Den ultimate intervjuguiden

Dagens tekst går ut som en alternativ versjon til alle tekstene som handler om hvordan du kan «vinne» intervjuet og denne «konkurransen» om drømmejobben.
Grøss.
Dagens tekst går til «veiledere» og «eksperter» og «instruktører» og «coacher» og alle de andre som legger fokus på at man skal forberede seg på å snakke om sine negative sider og komme med noe som de mener kan bli oppfattet som veldig smart når man blir bedt om å forklare et hull i CV’en sin, du befinner deg på et jobbintervju, gjerne med en nyutdannet spire uten arbeidserfaring som bruker det meste av tiden på gjennomgang av dokumenter som vedkommende burde gjort seg kjent med for lenge siden, etterfulgt av kommentarer og påstander som antageligvis er ment som en slags styrkeprøve som skal plukke deg fra hverandre …

Nei, skal du si.
Jeg har ikke så lyst til å snakke om det.
Det er ikke derfor jeg er her.
Jeg er her fordi jeg er kvalifisert for en stilling, og nå vil jeg fortelle hvorfor jeg er riktig til rollen.

Du vil legge merke til at det skjer noe med vedkommende på den andre siden av bordet.
Det er ikke dette som er forventet.
Det er ikke sånn det skal være.
Det er i hvert fall ikke dette som det ble snakket om på intervjutreningskurset.
Det er jo jeg som skal styre samtalen, og nå har jeg kommet helt ut av det.

Du legger merke til at det blir en liten pause, en stopp i spillet som bekrefter at du har overtaket.
Du vet at det er nå det gjelder.
Det er ikke du som har behov for denne pausen og du velger å øke forspranget med å fortelle historien om deg selv og din kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon.
Du sier det eneste som er riktig og viktig.

Vedkommende på den andre siden av bordet har forsøkt å gjenvinne balansen og tar initiativ til å avslutte fornedrelsen med å spørre om det er noe som er uklart, om du har noen spørsmål, du tenker på alle formaningene fra «veiledere» og «eksperter» og «instruktører» og «coacher» og alle de andre som sier at man alltid skal spørre om noe, bekreftet som en påstand om at det vitner om interesse.
Du vet at du ikke hadde sittet her og brukt tiden din hvis du ikke var interessert.
Du vet at du er riktig for rollen.
Du svarer nei og forlenger setningen med at du har fått et godt inntrykk, det er i hvert fall som forventet selv om det siste ikke er noe som du sier høyt, før du reiser deg opp og sier at du håper det er gjensidig, legger merke til at vedkommende fremdeles sitter i stolen og strekker ut en hånd for å takke for deg.

Det finnes noen som oppfatter meg som litt krass mot likesinnede i arbeidsmarkedet, kanskje ikke en kul betegnelse å ha på seg, men jeg er ikke redd for å si at jeg er mektig lei av sånne som sitter og republiserer gammel moro som for lengst har gått ut på dato.
Ikke bruk tid på dette.
Ikke gjør deg til en sånn patetisk manuspugger.
Poenget er nemlig så enkelt som at oppegående mennesker ikke går rundt og klager over ting som de mener at de kan bli bedre på og ting som de ikke kan og sånne ting.
De fokuserer på det som er aktuelt.
Her og nå.
Det er det som betyr noe.
Små ting og bagateller er ikke noe annet enn små ting og bagateller.
Ikke gjør det større enn det er.

Nå blir det en pause fra meg.
Nå skal jeg bruke tiden på en ny bok.
Gjesteskribentene har levert innspill fra begge sider av bordet, tittelen er klar – den ultimate intervjuguiden – og det kunne jo egentlig ikke bli noe annet …
De som følger med på disse sidene vet at det vil komme noen små drypp på disse sidene, ett eller annet spontant oppgulp som bare må ut.
Sånn er det bare.


.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s