Det er fredag, kryp ut av hullet ditt

Jeg hadde vært på et seminar og satt og slappet av med en kaffe og en avis, god tid i forhold til en avtale som jeg hadde noen timer senere. Hun hadde spurt om det var ledig ved bordet, jeg nikket og litt senere fortalte hun at hun var ansatt som jobbkonsulent med spesielt fokus mot arbeidsledige som har hull i CV.
– «Hmm», nikket jeg.
– «Interessant … da vil jeg vel anta at de fleste som er arbeidsledige bør snakke med en som deg?»
– «Nei», smilte hun.
– «Det er nok ikke så enkelt, det finnes jo en del mennesker som er flinke til å tette hullene sine».
Jeg nikket.
Jeg var kjent med utfordringen hun refererte til, men pleide å bruke noen andre ord.
Det var derfor jeg valgte å spørre.
– «Jo», begynte hun litt nølende og så på meg med en merkelig mine, nesten som om blikket hennes spurte om jeg var dum eller noe.
– «Huller i CV er jo ikke bra, det vet jo alle … vi sitter sammen og snakker om tingenes tilstand og så er det som om noe av det som ligger i tilværelsen deres … noe av det som virkelig har skjedd kan … hvordan skal jeg si det, noe av det som har skjedd kan sminkes opp til å bli … litt mer spiselig, for å si det sånn».
Jeg nikket.
– «Jeg oppfordrer til å skrive at man har jobbet med veldedighet eller noe annet ulønnet … frivillig arbeid som ikke dokumenteres … de som har barn kan jo finne på noe med barnet, det er jo bare å være kreativ … poenget er at man ikke kan vise fram en CV med huller, de som leser en CV vil automatisk kaste dem ut … det er jo helt klart».
Ja, tenkte jeg.
Det er jo helt klart.
Det som var helt klart for meg, var at denne dama ikke hadde peiling på hva hun snakket om, ganske skremmende med tanke på at hun hadde en viktig jobb som hun misbrukte med oppfordringer til bortforklaringer og desperate usannheter.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor det er sånn at «de som leser en CV» oppfattes som noe helt annet enn hvem de virkelig er, jeg skal ikke skrive om dem i denne teksten, kanskje bortsett fra at jeg kan nevne at jeg har truffet en del jobbsøkere med huller i CV’en som sitter på betraktelig mer kunnskap om akkurat dette enn noen av «de som leser en CV» eller noen av de som tror de vet hvordan «de som leser en CV» virkelig er …

Jeg lot som om jeg tok en slurk av kaffekoppen, den var tom for lenge siden, rettet meg litt opp i stolen som for å signalisere at jeg var veldig interessert i å høre mer.
– «Det vanligste er de som har tatt en pause i studiene sine», fortsatte hun.
– «De som har behov for et avbrekk på grunn av lav motivasjon … mange bruker litt tid på reising, og da ber jeg dem bake dette inn i studiene, der hvor de skriver om utdannelsen sin … vips, null hull … det som kanskje er mest utfordrende er disse med sykdommer og sånt, det er jo ingen som vil ansette noen som har vært mye syk, det sier seg jo selv … og så har du alle disse som skylder på omorganisering og nedbemanning, skjønner ikke at det er så mange av dem som ikke klarer å finne seg en ny jobb før de mister den gamle … de har jo lang tid og sluttpakke og det er ikke måte på … men det er jo en annen sak».
Ja, tenkte jeg stille.
Det er en annen sak.
Jeg kom til å tenke på at det faktisk finnes mennesker som sitter og klamrer seg fast til pulten hos en arbeidsgiver som de ikke trives hos, bare for å ha noe å gjøre mens de venter på en annen tid hvor de skal gidde å finne på å søke en annen jobb.
Det finnes en del som ikke vet at de finnes.
Det er faktisk ganske mange av dem.
Grøss.
– «Da må jeg komme meg videre», avbrøt jeg og kikket på mobiltelefonen min som hadde vært avslått de siste to timene og fremdeles var det. Jeg vet ikke hva som gikk av meg, jeg satt med en kjempespennende åpning men orket ikke å gjøre meg spillbar med å forandre posisjon.
Jeg vet ikke hva som gikk av meg, men noen ganger så er det jo nettopp sånn det er.
Man vet ikke hva som egentlig skjedde før det skjedde.
Det var fredag, endelig fredag, og jeg satt med et hull som jeg ikke kunne gjøre rede for.
God helg, liksom …


.

Anbefalte tekster:
Flue på veggen
Hull i CV
Nye hull
Det er hullene som lager smaken
Jeg er en rød stjerne og dette er mitt hull
Takk for den, Erna Solberg!

3 comments

  1. Ganske sikker på at jeg har møtt denne dama du viser til. Jeg satt med maur i rompa i tjue minutter, og når jeg omsider fikk summet meg så valgte jeg å skrive et brev til ledelsen i NAV hvor jeg refererte til opplevelsen min.
    Tror du jeg hørte noe?
    Det sies at hun jobber der enda :(

    HP

    Lik

  2. Jeg har nettopp begynt på jobbsøkerkurs etter en deilig ferie, og fokus den første uka har vært «fruktbare samtaler» for å finne ut hvordan vi best mulig kan kamuflere hullet vårt. Du vet, dette som vi som oppfatter oss som normale kaller å være arbeidsledig.

    Nå er jeg ute av arbeidsledighetskøen siden jeg er på tiltak, er det mulig, ja det er mulig og nå er jeg glad for at det er helg så jeg kan konsentrere meg om å finne meg en ny jobb.

    Jeg sitter og ler når jeg leser tekstene dine, rett og slett fordi de er sånn som det virkelig er der ute, tanken slår meg hvor du tar det fra men du er antageligvis bare en sånn sjelden vare som er tett på.
    God helg, Morten!

    Hilsen Elise

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s