handler om jobbsøk og karriereveiledning.

Jeg syns synd på enkelte jobbsøkere, noen klarer seg selv og får lov til å klare seg selv og det er bra, men det finnes alt for mange flinke mennesker der ute som legges i fanget på mennesker som ikke forstår mekanismene i det virkelige arbeidslivet, frisører og spinningsinstruktører med brevkurs i coaching.

Jeg fikk en forespørsel rett før sommerferien fra en som refererte til at de hadde min «profil» i systemene sine, jeg kjente hverken han eller bedriften han ringte fra men har vært så lenge i dette faget at jeg vet at ulike «profiler» ligger tilgjengelig for mange av disse selskapene som sender inn sine anbud, noe som vil si at ulike veiledere og instruktører kan være tilgjengelig for den leverandøren som vinner anbudsrunden med NAV, stå foran en forsamling og messe om viktigheten av en god bedriftskultur og være glad for at det ikke er speil på veggene så de slipper å se seg selv.
Jeg spurte om vi skulle treffes.
Nei.
Vi har ikke tid til det.
Vi vet at du er god.
Vi holder kontakt.
Jeg vet ikke om de vet at jeg vet vet at de har fått oppdraget og har satt inn noen som antageligvis er litt rimeligere, det er jo prisene som styrer og da må frustrerte jobbsøkere ta til takke med en «veileder» som kommer rett fra skolebenken og klarer å holde seg unna arbeidsledighetskøen ved å få en jobb som er litt bedre enn å servere pausemusikk på et callsenter …

Jeg husker min første kontrakt med en av disse tiltaksarrangørene, jeg gikk inn for trehundre per time og vissheten om at man ikke får betaling for nødvendige forberedelser og oppfølging hvor rapportering og fjas gikk på bekostning av god og viktig dialog med deltagerne. Det gikk ikke lang tid før jeg fant «kollegaer» som gikk rundt og surmulte og grein seg til noen ekstra kroner per time, det var så mye dritt i gangene at jeg hoppet av etter to uker. Jeg tror aldri jeg har følt meg så feig men på den annen side så var det fint vær med blå himmel og strålende sol.
Jeg fikk beskjed om å gå bakveien så ingen av kursdeltagerne skulle se meg.
Dette var veldig viktig for denne kursleverandøren.
Vi trengte vel ikke å lage noe støy.
Vi trengte vel ikke å innrømme at sannheten svir, det er mine ord, men på den annen side så ville jeg bare bort så fort som mulig for å slippe å stå og lyve foran en forsamling som jeg faktisk hadde rukket å bli litt glad i med å dele mine tanker om hvordan vi sammen kunne finne veien tilbake til en bedre tilværelse.

Jeg er egentlig ikke en feig type.
Jeg hopper fra tiern og hjelper fremmede som er i nød på gaten.
Jeg gjør en del andre ting også, men det trenger jeg ikke nødvendigvis skrive om her.
Jeg snakker ganske direkte til de som kommer til meg for å be om råd og innspill, den som er med på leken må tåle steken, og jeg er frekk nok til å smake på min egen medisin. Når sant skal sies, så tror jeg nok at det er dette som underbygger mine egne resultater, jeg vet hva som skal til og at det er en fordel å ha vært i den skogen som du viser fram på kartet. Jeg kjenner stubber og steiner, vet hvor de fine badeplassene befinner seg og kan til og med røpe noen snarveier.

Det kom en annen aktør på banen like etter, de klinte til med trehundreogfemti kroner i timen for at jeg skulle gjennomføre klasseromskurs alene, selvfølgelig med vissheten om at anbud mot NAV inkluderer tre faste instruktører.
Takk for tilliten, liksom.
– «Vi får se om vi finner noen i egne rekker, kanskje du kan trekke opp noen fra publikum …»
Det var noe sånt som ble sagt.
Det var greit for meg, klarer med ganske godt alene og er sjelden så syk at jeg må være borte fra jobb.
Det var et valg.
Kontraktsfestet arbeidstid reduserer mulighetene til å stille opp for deltagere som har private hensyn som forutsetter en viss fleksibilitet.
– «Hvis du skal gjøre noe utenfor arbeidstiden, så er det din egen business».
Det var noe sånt som ble sagt en gang jeg hadde satt det på en agenda. Da er det jo et lite paradoks at det er de samme menneskene som forventer at man skal stille på dugnad når man skal klippe og lime nye tilbud på anbudsforespørsler, det forventes en viss interesse for en intensjon om å sikre vår videre eksistens, må vite. Da står man der og må velge mellom en forankring basert på tvang eller om det er lurt å se etter de grønne skiltene som viser veien til nødutgangen.

