Bris

Jeg traff en fyr her om dagen som spurte om jeg hadde en kommentar til en tekst som han hadde snublet over på «karrieresidene» til E24, en tekst som handler om hodejegere som forteller om ulike opplevelser i intervjusituasjoner. Sagt på en annen måte, så handler den om hva som skjer når et menneske møter et annet menneske, og stiller seg i den lange rekken av tekster som underbygger fordommer og valgte sannheter om alle «utfordringene» og «vanskelighetene» som man kan støte på i rollen som jobbsøker.

Dette er ikke noe annet enn en pinlig artikkel.
Et rekrutteringsprosjekt er basert på gjensidig tillit og respekt, men på den annen side så hadde det vært litt kult om journalisten kunne følge opp med lignende historier fra den andre siden av bordet.
Psst; jeg sitter på en del av dem …

Jeg har store problemer med å forstå at dette er et tema som mange finner vanskelig, og spiller inn en eneste setning i denne debatten: Vær deg selv, – hvis det ikke er godt nok til å få jobben, så skal du være glad til.

Jeg treffer unge og nyutdannede.
Jeg treffer fagfolk.
Jeg treffer voksne mennesker og godt voksne mennesker.
Jeg treffer hele spekteret av menneskeheten, og blir stadig overrasket over å se og høre hvor store problemer de lager ut av dette med å tørre å være seg selv.
Det er skummelt.
Mennesket har tilpasset seg i tusenvis av år, men det handler ikke om det. Når man har valgt å gå inn i et rekrutteringsprosjekt så handler hele greia – den som enkelte velger å kalle «prosessen» – om å sjekke om man passer sammen eller ikke og av og til så er det sånn at man rett og slett ikke passer sammen.
Sånn er det bare.
Ting som ser bra ut på et sted, er stygt som juling på et annet.
Ting som funker her, funker nødvendigvis ikke der.

Jeg treffer en del av de som ikke kan si det som det er, de som ikke tør å fortelle historien sin og som er redd for å trekke fram noe som kanskje oppleves som litt vanskelig og som ikke skjønner at dette er noe som styrker deg og som får deg til å leve videre. Hvis du tåler det selv, for du er jo fremdeles i live, så skal ikke du lide for at det finnes andre som ikke skjønner noe av det.
Det sier det meste om dem.
Det sier alt.

Jeg treffer en del mennesker som gir uttrykk for at de er redd for å skli utenfor sjablongene.
Jeg treffer mennesker som lever livet sitt gjennom andre, mennesker som har brukt hele livet sitt på å bli den personen de er nå og som får meg til å lure på hvor mange som kan si at det er verdt det …

Du passer ikke inn over alt.
Sånn er det bare.
Ta deg en kaffe og lev videre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s