Dansing til andres pipe

Det er kanskje flere av dere som følger med på aktuelle tekster og debatter som handler om mavefølelse og trynefaktor i rekrutteringsprosjekter. Det vises til rapporter og eksperter og den ene etter den andre, jeg har sluttet å kommentere disse og velger i stedet å lene meg tilbake og ser at dette er noe som allokerer nye kunder og mer butikk til min egen virksomhet.
Gratis PR, med andre ord.
Hvis jeg begynner å kommentere for å forsterke eget ståsted, så må jeg utvide virksomheten min og det vet jeg ikke om jeg har lyst til …

Det virker som om det har blitt en trend eller en hype å underbygge en del av denne påtatte «mystikken» som preger et rekrutteringsprosjekt. Begreper som «mavefølelse» og «trynefaktor» er gjengangere, og noen strekker den litt lenger og refererer til at de har opplevd prosessen som urettferdig.
– «Jeg er kvalifisert», sutres det.
– «Det er jeg som burde fått jobben …»

Det er mange som glemmer å spørre seg selv hva som egentlig menes med et begrep som «kvalifisert», de glemmer at et vellykket rekrutteringsprosjekt inneholder en del andre ting som inkluderer kultur og verdier. Det er heller ikke sånn at hele livet skal være falsifiserbart, og det er derfor jeg anbefaler seriøse jobbsøkere om å holde seg unna en del av disse tekstene som dukker opp fra forskere og eksperter som ikke forstår mekanismene i arbeidslivet og dynamikk i kollegiale relasjoner.

Jeg påstår at kjernen i denne debatten bør fokusere på at det er alt for mange som jobber med dette faget som ikke har peiling på hva de driver med hvor gjengangeren er manglende forretningsforståelse og erfaring og kunnskap til faget som det skal rekrutteres til.
Bemanningsbransjen preges av selgere.
HR-avdelingene preges av nyutdannede masterspirer.
Det sier seg selv at det går litt skeis, men det blir feil å tro at redningen ligger i verktøy når det til syvende og sist vil handle om brukeren …

Kultur og verdier overleveres fra menneske til menneske og er grunnpilarer for trivsel og stolthet, sentrale elementer i et arbeidsforhold men som oppleves som en indikator eller reseptor som ikke får være med på formelen. Når det er så mange forskere som skviser seg inn på dette feltet, så lurer jeg nesten på hvor det blir av biologene og kjemikerne.
Seriøst.

Jeg snakket med en dame før i dag, hun er på en liste som inneholder fire kandidater for en rolle som leder av et spennende selskap.
Jeg presenterer ikke flere enn tre og hun skulle ut.
Hun ble selvfølgelig overrasket, noe annet skulle tatt seg ut, men hun kom seg ned når jeg fortalte om vurderingene.
Det handler om å si det som det er.
Det handler om å være ærlig.
Det må du tåle når du er med i et rekrutteringsprosjekt, og de som stiller seg tvilende til noe av dette kan være mennesker som sliter litt med å være ærlig med seg selv.
Tenk på den.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s