Jeg husker en tekst i Klassekampen som tok for seg denne rovdriften på de som leverer disse tjenestene. Dårlige kontrakter og arbeidsvilkår er gjennomgangstonen, og jeg kjenner en del flinke mennesker som kan tenke seg å gå ut med historiene sine, det er bare det at mediene renner over at tekster med jobbsøkere som griner for at de ikke får drømmejobben.
Det er mange som mener at faren for å bli oppfattet som en av dem er stor.
Det vil de ikke.
De vil ikke stigmatiseres som noen av disse sytepavene som har latt seg forføre av dårlige studiekataloger som tilrettelegger for utdanningsinflasjonen, tar doble mastergrader men som glemmer at man ikke får undervisning i hvordan man selv må ut for å fortelle om sin eksistens til potensielle arbeidsgivere, klamrer seg til papirene sine og tror at de snakker for seg selv, får ikke jobben som de fikk høre om når de tråkket rundt på en karrieremesse og velger å ta opp fag for å forbedre karakterene sine.
En ond sirkel.

Jeg skal treffe en av dem i neste uke, hun ble skviset ut fra en av disse aktørene når selskapet fikk røde tall.
Hun passet ikke inn.
Det var det som ble sagt.
Det var ikke noe mer å si om den saken.
Jeg oppfattet henne som en som var godt likt og som utfylte besetningen med en alternativ bransjekompetanse og en «mykere» tilnærming mot kursdeltagere som ikke forstod viktigheten av ansvar og eierskap til sin egen prosess. Det finnes nemlig en del mennesker som settes på kurs av NAV og som oppfatter at de er der fordi NAV sier at de skal være der. Det finnes til og med ansatte hos NAV som ikke vet forskjellen på de ulike tiltakene, noe som fører til at man havner på feil tiltak eller flyttes fra tiltak til tiltak. En arbeidsledig på tiltak fargelegges i interne rapporter som en person som ikke registreres som arbeidsledig, og dette medfører at de offisielle ledighetstallene blir feil. Man kan lure på hvorfor, det burde vel være en kjent sak at det er smartere å legitimere behovet for flere aktører i stedet for å tilrettelegge for «konkurranse» mellom de ulike leverandørene.
Men hva vet vel jeg.
Jeg er da ingen sosionom.
Jeg er bare en Private Dancer.

4 comments

  1. Kjenner meg igjen!
    Jeg jobbet hos en tiltaksarrangør for mange år siden, kanskje den første du viser til siden det var akkurat sånn det var. Og som et paradoks, så ble jeg arbeidsledig i våres etter en intern nedbemanning, og tror du ikke NAV satt meg opp på jobbsøkerkurs hos den samme aktøren.
    Kommer til å takke nei og gi avkall på stønad :(

    Flott blogg, rett på sak og fra et menneske som definitivt ikke er feig.

    Siv

    Likt av 1 person

  2. Been there, done that!
    Jeg var sikkert i den samme «poolen» som deg og jobbet her og der som en kasteball, noen ganger traff jeg til og med de samme jobbsøkerne på kurs, frustrerte skjebner som også ble tildelt rollen som kasteball men på motsatt måte.
    Håper Eriksen får fart på sakene med å røske opp i dette syke systemet. Det er i hvert fall lov å håpe.

    Liker

  3. Ha, sitter akkurat nå på jobbsøkerkurs i regi av NAV og ble tipset om bloggen din fra en annen som er på kurs. Og vet du hva, hun som er sjefen her kommer rett fra jobben som spinningsinstruktør og formaner de tingene som du skriver om.
    Heldigvis har jeg jobb i den andre enden, men det sier jeg ikke til noen. Skal begynne som leder hos en av de mest profilerte selskapene i landet, og gjett om jeg skal referere!

    Hilsen Einar

    Liker

  4. Verifisert og godkjent!
    Jeg har også vært der og bekrefter det du skriver. Mange år etterpå lurer jeg nesten på om det hele er et spørsmål fra nav og de ulike arrangørene om å sikre sin egen eksistens :(

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s